Subjectivation, togetherness, environment. Potentials of participatory art for Art Education for Sustainable Development (AESD)
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.v6i1.2166Sammendrag
Through a process-oriented analysis of the participatory art project The Hill this article explores the relevance of participatory art projects for the development of AESD – Art Education for Sustainable Development. Inspired by Felix Guattari’s Three Ecologies (2008) the analysis moves through three sub-studies delving into three different aspects of the project. Each sub-study adopts two overlapping analytical ‘lenses’: The lens of a contemporary art form (performance art, community art, and site-specific art) and the lens of a related theoretical concept (subjectivation, togetherness, environment). The aim is to propose art educational ideas and strategies that stimulate students to challenge the current political, economic and environmental situation. Central questions addressed by the article are: How can educators use contemporary artistic strategies to challenge essentialist and opportunistic self-understandings? What is the potential for participatory art forms to explore alternative and more sustainable conceptions of human subjectivity? How can art education work in favour of a sense of interconnectedness between the individual, the social and the environmental dimensions of being? In conclusion, the article proposes art education as a symbolic place for carrying out art-inspired experiments with how to live our lives in more sustainable ways.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.