Edvard Munch and Plato – mutual philosophy of life?

Authors

DOI:

https://doi.org/10.7577/ar.4628

Abstract

In this article, I present an intellectual-historical perspective on Edvard Munch's art, based on the hypothesis that Munch was inspired by Plato's philosophy. The sources I use to give a coherent understanding of my hypothesis are Ravenberg's diary, Munch's book collection, his own texts, paintings and illustrations, and letters between Munch and others. Other researchers have previously mentioned Plato in connection with Munch's work, but inspiration from Plato is commonly unknown. The purpose is to highlight and provide a deeper insight into part of Munch's philosophical ideas. This applies to both his view of cosmos and man, and his view of art and the artist. Munch's expressionistic art expresses an essential reality behind the physical that he captures with his soul or inner eye.
 
Cover image © Nasjonalmuseet/ Børre Høstland. Edvard Munch (1919) Høstpløying

References

Ahlberg, Alf (1918). Platons ställning till diktkonsten. I: Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforskning Vol. 1-2 nr. 9 Universitetsforlaget.

Benesch, Otto (1963) «Edvard Munchs tro». I: (red. Ukjent) Årbok III Edvard Munch 100 år. Oslo Kommune Kunstsamlinger. Henta frå: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013006008

Dahl, Ottar (1994) Grunntrekk i historieforskningens metodelære. Universitetsforlaget 2. utg. 5.opplag.

Eggum, Arne (1987) Munch og fotografi. Gyldendal.

Eggum, Arne (1990). Edvard Munch: Livfrisen fra maleri til grafikk. J.M. Stenersen Forlag.

Flaatten, Hans Martin F. (2016) Edvard Munch: Høysommer i Hvitsten. Vestby kommune.

Fett, Harry (1920). Slegten – bidrag til en Christian Krogh -biografi. I: Kunst og Kultur. Vol. 8 Johan Griegs Forlag.

Goethe, Johann Wolfgang (1911) Faust: eit syrgjespel. Kristiania: Norli.

Grisebach, Eberhard (1909). «Brev til Edvard Munch. Datert 08.09.1909» MM K 2413, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_K2413.xhtml#ENo-MM_K2413-02

Grisebach, Eberhard (1912?) «Brev til Edvard Munch. Datert 08.12.[????]». MM K 2426, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_K2426.xhtml

Grisebach, Dr. phil. Eberhard (1913) Kulturphilosophische Arbeit der Gegenwart – Eine synthetische Darstellung ihrer besonderen Denkweisen. Druck von Thomas & Hubert. Abhandlung zur Erlangung der venia legend verfasst und der philosophischen Fakultät der Universität Jena.

Grisebach, Eberhard (1914?) «Brev til Munch Datert 08.04.[????]». MM K 2433. Munchmuseet. (Året er truleg 1914, basert på innhaldet og Eberhard Grisebach Brev til Munch MM K 2434, Munchmuseet. Datert 27.05.1914.) Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_K2433.xhtml

Grisebach, Lothar (red.) (2010) Ich bin den friedlichen Bürgern zu modern: Aus Eberhard Grisebachs Briefwechsel mit seinen Malerfreunden. Kirchner Museum Davos: Scheidegger & Spiess

Høifødt, Frank (2010). Kunsten, kvinnen og en ladd revolver: Edvard Munch anno 1900. Forlaget Press.

Linnestad, Bjørn og Flaatten, Hans Martin (2013) Ukens Munch-minner ep. 9. Henta frå: https://www.youtube.com/watch?v=R1AHZn0u7ok&t=41s

Munch, Edvard (1893) Skrik. Pastell på papp. Henta frå: https://foto.munchmuseet.no/fotoweb/archives/5013-Malerier/Arkiv/MM.M.00122b_20181121.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5013-Malerier%2F%3Fq%3Dskrik

Munch, Edvard (1893) Melankoli. Olje på lerret. Henta frå: https://foto.munchmuseet.no/fotoweb/archives/5013-Malerier/Arkiv/MM.M.00033_20200206.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5013-Malerier%2F%3Fq%3Dmelankoli

Munch, Edvard (1907-1908) «Sitat notatbok Warnemünde». I: Edvard Munch: mesterverker i Munch-museet Oslo. (red. Langaard, J & Revold, R.) Forlaget norsk kunstreproduksjon (Stenersen), utgitt 1963

Munch, Edvard (1908) «to vilde Heste» MM T 2784. Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_T2784.xhtml#ENo-MM_T2784-40

Munch, Edvard (1909). Illustrasjon til «Mennesket og dets sirkler» [fargestift]. Munchmuseet. MM.T.02547-a25 Henta frå: https://munch.emuseum.com/no/objects/7834/illustrasjon-til-mennesket-og-dets-tre-kraftcentrer?ctx=5c621b40-80ae-4e1d-96b0-b1e2ee811894&idx=0

Munch, Edvard (1909). Geniene: Ibsen, Nietzsche and Sokrates. [Olje på ugrundert lerret] MM.M.00917. Munchmuseet. Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.M.00917

Munch, Edvard (1909-1910) Skisse til «Geniene». [Fargestift Velinpapir, 180 × 256] MM.T.00146-11-recto. Munchmuseet. Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.T.00146-11-recto

Munch, Edvard (1910 Sannsynligvis) Vandring mot lyset. MM.M.00253 Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.M.00253

Munch, Edvard (1910) Menn som strekker seg mot solen. [Akvarell, Fargestift] MM.T.01740. Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.T.01740

Munch, Edvard (1911-1916). Solen [olje på lerret, 455x780]. Universitetets Auladekorasjoner i farger.

