https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/issue/feed 2019-02-16T15:57:41+01:00 Marlene Persson marlene.persson@oslomet.no Open Journal Systems <p>Tidsskrift for ungdomsforskning blir fra og med 2019 gitt ut på Universitetsforlaget som Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning.&nbsp;</p> https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3212 2019-02-16T15:57:41+01:00 Redaktør Viggo Vestel viggo.vestel@oslomet.no

<p>Hele nummeret</p>

2019-02-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Redaktør Viggo Vestel https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3211 2019-02-11T15:55:27+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@oslomet.no

<p>Forfatteromtaler</p>

2019-02-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Viggo Vestel https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3210 2019-02-11T15:55:26+01:00 Rachel Jakhelln rachel.jakhelln@uit.no Tonje Fjogstad Langnes tofla@oslomet.no Hanne Sæthren Mostafa ha-mosta@online.no Kristin Walseth kriwa@oslomet.no

<p>Bokmeldinger</p>

2019-02-11T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2019 Rachel Jakhelln, Tonje Fjogstad Langnes, Hanne Sæthren Mostafa, Kristin Walseth https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3173 2019-01-31T15:53:20+01:00 Marianne Hovet Steig marianne.steig@uia.com Siren Mathisen Nodeland siren.nodeland@hotmail.com Eirik Abildsnes eirik.abildsnes@kristiansand.kommune.no

<p>Denne artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med ungdom som har stått<br>utenfor videregående opplæring, og deres erfaringer med nå å være i gang<br>igjen. Formålet med studien var å få kunnskap om hva ungdommene vektla<br>som betydningsfullt for å gjenoppta utdanning og arbeid. Vi gjennomførte to<br>fokusgruppeintervjuer med til sammen 15 ungdommer. I presentasjon av<br>funnene har vi vektlagt å få frem ungdommenes stemmer. Selvbestemte valg,<br>opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent, støtte og tilrettelegging fra<br>betydningsfulle andre var viktige elementer for at ungdommene gjenopptok<br>videregående opplæring.</p>

2019-01-30T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2019 Marianne Hovet Steig, Universitetslektor, Siren Mathisen Nodeland, Eirik Abildsnes, Assisterende kommuneoverlege og forsknin https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3168 2019-02-11T15:55:27+01:00 Ola Melbye Pettersen ola.melbye.pettersen@gmail.com Mira Aaboen Sletten masle@oslomet.no

<p>Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt (SSB 2017a). Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp (Ljunggren 2017). Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opp-levelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».</p>

2019-01-30T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Ola Melbye Pettersen, sosionom, spesialkonsulent, Mira Aaboen Sletten, forsker II https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3164 2019-01-29T15:53:06+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@oslomet.no

<p>Hele nummeret</p>

2019-01-29T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Viggo Vestel, forsker II https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3163 2019-01-29T15:53:07+01:00 Kristinn Hegna kristinn.hegna@iped.uio.no Guro Ødegård guro.odegard@oslomet.no Idunn Seland idunn.seland@oslomet.no

<p>Dette temanummeret i Tidsskrift for ungdomsforskning om ungdoms læring,<br>sosialisering, mobilisering og deltakelse i demokratiet er skrevet i en tid med<br>sterke ungdomsstemmer, antidemokratiske strømninger, og bekymringer for<br>demokratiets forvitring. Artiklene i dette temanummeret bygger på data fra<br>ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study), gjennomført<br>blant skoleelever mellom 14 og 15 år. I denne artikkelen beskrives hva vi<br>legger i begrepene citizenship og citizenship education, og viktige perspektiver<br>og resultater fra artiklene oppsummeres. Hvilken betydning har kunnskap<br>om demokrati og hva er viktige sosialiseringsprosesser for et aktivt medborgerskap<br>blant unge?<br>Et sentralt utgangspunkt for artiklene er at utdanning til medborgerskap<br>og demokratisk forståelse ikke kan begrense seg til kvalifisering, men at et<br>mer praksisorientert syn på medborgerskap må ligge til grunn. Studien bidrar<br>til kunnskap om medborger-sosialiserende prosesser som finner sted både i<br>og utenfor skolen. Disse kan bidra til danningen av en annen type medborgerskapsrolle,<br>og gir ungdom mulighet til å utøve medborgerskap i praksis før de<br>når myndighetsalder og får stemmerett.</p>

