Digital teknologi i kunst og håndverksundervisning
– en lærerrolle i endring
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5518Emneord (Nøkkelord):
kunst og håndverk, fagdidaktikk, digital kompetanse, lærerrollen, kunstig intelligensSammendrag
I 2017 ble det utarbeidet et rammeverk for lærerens profesjonsfaglig digitale kompetanse (PfDK) for å skape en felles forståelse av hva som ble forventet av lærere i digitale omgivelser og for å øke lærerens digitale kompetanse. I rammeverket nevnes det fire roller som læreren skal kunne variere mellom; formidler, veileder, deltaker og retningsgiver. I denne artikkelen bruker jeg a/r/tografisk metode for å se nærmere på hva disse rollene innebærer for kunst og håndverkslæreren. Bakgrunnen for undersøkelsen er en forståelse av at det oppstår utfordringer for læreren i kunst og håndverk som ikke oppstår i samme grad i andre fag. Det skyldes både dualiteten ved det digitales materialitet, fagets egenart som kreativt og skapende fag og lærerens balanse mellom å være sammen med og å stå foran elevene. Jeg ville derfor bruke de fire rollene fra rammeverket som analyseverktøy til å undersøke hva de ulike rollene betydde for et prosjekt i en første klasse, hvor digital teknologi var omdreiningspunktet. Dette gjør jeg med blikk på hva de ulike rollene satte i gang, og hvilke utfordringer de synliggjorde for kunst og håndverkslærerens rolle i digitale omgivelser.
Referanser
Ball, S.J. & Grimaldi, E. (2022). Neoliberal education and the neoliberal digital classroom. Learning, Media and Technology, 47(2), 288-302. https://doi.org/10.1080/17439884.2021.1963980
Bergman, S. (2022). Kopiering og deling i faget Kunst og håndverk [Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/3026909
Bergviken-Rensfeldt, A. & Player-Koro, C. (2020). “Back to the future”: Socio-technical imaginaries in 50 years of school digitalization curriculum reforms. Seminar.net. 16(2):20. https://doi.org/10.7577/seminar.4048
Blaker, V. (2021). Samtaler om samtidskunst. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. https://kunstkultursenteret.no/wp-content/uploads/2015/01/Samtale-om-samtidskunst-endelig-versjon-2021.pdf
Blikstad-Balas, M. (2023). ICT in the Classroom – Didactical Challenges for Practitioners and Researchers. I F. Ligozat, K. Klette & J.Almqvist (Red.). Didactics in a Changing World European Perspectives on Teaching, Learning and the Curriculum (s. 217–235). Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-031-20810-2_13
Carlson, M. & Schmidt, U. (2012). Pulse on pulse: modulation and signification in Rafael Lozano-Hemmer's Pulse Room. Journal of Aesthetics & Culture, 4(1), 18152. https://doi.org/10.3402/jac.v4i0.18152
Long, D. and Magerko, B. (2020). What is AI Literacy? Competencies and Design Considerations. In Proceedings of the 2020 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems (CHI '20). Association for Computing Machinery, New York, NY, USA, 1–16. https://doi.org/10.1145/3313831.3376727
Elmies-Vestergren, A. (2023). Nettbrett i kunst og håndverk – et didaktisk utforskende prosjekt i en førsteklasse, inspirert og utfordret av digital samtidskunst. FormAkademisk, 16(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5207
Fossheim, H. J. (2015, 17. juni). Samtykke. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/personvern/samtykke/
Harris, J., & Koehler, M. & Mishra, P. (2009). What Is Technological Pedagogical Content Knowledge? Contemporary Issues in Technology and Teacher Education, 9(1), 60-70.
Irwin, R. L. (2013). Becoming A/r/tography. Studies in Art Education, 54(3), 198–215.. https://doi.org/10.1080/00393541.2013.11518894
Kelentrić, M., Helleland, K. & Arstorp, A. (2017). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Utdanningsdirektoratet: Senteret for IKT i utdanning. https://www.udir.no/contentassets/081d3aef2e4747b096387aba163691e4/pfdkrammeverk-2018.pdf
Klungland, M. (2022). Materiell-kollektiv praksis som pedagogisk tilnærming for kunst og håndverk. I L. Skregelid, & K. Nødvedt Knudsen (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge (s. 95–116). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch4
Klungland, M. (2023). Romtidmaterialisering og subjektivering: Kunst- og håndverksdidaktikk under posthumane betingelser. FormAkademisk, 16(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.4799
Kunnskapsdepartementet. (2017). 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Kunnskapsdepartementet. (2019a). Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/framtid-fornyelse-og-digitalisering/id2568347/
Kunnskapsdepartementet. (2019b). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/khv01-02/om-faget/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob
Leonardi, P. M. (2010). Digital materiality how artifacts without matter matter. First Monday, 15(6). https://doi.org/10.5210/fm.v15i6.3036
Livingstone, S., Mascheroni, G. & Staksrud, E. (2018). European research on children’s internet use: Assessing the past and anticipating the future. New media & society, 20(3), 1103-1122. https://doi.org/10.1177/1461444816685930
Livingstone, S., Mascheroni, G. & Stoilova, M. (2021). The outcomes of gaining digital skills for young people’s lives and wellbeing: A systematic evidence review. New media & society, 25(5). https://doi.org/10.1177/14614448211043189
McGarr, O., Mifsud, L. & Rubio, J.C.C. (2021). Digital competence in teacher education: comparing national policies in Norway, Ireland and Spain. Learning, Media and Technology, 46(4), 483-497. https://doi.org/10.1080/17439884.2021.1913182
Pink, S. & Morgan, J. (2013). Short-term ethnography: Intense routes to knowing. Symbolic Interaction, 36(3), 351–361. https://doi.org/10.1002/symb.66
Sikt. (2021). Forsking på sårbare grupper. https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/personvernhandbok-forskning/forskning-pa-sarbare-grupper
Springgay, S., Irwin, R.L., Kind, S.W. (2005). A/r/tography as Living Inquiry Through Art and Text. Qualitative Inquiry, 11(6), 897–912. https://doi.org/10.1177/1077800405280696
Triggs, V., Irwin, R.L. & Leggo, C. (2014). Walking art: Sustaining ourselves as arts educators. Visual Inquiry, 3(1), 21–34. https://doi.org/10.1386/vi.3.1.21_1
Unesco. (2023). World Teachers’ Day: UNESCO sounds the alarm on the global teacher shortage crisis. https://www.unesco.org/en/articles/world-teachers-day-unesco-sounds-alarm-global-teacher-shortage-crisis
Utdanningsdirektoratet. (2022). Utdanningsspeilet 2022. https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/den-digitale-tilstanden-i-skole-og-barnehage/
Utdanningsdirektoratet. (2023). Informasjon. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). https://gsi.udir.no/informasjon/
Utdanningsdirektoratet. (2024). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/
Utdanningsforbundet. (2022). Kart: Her mangler lærerne. https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/larerutdannede-larere-til-alle-elever/kart-her-mangler-larerne/
Whitelaw, M. (2011, 10. april). After the screen. Array aesthetics and transmateriality. The Teening Void. http://teemingvoid.blogspot.com/2011/04/after-screen-array-aesthetics-and.html
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Anne Elmies-Vestergren
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
