Tidsskrift for ungdomsforskning

Hele nummeret

Redaktør Viggo Vestel — Mon, 11 Feb 2019 00:00:00 +0100

Hele nummeret

Forfatteromtaler

Viggo Vestel — Mon, 11 Feb 2019 00:00:00 +0100

Forfatteromtaler

Bokmeldinger

Rachel Jakhelln, Tonje Fjogstad Langnes, Hanne Sæthren Mostafa, Kristin Walseth — Mon, 11 Feb 2019 00:00:00 +0100

Bokmeldinger

"Nå har jeg endelig funnet noe jeg liker å gjøre"

Wed, 30 Jan 2019 00:00:00 +0100

Denne artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med ungdom som har stått
utenfor videregående opplæring, og deres erfaringer med nå å være i gang
igjen. Formålet med studien var å få kunnskap om hva ungdommene vektla
som betydningsfullt for å gjenoppta utdanning og arbeid. Vi gjennomførte to
fokusgruppeintervjuer med til sammen 15 ungdommer. I presentasjon av
funnene har vi vektlagt å få frem ungdommenes stemmer. Selvbestemte valg,
opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent, støtte og tilrettelegging fra
betydningsfulle andre var viktige elementer for at ungdommene gjenopptok
videregående opplæring.

Å ha lite der de fleste har mye

Wed, 30 Jan 2019 00:00:00 +0100

Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt (SSB 2017a). Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp (Ljunggren 2017). Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opp-levelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».

Hele nummeret

Viggo Vestel, forsker II — Tue, 29 Jan 2019 00:00:00 +0100

Hele nummeret

Ungt medborgerskap

Tue, 29 Jan 2019 00:00:00 +0100

Dette temanummeret i Tidsskrift for ungdomsforskning om ungdoms læring,
sosialisering, mobilisering og deltakelse i demokratiet er skrevet i en tid med
sterke ungdomsstemmer, antidemokratiske strømninger, og bekymringer for
demokratiets forvitring. Artiklene i dette temanummeret bygger på data fra
ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study), gjennomført
blant skoleelever mellom 14 og 15 år. I denne artikkelen beskrives hva vi
legger i begrepene citizenship og citizenship education, og viktige perspektiver
og resultater fra artiklene oppsummeres. Hvilken betydning har kunnskap
om demokrati og hva er viktige sosialiseringsprosesser for et aktivt medborgerskap
blant unge?
Et sentralt utgangspunkt for artiklene er at utdanning til medborgerskap
og demokratisk forståelse ikke kan begrense seg til kvalifisering, men at et
mer praksisorientert syn på medborgerskap må ligge til grunn. Studien bidrar
til kunnskap om medborger-sosialiserende prosesser som finner sted både i
og utenfor skolen. Disse kan bidra til danningen av en annen type medborgerskapsrolle,
og gir ungdom mulighet til å utøve medborgerskap i praksis før de
når myndighetsalder og får stemmerett.

Tidsskrift for Ungdomsforskning skal bli til Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning

Viggo Vestel, forsker II — Tue, 29 Jan 2019 00:00:00 +0100

Undertegnede har vært ansvarlig redaktør siden 2012. Det er derfor med et visst vemod at jeg sier takk for meg, og overlater vervet til de nye ansvarlige redaktørene, Anders Bakken og Ingrid Smette.

Sårbarhedens komedie

Steen Beck, lektor, mag. art — Mon, 28 Jan 2019 00:00:00 +0100

Den norske netdrama-serie SKAM har fejret store triumfer i hjemlandet Norge og de øvrige skandinaviske lande. Med udgangspunkt i en socio-eksistentiel tilgang, som forener sociologiens interesse for samfundsmæssige vilkår og processer med en eksistentialistisk tilgang til unges dannelses-processer, vises det i artiklen, at serien på nuanceret vis behandler spørgs-målet om social integration og personlig afklaring i relationen mellem individ og gruppe. Via en fiktionsanalytisk genreanalyse påvises det yder-ligere, at SKAM fortæller historien om ungdomslivets genvordigheder på en optimistisk måde, som har tydelige rødder i den europæiske dannelses-roman.

