Tegnmakerens skrivelek: En a/r/tografisk studie av en fireårings tegnmaking i mulighetsrike verksteder
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v6i1.1939Abstract
Artikkelen er et kunnskapsbidrag til tidlig litterasitet studert gjennom a/r/tografisk metodologi, i utøverens (a = artist), utforskerens (r = researcher) og utdannerens (t = teacher) (heretter artografi) sammenvevde trippelperspektiv. Blikket er rettet mot en fireårings tegnmaking i verksteder som tilbyr et mangfold av skrivemedier. Videomaterialet viser jentas respons på spørsmål om hun kan skrive, og om hun da vil skrive navnet sitt eller noe annet, så lenge hun har lyst. Artografisk metodologi tillater utvikling av en rhizomatisk analysetekst basert på observasjon, videoopptak, forskernotater og foto. Teksten belyser at jentas tegnmaking er litterasitet preget av en lek med former som samspiller med hennes persepsjoner knyttet til verkstedmiljøenes affordances (Gibson, 1986). Denne skriveleken inneholder mer enn lek med bokstaver, tall og symboler som forberedelse til skriveferdighet. Ytterligere nærstudier av utvalgte grafemer i denne skriveleken, finner at de har narrative, hybride og estetiske trekk som røper jentas interkulturelle kontekst.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).