Reinventing the Yggdrasil: Hilma af Klint and Political Aesthetics
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.v7i1.2629Sammendrag
The Yggdrasil, the holy tree of Norse mythology, is central to Hilma af Klint’s series of paintings from 1913/15: Tree of Knowledge. As with the Biblical Tree of Knowledge from Eden that is echoed in Christ’s cross, the Yggdrasil allows for the salvation of humanity in Norse mythology. During the nineteenth century, the Nordic National Romantic movement turned the Norse myth towards a politics of nationalism and nationhood. Taking as her point of departure these aestheticised nationalisms, af Klint’s abstraction redirects Nordic romanticism towards an alternative political aesthetic. Locating an intertwining of genders at the heart of the Yggdrasil tradition, her androgynous abstraction subverts the nationalist and patriarchal romanticism of the nineteenth century Yggdrasil.
Central to af Klint’s aesthetic subversion is the troubled history of theosophy’s engagement with Nordic myth. The Yggdrasil was revived in Helena Blavatsky's theosophy, and Rudolf Steiner constructed a theory of Aryanism in his readings of Nordic myth. Although af Klint was a keen student of theosophic eclecticism, using the discipline as a model for her stylistic hybrid combinations of esoteric, scientific, mythical, and modern motifs, her turn to the Yggdrasil should be read as constituting a distinct break from theosophic Nordism.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.