Splotting som erfaringsbasert verktøy for medvirkning og stedsforståelse ved byromsutforming
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.2586Emneord (Nøkkelord):
Landskapsarkitektur, sosialantropologi, metodeutviklingSammendrag
Når et sted skal utvikles, er kunnskap om lokalbefolkningens ønsker, innspill og behov avgjørende for både god planlegging og gjennomføring. I økende grad ser vi at kommunale myndigheter, planleggere, urbanister og arkitekter er opptatt av å få tak i folks stemmer utover den lovpålagte medvirkningen. Samtidig mangler viktige aktører både kompetanse og metoder for å kunne nyttiggjøre seg av medvirkningsinnspill. Hvordan kan folks personlige historier og refleksjoner bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for en stedsutviklingsprosess og hvordan får vi tak i folks mangfoldige erfaringer og meningsverden på en effektiv og ivaretagende måte? Vi har gjennom flere år med aksjonsforskning på barn og unges medvirkning i by- og stedsutviklingsprosesser, utviklet en kombinert tegneøvelse, dialogverktøy og læringsintervensjon vi kaller «splotting». Her tar vi utgangspunkt i det enkle spørsmålet: Hvor har du det godt? Metoden er testet og utviklet i samarbeid med blant andre lokal ungdom i Oslo og landskapsarkitektstudenter fra NMBU, og gir innsikt i steders betydning for de menneskene det angår uten bruk av forutbestemte kategorier og såkalte «forbildefeller». Splotting er spesielt egnet som verktøy i dialogbaserte medvirkningsprosesser innenfor by- og stedsutvikling med fokus på utforming av det offentlige rom som sosial arena, blant annet innenfor fag som arkitektur, design og sosialantropologi. Utfordringen har vært å sikre systematisk dokumentasjon og oversetting av folks refleksjoner til plantegning og formgivning. Metoden har slik store utviklingsmuligheter, og kan også brukes transdisiplinært i samarbeid med fagfelt som kunst og kultur, folkehelse og innenfor organisasjonsutvikling i offentlig sektor.
Referanser
Abebe, T. (2009). Multiple methods, complex dilemmas: negotiating socio-ethical spaces in participatory research with disadvantaged children. Children's Geographies, 7(4), 451-465. https://doi.org/10.1080/14733280903234519
Bauder, H. (2015). Possibilities of urban belonging. Antipode, 48(2), 252-71. https://doi.org/10.1111/anti.12174
Bernstein, J. H. (2015). Transdisciplinarity: A review of its origins, development, and current issues. Journal of Research Practice, 11(1), Article R1. http://jrp.icaap.org/index.php/jrp/article/view/510/412
Brattbakk, I., Hagen, A. L., Rosten M. R., Sæter, O., Osuldsen, J., Andersen, B., Thorstensen, E. & Bratseth, K. (2015). Hva nå, Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo. (Rapport 8/2015). Arbeidsforskningsinstituttet. https://doi.org/10.7577/afi/rapport/2015:8
Brattbakk, I., Andersen, B., Hagen A.L., Ruud, M.E., Ander, H.E., Breistrand, H., Skaaja, J. & Dalseide, A.M. (2017). På sporet av det nye Grønland: Sosiokulturell stedsanalyse av Grønland i Bydel Gamle Oslo. Rapport 4/2017, Arbeidsforskningsinstituttet. https://hdl.handle.net/20.500.12199/6503
Bygdås, A., Clegg, S. & Hagen, A.L. (Eds.) (2019). Media management and Digital transformation. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780429490187
Canter, D.V. & Craik, K.H. (1981) Environmental psychology. Journal of Environmental psychology 6(1),1-11. https://doi.org/10.1016/S0272-4944(81)80013-8
Cameron, K. S. & Spreitzer, G. M. (2012). The Oxford Handbook of Positive Organizational Scholarship. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780199734610.001.0001
Carr, S., Francis, M., Rivlin, L. G. & Stone, A.M. (1992). Needs in public space. In M. Carmona, & S. Tiesdell (Eds.), Urban Design Reader (pp. 230-240). Architectural Press.
