Moralsk kasuistikk i politiarbeid
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.4462Emneord (Nøkkelord):
Etikk, erfaringslæring, kasuistikk, politiarbeid, profesjonalismeSammendrag
Politiarbeid styres av lover og regler, prosedyrer og i noen grad «tiltakskort» for enkelte situasjoner. Likevel befinner politibetjenter seg relativt ofte i situasjoner som er moralsk sett krevende og der veiledningen er sparsommelig. Norsk politi har nokså vid adgang til å utøve skjønn, og det eksisterer et uttalt ønske om å styrke den moralske refleksjonen og beredskapen systematisk. I denne artikkelen undersøkes styrker og svakheter ved å benytte kasuistisk metode for å håndtere moralske konflikter i politipraksis, basert på sentrale bidrag fra forskningslitteraturen omkring dette temaet. I beskrivelsen av kasuistisk metodikk beskrives den praktiske og teoretiske kompetansen som kreves for bruken og dannelsen av såkalte paradigmer. Selv om dannelsen av paradigmer i noen grad kan sies å begrense betjentenes rom for skjønnsutøvelse, konkluderer artikkelen med at dette oppveies ved at metoden gir en høyere grad av profesjonalitet, forutsigbarhet og yrkesetisk kompetanse i politietaten. Selve det kasuistiske arbeidet bidrar dessuten til å gi tjenestepersonene et bredere syn på moralsk krevende situasjoner.
Nedlastinger
Referanser
Aristoteles. (2013). Den nikomakiske etikk. Vidarforlaget.
Aristotle. (1994). Topics. Hentet fra http://classics.mit.edu/Aristotle/topics.1.i.html
Arras, J. D. (2017). Getting down to cases. I J. F. Childress & M. Adams (Red.), Methods in bioethics. The way we reason now, 45-74. New York: Oxford University Press.
Baune, Ø. (1998). Hvorfor er kasuistisk moral ikke til å komme forbi? I J. Wetlesen (Red.), Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i tilknytning til forbilder og eksemp-ler, Bind 3, 40-79. Universitetet i Oslo.
Bjerkenes, O. T. & Fashing, I. (2017). Etterforskning. Prinsipper, metoder og praksis. Fag-bokforlaget.
Carson, S. G., Kosberg, N., Skauge, T. & Laurberg, T. (2015). Etikk for beslutningstakere. Cappelen Damm Akademisk.
Childress, J. F. (1997). Narrative(s) versus Norm(s). A Misplaced debate in bioethics. I H. L. Nelson (Red.), Stories and their limits. Narrative approaches to bioethics. Routledge
Christoffersen, S. A. (2011). Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker (2. utg). Universitetsforlaget.
Fashing, I. & Rachlew, A. (2009). Investigative interviewing in the Nordic region. I T. Wil-liamson, B. Milne & S. P. Savage (Red.), International Developments in Investigative In-terviewing. Cullompton: Willan.
Finstad, L. (2000). Politiblikket. Pax Forlag A/S.
Gjørv, A. B. (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen : oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Avgitt til statsministeren 13. august 2012 (Norges offentlige ut-redninger). Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning.
Granås, L., Lindesteg, R. & Otterstad, B. (2015). "Å sitte stille i båten". En kvalitativ studie av hvordan fryktkultur beskrives og oppleves i politiet - og hva fører den til? (Master). Høgskolen i Hedmark, Hamar.Hentet fra https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/283069/GranLindOtter.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjons-studier, 71-86. Universitetsforlaget.
Grindem, K. (2019). Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom. Politiforum.
Gundhus, H. I. (2013). Experience or knowledge? : perspectives on new knowledge regimes and control of police professionalism. Policing: Journal of Policy and practice, 7(2), 178-194. http://doi.org/10.1093/police/pas039
Habermas, J. (1987). The Theory of Communicative Action. Cambridge: Polity Press
Halvorsen, M. (1998). Moralsk kasuistikk og juridisk presedenstenkning - hva er likt og hva er forskjellig? I J. Wetlesen (Red.), Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i tilknytning til forbilder og eksempler, Bind 3, 80-94. Universitetet i Oslo.
Heivoll, G. (2018). Lovens lange arm? En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere i den norske demokratiske rettsstaten. Cappelen Damm Akademisk.
Holgersson, S. (2019). Whistleblowing within the Swedish Police. Nordisk politiforskning, 6(1), 24-45. https://doi.org/10.18261/issn.1894-8693-2019-01-04
Hulst, M. v. (2013). Storytelling at the police station. The Canteen Culture Revisited. British journal of criminology, 53, 624–642. https://doi.org/10.1093/bjc/azt014
Justisdepartementet. (1986). Straffeprosessloven (Lov om rettergangsmåten i straffesaker, (rettet 23.04.2021).
Justis- og beredskapsdepartementet. (2016). Oppdragsdokument til POD – Gjennomføring av Nærpolitireformen.
