Crafting Collections between Vernacular and Institutional Practice
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.4199Emneord (Nøkkelord):
Craft theory, crafting, heritage, performance, collection managementSammendrag
This paper is based on ethnographic fieldwork and applies theories of crafting and performance to explore how living heritage practices are rethought, reframed, and refashioned when traditional dress and individual garments are moved, reorganized, and transformed into a collection following rationales derived from both family tradition and museum standards. By following one woman’s emerging collections, the study sheds light on ways of materializing relationships and shaping curatorial agency through acts of crafting. The study aims to show how deeper understanding of vernacular crafting of collections may inform institutional curatorial practice and heritage-making.
Referanser
Adamson, G. (2007). Thinking through Craft. Berg. https://doi.org/10.5040/9781350036062
Almevik, G. (ed) (2017). Hantverksvetenskap. Hantverkslaboratoriet, Göteborgs universitet.
Bergman, I. (2005). När den första sverigedräkten lanserades i Falun: Om Märta Jörgensen och Svenska kvinnliga nationaldräktsföreningen. In J. Raihle & E. Ståhl. Dalarnas hembygdsbok. (No. 75), (pp. 195-204). Dalarnas fornminnes- och hembygdsförbund
Bronner, S. (2018) The Practice of Folklore. Smithsonian Institution Press. https://doi.org/10.14325/mississippi/9781496822628.001.0001
Cashman, R., Mould, T., & Shukla, P. (2011). The Individual and Tradition. Indiana University Press.
Centergran, U. (1996). Bygdedräkter, bruk och brukare. [Doctoral thesis]. University of Gothenburg http://hdl.handle.net/2077/17382
Dissanayake, E. (1995). The Pleasure and Meaning of Making. In American Craft, 55(2): 40-45. https://www.craftcouncil.org/sites/default/files/2018-10/The-Pleasure-and-Meaning-of-Making.pdf
Eldvik, B. (2014). Möte med mode: Folkliga kläder 1750-1900 i Nordiska museet. Nordiska museets förlag.
Eldvik, B. (2002). Dräkten som kulturarv. In C. Hammarlund-Larsson, B. Larsson & A. Rosengren. Åter till Sollerön: om kulturarv, folk och landsbygd (pp. 43-70). Nordiska museet
Glassie, H. (1999). Material Culture. Indiana University Press.
Gradén, L. (2014). FashioNordic: Folk Costume as Performance of Genealogy and Place. Journal of Folklore Research. 51(3), 337-388. https://doi.org/10.2979/jfolkrese.51.3.337
Gradén, L. (2003). On Parade: Making Heritage in Lindsborg, Kansas. (Studia Multiethnica 15). [Stockholm: ACTA Upsaliensia. Diss.] http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-127634
Haugen, B. S. (2015), Virkningsfulle tekstiler i østnorske bønders draktpraksiser på 1700-tallet, [PhD Thesis, Universitety of Oslo].
Haugen, B. S. & Pedersen, K-A. (eds.) (2006). Norsk bunadleksikon: alle norske bunader og samiske folkedrakter. Damm.
Kirshenblatt-Gimblett, B. (2000). Performing Knowledge. Mångkulturellt centrum.
Kirshenblatt-Gimblett, B. (1998). Destination Culture: Tourism, Museums, and Heritage. University of California Press.
Liby, H. (2018). Dräkternas Hälsingland: Mode-tradition-tolkningar. Gästrike-Hälsinge hembygdsförbund.
Liby, H. (1997). Kläderna gör upplänningen: Folkligt mode-tradition och trender. Upplandsmuseet.
Lönnqvist, B. (1991). Folkkulturens skepnader: Till folkdräktens genealogi. Schildt.
Schechner, R. & Brady, S. (2012). Performance studies: an introduction. (3rd ed). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203715345
Schechner, R. (2006). Performance Theory. (Rev. and expanded ed.) Routledge
Sennett, R. (2008) The Craftsman. Yale University Press.
Shukla, P. (2015). Costume: Performing Identities through Dress. Indiana University Press.
Smith, L. (2006). Uses of Heritage. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203602263
Veiteberg, J. (2005). Craft in Transition. Bergen National Academy of the Arts.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Lizette Graden
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