Carrithers, M. (1992). Why Humans Have Cultures: Explaining Anthropology and Social Diversity. Oxford University Press.
Cole, M., John-Steiner, V., Scribner, S., & Souberman, E. (Eds.). (1978). Mind in society: The development of higher psychological processes. L. S. Vygotsky. Harvard University Press.
Cooperrider, D. L. & Whitney, D. (1999). Collaborating for Change: Appreciative Inquiry. Berrett-Koehler Publishers.
Cullen, G. (1961). Townscape. Architectural Press.
Devlin, K. & Nasar, J. L. (1989). The beauty and the beast: Some preliminary comparisons of "high" versus "popular" residentual architecture and public versus architect judgements of same. Journal of Environmental Psychology. 9, 333-344. https://doi.org/10.1016/S0272-4944(89)80013-1
Dewey, J. (1897). My pedagodic creed. School Journal, 54(3), 77-80.
Dosen, A.S. & Ostwald, M.J. (2013). Prospect and refuge theory: Constructing a critical definition for architecture and design. The International Journal of Design in Society. 6(1), 9-23. https://doi.org/10.18848/2325-1328/CGP/v06i01/38559
Dutton, J. E. & Ragins, B. R. (Eds.) (2007). Exploring Positive Relationships at Work. Lawrence Erlbaum.
Elwood, S., & Hawkins, H. (2017). Intradisciplinarity and visual politics. Annals of the American Association of Geographers, 107(1), 4-13. https://doi.org/10.1080/24694452.2016.1230413
Feld, S. & Keith B. (Eds.) (1996). Senses of Place. School of American Research Press.
Freire, P. (1993). The pedagogy of the oppressed. Continuum.
Gibson, W. & Brown, A. (2009). Working with Qualitative Data. SAGE. https://doi.org/10.4135/9780857029041
Gifford, R., Hine, D.W., Muller-Clem, W., Reynolds, D.J. & Shaw, K.T. (2000). Decoding modern architecture: A lens model approach for understanding the aesthetic differences of architects and laypersons. Environment and Behaviour, 32(2), 163-187. https://doi.org/10.1177/00139160021972487
Hagen, A.L. & Rudningen, G. (2012). Den første streken Materialitetens makt i et arkitektfirma, Norsk Antropologisk Tidsskrift, 23(3-4), 274-286. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2898-2012-03-04-07
Hagen A.L. & Skorpen G. S. (2016). Hjelp, jeg er på feltarbeid. Håndbok i etnografisk metode. Cappelen Damm Akademiske.
Hagen A.L., Brattbakk, I., Andersen, B., Dahlgren, K & Ascher, B. (2016). Ungdomstråkk. Ungdoms bruk av uterom, parker og plasser - forprosjekt. (FoU-resultat 1:2016). Arbeidsforskningsinstituttet.
Hagen, A.L. (2017). Ung involvering og stedstilhørighet (FoU-resultat 4:2017). Arbeidsforskningsinstituttet. https://48vlpl2642pa30ejq72t9ozh-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2017/10/Notat_Hagen.pdf
Hagen, A.L. & Tolstad, I.M. (2018). Aktiv, trygg og kreativ - sammen. Folkehelseoppdrag i nærmiljøet på Skullerud i Bydel Østensjø 2017-2021 (FoU-resultat 5:2018). Arbeidsforskningsinstituttet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6524/FoU_2018-05_Aktiv%2C%20trygg%20og%20kreativ_publ.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Hagen A.L., Dalseide A.M., & Lorenzen S.B (2019) "Ung på Lambertseter og Karlsrud»: Oppsummering av Ungdomstråkk på Lambertseter og Karlsrud skoler 7. mai 2019. Notat til høring av planprogram med VPOR for Lambertseter og Karlsrud 2019. Arbeidsforskningsinstituttet. https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13384624-1604491364/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Slik%20bygger%20vi%20Oslo/Plan-%20og%20bygningsetaten/Lambertseter-Karlsrud%20%E2%88%92%20Planarbeid/Rapport_ungdomsverksted_%28AFI%29.pdf
Hagen, A.L. & Osuldsen, J. (2021) Urban youth, narrative dialogues, and emotional imprints: How co-creating the 'splotting' methodology became a transformative journey into interdisciplinary collaboration. In M. Stender, C. Bech-Danielsen & , A.L. Hagen (red.). Architectural Anthropology - Exploring lived space (pp.135-148). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003094142-8-12
Hagen, A.L. & Andersen, B. (red.) (kommer november 2021) Ung medvirkning. Kreativitet og konflikter i planlegging. Cappelen Damm Akademisk.