Munch, Edvard (1911/1925-27). Forskerne [olje på lerret]. MM.M.01091. Munchmuseet. Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.M.01091

Munch, Edvard (1913) "Mennesket og dets tre kraftcentrer" [fargestift] MM.T.02547-a29 I: Eggum, Arne (1990). Edvard Munch: Livfrisen fra maleri til grafikk. J.M. Stenersen Forlag. s. 20). Finst òg: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.T.02547-a29 og https://emunch.no/HYBRIDNo-MM_T2547.xhtml#ENo-MM_T2547-004-A25

Munch, Edvard (1914-1916). Stående naken mann med brutte lenker. [Skulpturutkast, Fargestift Velinpapir, 409 × 269 × 0,12 mm (h × b × t)] MM.T.00182-61-verso. Munchmuseet. Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.T.00182-61-verso

Munch, Edvard (1916-1920) Hestespann for plogen. [Olje på lerret] MM.M.00430 Henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.M.00430

Munch, Edvard (1919) Høstpløying. [Olje på lerret, 110,5x145,5]. Nasjonalgalleriet. Henta frå: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01863

Munch, Edvard (1923) Hestespann i snø. [Olje på lerret] MM.M.00368. henta frå: https://www.munchmuseet.no/objekt/MM.M.00368

Munch, Edvard (1927-1934?) «Skissebok» MM T 2748, Munchmuseet. Teksten er henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_T2748.xhtml#ENo-MM_T2748-050.

Munch, Edvard (1928-1930) «Notat». MM N 38, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0038.xhtml#ENo-MM_N0038-03

Munch, Edvard (1929) Pløyende Hester [Olje på treplate]. MM.M.00070. Munchmuseet. Henta frå: https://foto.munchmuseet.no/fotoweb/archives/5013-Malerier/Arkiv/MM.M.00070_20200102.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5013-Malerier%2F%3Fq%3Dpl%25C3%25B8yende%2520hester

Munch, Edvard (ca. 1930). Illustrasjon til håndskrevet tekst: "Min sjæl er som to vilde fugle" [Fargestift]. MM.T.02547-a33. Munchmuseet. Henta frå: http://emunch.drlinux.no/HYBRIDNo-MM_T2547.xhtml#ENo-MM_T2547-025-A33R

Munch, Edvard (1931-32) «Notatbok». MM T 2703 Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_T2703.xhtml#ENo-MM_T2703-22r

Munch, Edvard (1933-35) «Notatbok» MM N 56, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0056.xhtml#ENo-MM_N0056-00-01v

Munch, Edvard (1933-1940). «Notat», MM N 55, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0055.xhtml#ENo-MM_N0055-00-01v

Munch, Edvard (1934) «Brev til Sigurd Høst». MM N 3252, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N3252.xhtml#ENo-MM_N3252-03

Munch, Edvard (ikkje datert) «Brevutkast til Gustav Schiefler».MM N 2507, Munchmuseet. Henta frå: https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N2507.xhtml#ENo-MM_N2507-00-01v.

Munch, Edvard (1998 [1918]) Livs-frisen. Blomqvist Kunsthandel. Henta frå: https://www.nb.no/items/0246d82004f66b37538b0f3700d3a103?page=0&searchText=livs-frisen

Møller, Niels (1917) Græsk ånd i Danmark. I: Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri. Wahlström & Widstrand.

Nielsen, Trine O.B. (2023) Even in the Hardest Stone the Flame of Life Blazes. in Edvard Munch – Trembling Earth. (red. Tone Hansen, Olivier Meslay & Ortrud Westheider) Clark Art Institute MUNCH Museum Barberini. (s. 30-39).

Nome, Paul (2000) Kunst som "krystallisasjon": en studie i Edvard Munchs notater om hans tro, livssyn og kunstforståelse, relatert til hans bilder. Menighetsfakultetet VH. Avhandling.

Panofsky, E. (1972). Studies in Iconology: Humanistic Themes in Art of the Renaissance. Icon Editions.

Platon (2001) Samlede verker. Vidarforlagets kulturbibliotek.

Platon (1925) Sämtliche Werke in zwei Bänden. Deutch von Friedrich Schleiermacher.[o.fl.] Wien.

Ravensberg, Ludvig [LR 197, 377, 536, 537, 541, 547, 554]. Munchmuseets arkiv. [upublisert]

Stang, Ragna (1978). Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Forlaget av H. Aschehoug & co. (W. Nygaard).

Stenersen, Rolf E. (2012 [1945]). Edvard Munch – Nærbilde av et geni. Sem & Stenersen.

Svenæus, Gösta (1953). Idé och innehåll i Edvard Munchs konst. Gyldendal. Henta frå: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948128

Thiis, Jens (1933). Edvard Munch og hans samtid. Gyldendal.

Toft-Eriksen, Lars (2020) Based on a true story : rereading Rolf Stenersen's Image of Edvard Munch and the myth of genius [doktorgradsavhandling]. [Oslo] University of Oslo, Faculty of Humanities, Department of Philosophy, Classics, History and Art and Ideas.

Tøjner, Poul Erik (2000) Munch med egne ord. Forlaget Press.

To hester som pløyer

Downloads

Published

2024-10-23

How to Cite

Æsøy, K. O. (2024). Edvard Munch and Plato – mutual philosophy of life?. Nordic Journal of Art & Research, 13(1), 1–30. https://doi.org/10.7577/ar.4628

Issue

Vol. 13 No. 1 (2024)

Section

Articles, peer reviewed

License

Copyright (c) 2024 Knut Ove Æsøy

Creative Commons License

This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.

Authors who publish with this journal agree to the following terms:

  1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
  2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
  3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).