2019-01-29T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Kristinn Hegna, førsteamanuensis/forsker II, Guro Ødegård, forsker II, Idunn Seland, forsker II https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3162 2019-01-30T15:53:24+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@oslomet.no

<p>Undertegnede har vært ansvarlig redaktør siden 2012. Det er derfor med et visst vemod at jeg sier takk for meg, og overlater vervet til de nye ansvarlige redaktørene, Anders Bakken og Ingrid Smette.</p>

2019-01-29T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Viggo Vestel, forsker II https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3153 2019-01-28T15:53:04+01:00 Steen Beck steen.beck@sdu.dk

<p>Den norske netdrama-serie SKAM har fejret store triumfer i hjemlandet Norge og de øvrige skandinaviske lande. Med udgangspunkt i en socio-eksistentiel tilgang, som forener sociologiens interesse for samfundsmæssige vilkår og processer med en eksistentialistisk tilgang til unges dannelses-processer, vises det i artiklen, at serien på nuanceret vis behandler spørgs-målet om social integration og personlig afklaring i relationen mellem individ og gruppe. Via en fiktionsanalytisk genreanalyse påvises det yder-ligere, at SKAM fortæller historien om ungdomslivets genvordigheder på en optimistisk måde, som har tydelige rødder i den europæiske dannelses-roman.</p>

2019-01-28T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2019 Steen Beck, lektor, mag. art https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3152 2019-01-28T15:53:03+01:00 Anne Tjønndal anne.tjonndal@nord.no

<p>Skateboard har stått på utsiden av den organiserte idretten siden 70-tallet. Dette er nå i endring, og skateboard er i ferd med å bli en del av den organiserte ungdomsidretten. De strukturelle endringsprosessene dette inne-bærer gjør skateboard til en særskilt interessant arena for å studere inno-vasjon med henblikk på å styrke sosial inkludering i norsk idrett. Artikkelen er basert på et feltarbeid av aktivitetstilbudet Jenteskate i en skateboard-klubb og er en empirisk undersøkelse av dette inkluderingstiltaket for jenter. Artikkelen presenter empiri som viser hvilke forhold som gjør Jenteskate til et innovativt alternativ til annen organisert ungdomsidrett for deltakerne.</p>

2019-01-28T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Anne Tjønndal, førsteamanuensis https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3151 2019-01-29T15:53:07+01:00 Anders Bakken abakk@oslomet.no Mira Aaboen Sletten mira.sletten@oslomet.no Ingunn Marie Eriksen imer@oslomet.no

<p>Artikkelen undersøker hvor mange ungdommer som opplever prestasjons-press på ulike områder og hvor mange som har problemer med å takle presset de står overfor. Et viktig funn er den store variasjonen som finnes mellom ungdom. Et mindretall opplever press på mange områder og rundt en av ti har betydelige problemer med å takle press i hverdagen. Jenter er mer utsatt for press enn gutter og flere jenter enn gutter har problemer med å takle høyt press. Sammenhengen mellom hvor mye press ungdom opplever og problemer med å takle press er aller sterkest blant de som bruker mye tid på sosiale medier. Funnene i artikkelen, som er basert på ungdataundersøkelser gjen-nomført over hele landet (N=159 520), bidrar til å nyansere forestillingen om en ungdomsgenerasjon der flertallet er utsatt for et massivt press og som ikke har den nødvendige kapasiteten til å håndtere presset de er utsatt for.</p>

2019-01-28T00:00:00+01:00 Opphavsrett 2018 Anders Bakken, forsker II, Mira Aaboen Sletten, forsker II, Ingunn Marie Eriksen, forsker II https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3012 2018-12-11T13:52:35+01:00 Viggo Vestel viggo.vestel@oslomet.no