Hagerhall, C. M. (2000). Clustering predictors of landscape preference in the traditional Swedish cultural landscape: prospect-refuge, mystery, age and management. Journal of Environmental Psychology, 20(1), 83-90. https://doi.org/10.1006/jevp.1999.0150
Hofstad, H (2012) Compact city development: High ideals and emerging practices. Refereed article No. 49, October, 2012. European Journal of Spatial Development. https://archive.nordregio.se/Global/EJSD/Refereed%20articles/refereed49.pdf
Hutt, G. K. (2007). Experiential learning spaces: Hermetic transformational leadership for psychological safety, consciousness development and math anxiety related inferiority complex depotentiation. [Unpublished doctoral dissertation], Case Western Reserve University, Cleveland, OH.
Ingold, T. (2007). Lines: A Brief History. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203961155
Ingold, T. (2011). Being Alive: Essays on Movement, Knowledge and Description. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203818336
James, W. (1890). The principles of psychology (2 vols.). Henry Holt. https://doi.org/10.1037/10538-000
James, W. (1912). Essays in radical empiricism. Longmans, Green.
Kaplan, S. & Kaplan, R. (2009) Creating a larger role for environmental psychology: The Reasonable Person Model as an integrative framework. Journal of Environmental Psycholog, 29(3), 329-339. https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2008.10.005
Knight, L., McArdle, F., Cumming, T., Bone, J., Li, L., Peterken, C., & Ridgeway, A. (2015). Intergenerational collaborative drawing: A research method for researching with/about young children. Australasian Journal of Early Childhood, 40(4), 21-29. https://doi.org/10.1177/183693911504000404
Knight, L., Zollo, L., McArdle, F., Cumming, T., Bone, J., Ridgway, A. P., & Li, L. (2016). Drawing out critical thinking: testing the methodological value of draweing collaboratively. European Early Childhood Education Research Journal, 24(2), 321-337. https://doi.org/10.1080/1350293X.2016.1143270
Kolb, D. (1984). Experiential learning: Experience as a source of learning and development. Prentice Hall. https://doi.org/10.1177/1046878108325713
Kolb, A.Y. & Kolb, D.A. (2009). The learning way: Meta-cognitive aspects of experiential learning. Simulation & Gaming, 40(3), 297-327. https://doi.org/10.1177/1046878108325713
Lempert, M. (2014). Uneventful ethics. Comment on Laidlaw, James. 2014. The Subject of Virtue: An anthropology of ethics and freedom. Cambridge: Cambridge University Press. Hau: Journal of Ethnographic Theory, 4(1), 465-472. https://doi.org/10.14318/hau4.1.029
Ludema, J. D., Cooperrider, D. L. & Barrett, F. J. (2006). Appreciative Inquiry: the Power of the Unconditional Positive Question. In P. Reason & H. Bradbury (Eds.) Handbook of Action Research (pp.155-165). Sage Publications.
Lynch, K. (1960). The Image of the City. MIT Press.
