Makerspace – Flipped classroom og skapende prosesser: - En situasjonsstudie fra UH-sektoren

Peter Haakonsen; Gitte Skjønneberg

doi:10.7577/formakademisk.3875

Makerspace – Flipped classroom og skapende prosesser

- En situasjonsstudie fra UH-sektoren

Forfattere

Peter Haakonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Gitte Skjønneberg OsloMet - storbyuniversitetet

DOI:

https://doi.org/10.7577/formakademisk.3875

Sammendrag

OsloMet Makerspace ble i 2019 introdusert i Faglærerutdanningen i design, kunst og håndverk ved Institutt for estetiske fag (EST) ved OsloMet som del av et utviklingsprosjekt. Makerspace ble her prøvd ut i undervisning på tredje studieår, og den teoretiske opplæringen tilbudt som flipped classroom. Sentrale premisser var studentaktiv undervisning og at emneplanens læringsutbyttebeskrivelser ble ivaretatt. Aktuelle læringsutbyttebeskrivelser sorteres i artikkelen under skapende prosesser, og diskuteres ut fra gjennomført- og erfart læreplannivå. Basert på observasjon, studentevalueringer og evaluerende samtale, framkommer det at gjennomføringen på et makerspace går raskt og produktene blir presise, noe som igjen gir produktene et profesjonelt uttrykk. Studien indikerer at makerspaces åpner opp for nye måter å ivareta læringsutbyttebeskrivelsene på. Det er samtidig relevant med kritisk refleksjon over kjennetegn på kvalitet på produktene når en ser forbi fascinasjonen studentene uttrykker over produktenes profesjonelle preg.

Nedlastinger

Publisert

2020-12-31

Hvordan referere

Haakonsen, P., & Skjønneberg, G. (2020). Makerspace – Flipped classroom og skapende prosesser: - En situasjonsstudie fra UH-sektoren . FormAkademisk, 13(6). https://doi.org/10.7577/formakademisk.3875

Last ned referanse

Utgave

Vol 13 Nr. 6 (2020): Utdanning for ny praksis - teknologi, design og bærekraft på tvers I. Temanummer

Seksjon

Artikler

Lisens

Opphavsrett 2020 Peter Haakonsen, Gitte Skjønneberg, Laila Belinda Fauske

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.

Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).