<p>Fra redaktøren</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Viggo Vestel https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3011 2018-12-11T13:52:35+01:00 Kristinn Hegna kristinn.hegna@iped.uio.no

<p>Innhold</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Kristinn Hegna https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3008 2018-12-11T13:52:39+01:00 Kristinn Hegna kristinn.hegna@iped.uio.no

<p>Oppsummering</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Kristinn Hegna https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3006 2018-12-11T13:52:43+01:00 Lihong Huang lihong.huang@oslomet.no Jens Bruun jebr@edu.au.dk Jonas Lieberkind lieberkind@edu.au.dk Cecilia Arensmeier cecilia.arensmeier@oru.se

<p>Ungdoms syn på sin samtid og sin framtid gir oss informasjon om deres bilde<br>av samfunnet, og i denne artikkelen beskrives14-åringers oppfatninger gjennom<br>ICCS-studien fra Danmark, Norge og Sverige. På en side beskriver<br>artikkelen de unges institusjonelle tillit og mellom-menneskelige tillit, og på<br>en annen side beskrives deres oppfatning av framtiden og dens utfordringer<br>og problemer, både når det gjelder samfunnets framtid i Europa og verden,<br>og egne framtidsutsikter til arbeid og andre muligheter. Framstillingen er<br>først og fremst beskrivende, og vi undersøker både i hvilken grad de<br>skandinaviske ungdommene skiller seg fra ungdommer i andre deler av<br>verden, og om det er likheter og forskjeller mellom skandinaviske land. Ved å<br>sammenligne med tidligere undersøkelsesresultater ser vi dessuten på utviklingen<br>i de unges oppfatninger over tid.</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Lihong Huang, Forsker I, Jens Bruun, Lektor i komparativ pædagogik, Jonas Lieberkind, Lektor i statskunnskap, Cecilia Arensmeier, Lektor i statskunnskap https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2999 2018-12-11T13:52:42+01:00 Idunn Seland idunn.seland@oslomet.no Lihong Huang lihong.huang@oslomet.no

<p>Norske elever som skårer høyt i kunnskapstesten om demokrati i International<br>Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016, har også høye karakterer<br>i samfunnsfag, norsk, matematikk og engelsk. Et sentralt spørsmål i<br>demokratiforskningen er om slik kunnskap skyldes trekk ved undervisningen<br>eller ved elevenes bakgrunn. Vi undersøker hvordan læreplanenes innhold<br>kan sannsynliggjøre elevenes resultat i ICCS’ kunnskapstest gjennom å øve<br>elevene i skriftkyndighet (literacy). Betydningen av literacy er tidligere kjent<br>fra forskning om demokratikunnskap, men ICCS-studien måler ikke literacy<br>på individnivå. Vår karakteranalyse drøftet i lys av literacy-begrepet bidrar<br>til å styrke en konklusjon om at skolens undervisning bidrar til elevers demokratikunnskap.</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Idunn Seland, Forsker II, Lihong Huang, Forsker I https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2998 2018-12-11T13:52:41+01:00 Janicke Heldal Stray janicke.h.stray@mf.no Lihong Huang lihong.huang@oslomet.no

<p>Med dagens politiske situasjon og utdanningspolitikk som bakteppe, er formålet<br>med denne artikkelen å undersøke ungdomsskoleelevers holdninger til<br>og vektlegging av religion. Gjennom en analyse av datamaterialet fra ICCSundersøkelsene<br>fra 2009 og 2016, belyses ungdoms aksept for religiøse autoriteter<br>i samfunnet. Vi undersøker i første omgang om det er sammenheng<br>mellom religionstilhørighet og aksept for religiøs autoritet i samfunnet, samt<br>hvordan elevene stiller seg til religiøse leveregler og religiøse lederes<br>autoritet i samfunnet, som et alternativ til politisk valgte ledere. Vi er også<br>interessert i hvorvidt det er sammenheng mellom slike holdninger og bakgrunnsfaktorer<br>som kjønn, foreldres utdanningsnivå, familiens innvandrerbakgrunn<br>og ungdommenes demokratikunnskaper. Avslutningsvis diskuteres<br>resultatene innenfor rammene av demokratipedagogikk.</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Janicke Heldal Stray, Førsteamanuensis, Lihong Huang, Forsker I https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2997 2018-12-11T13:52:40+01:00 Kristinn Hegna kristinn.hegna@iped.uio.no