Malinowski, B. (1932). Argonauts of the Western Pacific. Georg Routledge & Sons. (Opprinnelig utgitt 1922)
Maturana, H. (1980) The biology of cognition. In H. Maturana & F. Varela (Eds.), Autopoiesis and cognition (pp. 5-58). D. Reidel. (Opprinnelig utgitt 1970) https://doi.org/10.1007/978-94-009-8947-4_1
McGregor, S. L. T. (2015). The Nicolescuian and Zurich approaches to transdisciplinarity. Integral Leadership Review, 15(2). http://integralleadershipreview.com/13135-616-the-nicolescuian-and-zurich-approaches-to-transdisciplinarity/
McNiff, S. (2008). Arts-Based Research. In J. G. Knowles, & A. L. Cole, Handbook of the Arts in Qualitative Research: Perspectives, Methodologies, Examples, and Issues (pp. 29-40). Sage. https://doi.org/10.4135/9781452226545.n3
Merleau-Ponty, M. (2012). The Phenomenology of Perception. Routledge. (Opprinnelig utgitt 1945) https://doi.org/10.4324/9780203720714
Molden, D. C., & Dweck, C. S. (2006). Finding "meaning" in Psychology: A lay theories approach to self-regulation, social perception and social development. American Psychologist, 61(3), 192-203. https://doi.org/10.1037/0003-066X.61.3.192
Montuori, A. (2008). Foreword: Transdisciplinarity. In B. Nicolescu (Ed.), Transdisciplinarity: Theory and practice (pp. ix-xvii). Hampton.
Munthe-Kaas, P., & Hoffmann, B. (2016). Democratic design experiments in urban planning - navigational practices and compositionist design. CoDesign, 13(4), 287-301. https://doi.org/10.1080/15710882.2016.1233284
Møystad, O. (2012). The spirit of place in a multicultural society. Architecture Norway, An Online Review of Architecture by Arkitektur N. https://architecturenorway.no/questions/identity/moystad-on-cns/
Nasar, J. L. (1986). Symbolic meanings of house styles. Environment and Behavior. 21(3), 235-257. https://doi.org/10.1177/0013916589213001
Nasar, J. L. (1994). Urban design aesthetics: the evaluative qualities of building exteriors. Environment and Behavior, 26(3), 377-401. https://doi.org/10.1177/001391659402600305
Norberg-Schulz, C. (1988). The Concept of Place. In C. Nordberg-Schulz. Architecture: Meaning and Place. Selected Essays (pp. 27-38). Rizzoli. (Opprinnelig utgitt 1969)
Norberg-Schulz, C. (1980). Genius Loci: Towards a phenomenology of architecture. Rizzoli.
Peirce, C.S. (1992). How To Make Our Ideas Clear. In N. Houser & C. Kloesel (Eds.) The Essential Peirce, (Vol.1, pp. 124-141). Indiana University Press. (Opprinnelig utgitt 1878) https://doi.org/10.2307/j.ctvpwhg1z.13
Piaget, J. (1972). The epistemology of interdisciplinary relationships. In Centre for Educational Research and Innovation (CERI), Interdisciplinarity: Problems of teaching and research in universities (pp. 127-139). Organisation for Economic Cooperation and Development.
Punch, S. (2002). Research with children: the same or different from research with adults? Childhood, 9(3), 321-341. https://doi.org/10.1177/0907568202009003045
Purcell, A. T. & Nasar, J. L. (1992). Experiencing other people's houses: A model of similarity and differences in environmental experience. Journal of Environmental Psychology, 12(3), 199-211. https://doi.org/10.1016/S0272-4944(05)80135-5
Ricouer, P. (1991). Narrative identity. Philosophy Today, 35(1), 73-81. https://doi.org/10.5840/philtoday199135136
Rogers, C. R. (1951). Client-centered therapy: Its current practice, implications and theory. Constable.
Rogers, C. R. (1964). Toward a modern approach to values: The valuing process in the mature person. Journal of Abnormal and Social Psychology, 63(2), 160-167. https://doi.org/10.1037/h0046419
Rosten, M. G. (2015) «Nest siste stasjon, linje 2» - Sted, tilhørighet og unge voksne i Groruddalen. [Doktoravhandling], Sosialantropologisk institutt, det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Ruud, M.E., Brattbakk, I., Røe, P.G. & Vestby, G.M. (2007). Sosiokulturelle stedsanalyser. Veileder. Akershus fylkeskommune, Husbanken, KRD, MD, NIBR.