Jenter på brett

Anne Tjønndal, førsteamanuensis — Mon, 28 Jan 2019 00:00:00 +0100

Skateboard har stått på utsiden av den organiserte idretten siden 70-tallet. Dette er nå i endring, og skateboard er i ferd med å bli en del av den organiserte ungdomsidretten. De strukturelle endringsprosessene dette inne-bærer gjør skateboard til en særskilt interessant arena for å studere inno-vasjon med henblikk på å styrke sosial inkludering i norsk idrett. Artikkelen er basert på et feltarbeid av aktivitetstilbudet Jenteskate i en skateboard-klubb og er en empirisk undersøkelse av dette inkluderingstiltaket for jenter. Artikkelen presenter empiri som viser hvilke forhold som gjør Jenteskate til et innovativt alternativ til annen organisert ungdomsidrett for deltakerne.

Generasjon prestasjon?

Mon, 28 Jan 2019 00:00:00 +0100

Artikkelen undersøker hvor mange ungdommer som opplever prestasjons-press på ulike områder og hvor mange som har problemer med å takle presset de står overfor. Et viktig funn er den store variasjonen som finnes mellom ungdom. Et mindretall opplever press på mange områder og rundt en av ti har betydelige problemer med å takle press i hverdagen. Jenter er mer utsatt for press enn gutter og flere jenter enn gutter har problemer med å takle høyt press. Sammenhengen mellom hvor mye press ungdom opplever og problemer med å takle press er aller sterkest blant de som bruker mye tid på sosiale medier. Funnene i artikkelen, som er basert på ungdataundersøkelser gjen-nomført over hele landet (N=159 520), bidrar til å nyansere forestillingen om en ungdomsgenerasjon der flertallet er utsatt for et massivt press og som ikke har den nødvendige kapasiteten til å håndtere presset de er utsatt for.

Fra redaktøren

Viggo Vestel — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Fra redaktøren

Innhold

Kristinn Hegna — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Innhold

Opppsummering

Kristinn Hegna — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Oppsummering

Nye tall om ungdom

Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Ungdoms syn på sin samtid og sin framtid gir oss informasjon om deres bilde
av samfunnet, og i denne artikkelen beskrives14-åringers oppfatninger gjennom
ICCS-studien fra Danmark, Norge og Sverige. På en side beskriver
artikkelen de unges institusjonelle tillit og mellom-menneskelige tillit, og på
en annen side beskrives deres oppfatning av framtiden og dens utfordringer
og problemer, både når det gjelder samfunnets framtid i Europa og verden,
og egne framtidsutsikter til arbeid og andre muligheter. Framstillingen er
først og fremst beskrivende, og vi undersøker både i hvilken grad de
skandinaviske ungdommene skiller seg fra ungdommer i andre deler av
verden, og om det er likheter og forskjeller mellom skandinaviske land. Ved å
sammenligne med tidligere undersøkelsesresultater ser vi dessuten på utviklingen
i de unges oppfatninger over tid.

Literacy som aspekt ved norske elevers demokratikunnskap

Idunn Seland, Forsker II, Lihong Huang, Forsker I — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Norske elever som skårer høyt i kunnskapstesten om demokrati i International
Civic and Citizenship Education Study (ICCS) i 2016, har også høye karakterer
i samfunnsfag, norsk, matematikk og engelsk. Et sentralt spørsmål i
demokratiforskningen er om slik kunnskap skyldes trekk ved undervisningen
eller ved elevenes bakgrunn. Vi undersøker hvordan læreplanenes innhold
kan sannsynliggjøre elevenes resultat i ICCS’ kunnskapstest gjennom å øve
elevene i skriftkyndighet (literacy). Betydningen av literacy er tidligere kjent
fra forskning om demokratikunnskap, men ICCS-studien måler ikke literacy
på individnivå. Vår karakteranalyse drøftet i lys av literacy-begrepet bidrar
til å styrke en konklusjon om at skolens undervisning bidrar til elevers demokratikunnskap.