<p>Likebehandling og likeverd mellom mennesker er grunnleggende prinsipper i<br>demokratiske samfunn. En viktig side av det å være en medborger i samfunnet<br>er derfor hvilke holdninger man har til medborgerrettigheter. I International<br>Civic and Citizenship Study (ICCS) har ungdoms holdninger til medborgerrettigheter<br>en selvfølgelig plass, både i 2009 og i 2016, noe som gir muligheter<br>til å beskrive hvilke holdninger elever på 9. trinn har til likeverd og likhet i<br>rettigheter mellom kjønnene, og mellom ulike grupper i samfunnet og<br>sammenligne over tid.<br>I artikkelen sammenlignes gutter og jenter og ungdom med og uten innvandrerbakgrunn<br>sine holdninger til kjønnslikestilling, til etniske minoriteters<br>rettigheter og til innvandreres rettigheter i det norske samfunnet. Har det<br>skjedd endringer i disse holdningene fra 2009 til 2016, og har disse endringene<br>har skjedd i samme takt for alle de fire gruppene? Kan man tolke endringene<br>som uttrykk for sterkere grad av assimilering mellom ulike grupper<br>av unge i 2016 enn i 2009?</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2996 2018-12-11T13:52:36+01:00 Kristinn Hegna kristinn.hegna@iped.uio.no

<p>I motsetning til tidligere stereotypier om ungdom, synes det riktigere å betegne<br>ungdom av i dag som «konvensjonelle» enn «opprørske» – noe som er blitt<br>tolket av flere kommentatorer som at ungdom har lavere politisk engasjement<br>enn tidligere. Likevel viser valgforskningen høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere<br>og ungdommer som har fått lov å delta i prøveordningen med<br>stemmerett for 16-åringer. Hvor engasjerte og aktive i samfunnspolitikken er<br>dagens ungdom? I denne artikkelen spør vi om det har skjedd en polarisering<br>i ungdoms samfunnspolitiske deltakelse og engasjement fra 2009 til 2016, slik<br>at de som mestrer skolen og kommer fra ressurssterke familier også er de<br>samfunnspolitisk aktive, mens en økende gruppe passiviseres. Er de sosiale<br>ulikhetene i deltakelse og engasjement stor og økende? Analysene er basert<br>på ICCS-studien i 2009 og 2016.</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/2995 2018-12-11T13:52:37+01:00 Guro Ødegård guro.odegard@oslomet.no Vegard Svagård vegard.svagard@oslomet.no

<p>Norske elever ligger på verdenstoppen i kunnskap om demokrati. Men bidrar<br>slik kunnskap til å mobilisere elever til aktiv politisk deltakelse?<br>Gjennom ICCS-undersøkelsen 2016 er 9. klassinger spurt om de i framtiden<br>kommer til å delta i politiske aktiviteter gjennom valgdemokratiet, partiog<br>foreningskanalen og gjennom ytringer og aksjoner. I artikkelen studerer vi<br>sammenhengen mellom disse deltakelsesformene og ulike faktorer som kan<br>bidra til å mobilisere ungdom til deltakelse; deres demokratikunnskap, troen<br>på at de vil mestre politiske prosesser og erfaring med interessepolitiske organisasjoner.<br>Hvilke av disse faktorer har størst betydning for unges politisk mobilisering?<br>Funnene gir relevante innspill på hvordan norsk skole bør legge opp<br>sin demokratiopplæring for ikke bare å styrke elevers demokratikunnskap, men<br>også deres handlingskompetanse.</p>

2018-10-23T00:00:00+02:00 Opphavsrett 2018 Guro Ødegård, Forsker II, Vegard Svagård, Rådgiver