Ulikhet som impuls for nye oppdagelser i dans: Å tøye både muskler og meninger gjennom mangfold i Danselaboratoriet

Abstract

I denne artikkelen har forfatterne fokus på hvordan ulikhet mellom mennesker kan fungere som en impuls som bidrar til meningsskaping, nye oppdagelser og transformasjon i improvisasjon i dans. Artikkelen tar utgangspunkt i Østerns avhandling ”Meaning-making in the Dance Laboratory. Exploring dance improvisation with differently bodied dancers” (2009). I artikkelen vever forfatterne sammen sine ulike stemmer. Tone Pernille Østerns perspektiv er som initiativtaker og tidligere koreograf-dansepedagog i Danselaboratoriet, mens Elen Øyens perspektiv er som danser i den samme gruppen. Øyen er danser og rullestolbruker. Hovedkonklusjonen i artikkelen er at gjennom å forstå ulikhet som en verdi og impuls til å møtes og skape i improvisasjon i dans, så kan deltakerne i gruppen gjennomgå kraftfulle transformative endringsprosesser når det gjelder synet på ”den andre”. Dette har en betydning som går langt ut over det konkrete, kunstneriske undervisningsrommet. ”Den andre” forstås i artikkelen som en konstruksjon som både muliggjør adskillelse og utestenging fra et fellesskap, men også som en mulighet til å forstå at ”den andre” ikke nødvendigvis er, eller skal være, som meg.