Norske elevers demokratikunnskaper og aksept for religiøse autoriteter i samfunnet

Janicke Heldal Stray, Førsteamanuensis, Lihong Huang, Forsker I — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Med dagens politiske situasjon og utdanningspolitikk som bakteppe, er formålet
med denne artikkelen å undersøke ungdomsskoleelevers holdninger til
og vektlegging av religion. Gjennom en analyse av datamaterialet fra ICCSundersøkelsene
fra 2009 og 2016, belyses ungdoms aksept for religiøse autoriteter
i samfunnet. Vi undersøker i første omgang om det er sammenheng
mellom religionstilhørighet og aksept for religiøs autoritet i samfunnet, samt
hvordan elevene stiller seg til religiøse leveregler og religiøse lederes
autoritet i samfunnet, som et alternativ til politisk valgte ledere. Vi er også
interessert i hvorvidt det er sammenheng mellom slike holdninger og bakgrunnsfaktorer
som kjønn, foreldres utdanningsnivå, familiens innvandrerbakgrunn
og ungdommenes demokratikunnskaper. Avslutningsvis diskuteres
resultatene innenfor rammene av demokratipedagogikk.

Har ungdomsholdninger til medborgerrettigheter endret seg fra 2009 til 2016?

Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Likebehandling og likeverd mellom mennesker er grunnleggende prinsipper i
demokratiske samfunn. En viktig side av det å være en medborger i samfunnet
er derfor hvilke holdninger man har til medborgerrettigheter. I International
Civic and Citizenship Study (ICCS) har ungdoms holdninger til medborgerrettigheter
en selvfølgelig plass, både i 2009 og i 2016, noe som gir muligheter
til å beskrive hvilke holdninger elever på 9. trinn har til likeverd og likhet i
rettigheter mellom kjønnene, og mellom ulike grupper i samfunnet og
sammenligne over tid.
I artikkelen sammenlignes gutter og jenter og ungdom med og uten innvandrerbakgrunn
sine holdninger til kjønnslikestilling, til etniske minoriteters
rettigheter og til innvandreres rettigheter i det norske samfunnet. Har det
skjedd endringer i disse holdningene fra 2009 til 2016, og har disse endringene
har skjedd i samme takt for alle de fire gruppene? Kan man tolke endringene
som uttrykk for sterkere grad av assimilering mellom ulike grupper
av unge i 2016 enn i 2009?

Endringer i samfunnspolitisk engasjement og deltakelse blant ungdom 2009 - 2016

Kristinn Hegna, Førsteamanuensis/forsker — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

I motsetning til tidligere stereotypier om ungdom, synes det riktigere å betegne
ungdom av i dag som «konvensjonelle» enn «opprørske» – noe som er blitt
tolket av flere kommentatorer som at ungdom har lavere politisk engasjement
enn tidligere. Likevel viser valgforskningen høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere
og ungdommer som har fått lov å delta i prøveordningen med
stemmerett for 16-åringer. Hvor engasjerte og aktive i samfunnspolitikken er
dagens ungdom? I denne artikkelen spør vi om det har skjedd en polarisering
i ungdoms samfunnspolitiske deltakelse og engasjement fra 2009 til 2016, slik
at de som mestrer skolen og kommer fra ressurssterke familier også er de
samfunnspolitisk aktive, mens en økende gruppe passiviseres. Er de sosiale
ulikhetene i deltakelse og engasjement stor og økende? Analysene er basert
på ICCS-studien i 2009 og 2016.

Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere?

Guro Ødegård, Forsker II, Vegard Svagård, Rådgiver — Tue, 23 Oct 2018 00:00:00 +0200

Norske elever ligger på verdenstoppen i kunnskap om demokrati. Men bidrar
slik kunnskap til å mobilisere elever til aktiv politisk deltakelse?
Gjennom ICCS-undersøkelsen 2016 er 9. klassinger spurt om de i framtiden
kommer til å delta i politiske aktiviteter gjennom valgdemokratiet, partiog
foreningskanalen og gjennom ytringer og aksjoner. I artikkelen studerer vi
sammenhengen mellom disse deltakelsesformene og ulike faktorer som kan
bidra til å mobilisere ungdom til deltakelse; deres demokratikunnskap, troen
på at de vil mestre politiske prosesser og erfaring med interessepolitiske organisasjoner.
Hvilke av disse faktorer har størst betydning for unges politisk mobilisering?
Funnene gir relevante innspill på hvordan norsk skole bør legge opp
sin demokratiopplæring for ikke bare å styrke elevers demokratikunnskap, men
også deres handlingskompetanse.