Røe, P.G. (2014). Analysing Place and Place-making: Urbanization in Suburban Oslo. International Journal of Urban and Regional Research, 38(2 March), 498-515. https.//doi.org/10.1111/1468-2427.12113 https://doi.org/10.1111/1468-2427.12113
Røe, P.G. & Vestby, G.M. (2012). Sosiokulturelle stedsanalyser: Teorigrunnlag og metodologi. I A. Førde, B. Kramvig, N. Gunnerud Berg & B. Dale (red.) Å finne sted. Metodologiske perspektiver i stedsanalyser. (pp. 43-62). Akademika forlag.
Sanders, E.B.-N. & Stappers, P.J. (2008). Co-creation and the new landscapes of design. CoDesign, 4(1): 5-18. https://doi.org/10.1080/15710880701875068
Sanders, E.B.-N. & Stappers, P.J. (2013) Convival Toolbox: Generative Research for the front-end of design. BIS Publishers.
Segalàs, J., & Tejedor, G. (2013, September). Transdisciplinarity: A must for sustainable education. Keynote address at the 41st SEFI Conference, Leuven, Belgium. http://www.sefi.be/conference-2013/images/keynote_segalas.pdf
Stamps, A. E. (1994). Formal and non-formal stimulus factors in environmental preference. Perceptual and Motor Skills, 79(1), 3-9. https://doi.org/10.2466/pms.1994.79.1.3
Stamps, A. E. (1995). Stimulus and respondent factors in environmental preference. Perceptual and Motor Skills, 80(2), 668-670. https://doi.org/10.2466/pms.1995.80.2.668
Stamps, A. E. (1996). People and places: variance components of environmental preferences. Perceptual and Motor Skills, 82(1), 323-334. https://doi.org/10.2466/pms.1996.82.1.323
Stamps, A.E. & Nasar, J.E. (1997). Design review and public preferences: Effects of geographical location, public consensus, sensation seeking, and architectural styles. Journal of Environmental Psychology, 17(1),11-32. https://doi.org/10.1006/jevp.1996.0036
Tamari, T. (2016). The Phenomenology of Architecture: A Short Introduction to Juhani Pallasmaa. Body & Society, 23(1), 91-95. https://doi.org/10.1177/1357034X16676540
Thorstensen, E., Brattbakk, I. & Hagen, A.L. (2021). Images of Place, Secularity and Gentrification: On Urban Religious Belonging in an Inner City Neighbourhood in Oslo. Secularism and Nonreligion, 10(3), 1-16. https://doi.org/10.5334/snr.144
Tolstad, I., Hagen, A.L., & Andersen, B. (2017). The amplifier effect: Youth co-creating urban spaces of belonging through art, architecture and anthropology. In S. Bastien & H. Holmarsdottir (Eds.) Youth as architects of change: global efforts to advance youth-driven innovation for social change. (pp. 215-242). Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-319-66275-6_9
Tolstad, I.M. & Hagen, A.L. (2019). Conflicting centers of attention: Managing tensions between industry and creativity in a Norwegian film talent development program. Paper presentert på Nordic Conference on Cultural Policy Research, Bitfrost, Island. 28-30. august 2019.
Tsoukas, H. (2009). A dialogical approach to the creation of new knowledge in organizations. Organization Science, 20(6), 941-957. https://doi.org/10.1287/orsc.1090.0435
Vestby, N. (2015). I crossed the line. InFormation. Nordic Journal of Art and Research, 4(2), 1-22. https://doi.org/10.7577/if.v4i2.1546
Vestby, G.M., Brattbakk, I. & Norvoll, R. (2017). Lytt til seniorene! Utføring av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn. (Samarbeidsrapport NIBR/AFI 2017). By- og regionforskningsinstituttet NIBR - Høgskolen i Oslo og Akershus. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5693
Wickson, F., Carew, A.L. & Russell, A.W. (2006). Transdisciplinary research: characteristics, quandaries and quality. Futures, 38(9), 1046-1059. https://doi.org/10.1016/j.futures.2006.02.011
Østerberg, D. (1994). Innledning. I M. Merleau-Ponty. Kroppens fenomenologi, (V-XII). Pax forlag.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Aina Landsverk Hagen, Jenny B. Osuldsen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).