Jensen, E. & Stubberud, R. (2011). Alt starter og avsluttes med et håndtrykk. Dialog med gjengstrukturer, erfaringer, resultater og råd. Politiet. https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/174892/bachelor_Isefjaer.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Jonsen, A. R. & Toulmin, S. (1988). The Abuse of Casuistry: A History of Moral Reasoning. University of California Press.
Kahneman, D., Sibony, O. & Sunstein, C. R. (2021). Noise. A flaw in human judgment. Little, Brown Spark.
Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profesjonsstudier II. 27-43. Universitetsforlaget.
Klein, G. (2009). Streetlights and Shadows: searching for keys to adaptive decision making. The MIT Press.
Kleinig, J. (1996). The ethics of policing. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139172851
Kolstad, S. (2010). Prosjekt trygghet og tillit. Politiforum. https://www.politiforum.no/buskerud-ingelin-killengreenm-nyheter/prosjekt-trygghet-og-tillit/103373
Kuhn, T. S. & Hacking, I. (2012). The structure of scientific revolutions (Fourth edition). The University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226458144.001.0001
Kvalnes, Ø. (2012). Etikk og samfunnsansvar. Universitetsforlaget.
NOU 2007: 7. Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Departementenes servicesenter, Informa-sjonsforvaltningen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-07/id473769/
NOU 2013: 9. Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltningen.
NOU 2017: 9. Politi og bevæpning — Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvar-lighet. Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltningen.
Pascal, B. (1987). Provinsialbrevene. Aschehoug.
Paulsen, J.E. (2019). Holdninger til høyteknologi. I I. M. Sunde & N. Sunde (Red.), Det digi-tale er et hurtigtog – Om politiet i et digitalisert samfunn. Oslo: Fagbokforlaget.
Paulsen, J. E. (2019). Holdninger til høyteknologi. I I. M. Sunde & N. Sunde (Red.), Det digitale er et hurtigtog – Om politiet i et digitalisert samfunn, 23-49. Fagbokforlaget.
Paulsen, J.E. (2020). Verdibasert refleksjon i planlegging og erfaringslæring. Nordisk politi-forskning, 7(1), 61-76. https://doi.org/10.18261/issn.2703-7045-2020-05
Paulsen, J. E. (2021). "Det er ikke nødvendigvis den største takhøyden…". Tidsskrift for pro-fessionsstudier, 17(32), 78-88.
Politidirektoratet. (2011). Veileder for politiets bekymringssamtale. Dialog for ansvar og positiv endring.
Politidirektoratet. (2021). Politikorrupsjon. Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Oslo. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/pod/rapporter/rapport-fra-evalueringsutvalget.pdf
Rachlew, A. (2009). Justisfeil ved politiets etterforskning: Noen eksempler og forskningsbaser-te mottiltak [Doktoravhandling. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo]. UiO Uni-pub.
Rawls, J. (1971). A Theory of Justice. The Belknap Press of Harvard University Press.
Reiner, R. (2010). The Politics of the Police (4. utg.). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/he/9780199283392.001.0001
Ruyter, K. W. (1995). Kasuistikk som saksbasert problemløsning i medisinsk etikk (Dr.philos). Universitetet i Oslo.
Ruyter, K. W. (1998). Om bruken av forbilledlige og ekstreme eksempler i moralske reson-nementer. I J. Wetlesen (Red.), Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i til-knytning til forbilder og eksempler, Bind 3, 127-151. Universitetet i Oslo.
Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profe-sjonsstudier II, 17-26. Universitetsforlaget.
Spielthenner, G. (2016). The casuistic method of practical ethics. Theor Med Bioeth, 37, 417–431. https://doi.org/10.1007/s11017-016-9382-8
Strong, C. (2013). Casuisty International Encyclopedia of Ethics: Wiley Online Library. https://doi.org/10.1002/9781444367072.wbiee9781444367344)
Sykes, G. M. & Matza, D. (1957). Techniques of Neutralization: A Theory of Delinquency. American Sociological Review, 22(6), 664-670. https://doi.org/10.2307/2089195
Toulmin, S. (1981). The tyranny of principles. Hastings Center Report, 11, 31-39. https://doi.org/10.2307/3560542
Tranøy, K. E. (1998). Det åpne sinn: Moral og etikk mot et nytt årtusen. Universitetsforlaget.
Trædal, T. (2015). Historiene har blitt kjent, debatten har rast. Finnes det en fryktkultur i politiet? Politiforum.
Waddington, P. A. J. (1999). Police (canteen) sub-culture. An appreciation. British journal of criminology, 39(2), 287-309. https://doi.org/10.1093/bjc/39.2.287
Wathne, C. T. (2015). Som å bli fremmed i eget hus: Politiets opplevelse av mening og moti-vasjon i lys av nye styringssystemer [Doktoravhandling. Det juridiske fakultet, Universi-tetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-56456
Wittgenstein, L. (1997). Filosofiske undersøkelser. Pax Forlag A/S.
Aas, G. (2009). Politiinngrep i familiekonflikter. En studie av ordenspolitiets arbeid med fa-miliekonflikter/familievoldssaker i Oslo [Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo]. http://hdl.handle.net/11250/174715
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Jens Erik Paulsen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.