Organisering av samarbeid mellom skole og arbeidsliv i yrkesfagutdanningen

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7577/sjvd.4889

Emneord (Nøkkelord):

Yrkesfagutdanningen, samarbeid skole og arbeidsliv, samarbeidsstrukturer, løse koblinger, meningsskaping

Sammendrag

Norsk og nordisk forskning tyder på at det er utfordringer med samarbeidet mellom skole og arbeidsliv i den yrkesfaglige utdanningen. Et manglende samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan føre til at elevene får en mindre relevant yrkesutdanning, at frafallet øker og at utdanningen ikke gir arbeidslivet den kompetansen de har behov for. Et svakt eller manglende samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan påvirke intensjonen om et helhetlig todelt utdanningsforløp. Artikkelen undersøker hvordan en skoleeier og en videregående skole velger å organisere samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, og hva de ulike samarbeidsstrukturene fører til. Dette undersøkes ved hjelp av en kvalitativ tilnærming med en case med to utdanningsnivåer, representert ved en skoleeier og en videregående skole i samme fylke. Med bakgrunn i data fra informanter fra skoleeier- og skolenivå analyseres og drøftes informantenes opplevelser av samarbeidet. Analysen viser at for å utvikle samarbeidet, må skoleeier balansere mellom ønsket om å lage samarbeidsstrukturer og skolenes og arbeidslivsbedriftenes tradisjon for selvbestemmelse. Skoleeiers intensjoner om å øke samarbeidet har ført til tre formelle samarbeidsstrukturer. Ved hjelp av teori om skoleledelse forstått som en samhandlende aktivitet i et system med løse koblinger og meningsskaping, avdekkes at alle de tre samarbeidsstrukturene bidrar til økt forståelse mellom skole og arbeidsliv, mens to av samarbeidsstrukturene på skolenivå bidrar til både økt forståelse og oppslutning om en mer felles samarbeidspraksis.

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Referanser

Abrahamsen, H. & Aas, M. (2016). School leadership for the future: Heroic or distributed? Translating international discourses in Norwegian policy documents. Journal of educa-tional administration and history, 48(1), 68-88. https://doi.org/10.1080/00220620.2016.1092426

Akkerman, S. F. & Bakker, A. (2012). Crossing boundaries between school and work during apprenticeships. Vocations and Learning, 5(2), 153-173. https://doi.org/10.1007/s12186-011-9073-6

Arribas, J. M. G. (2016). Governance Dynamics and the Application of the Multilevel Govern-ance Approach in Vocational Education and Training (VET) in the European Neighbour-hood Countries: the case of the ENPI South region. European Journal of Education, 4(51), 495-512. https://doi.org/10.1111/ejed.12190

Bakker, A. & Akkerman, S. (2017). The learning potential of boundary crossing in the voca-tional curriculum. Handbook on vocational education, 1-19. https://doi.org/10.1002/9781119098713.ch18

Ballangrud, B. B. & Nilsen, E. (2021). VET teachers continuing professional development—the responsibility of the school leader. Journal of Education and Work, 1-14. https://doi.org/10.1080/13639080.2021.1965968

Billett, S. (2020). Perspectives on enhancing the standing of vocational education and the occupations it serves. Journal of Vocational Education & Training, 72(2), 161-169. https://doi.org/10.1080/13636820.2020.1749483

Creswell, J. W. & Poth, C. N. (2018). Qualitative inquiry and research design: Choosing among five approaches. Sage publications.

Emmenegger, P., Graf, L. & Trampusch, C. (2019). The governance of decentralised coopera-tion in collective training systems: a review and conceptualisation. Journal of Voca-tional Education & Training, 71, 21-45. https://doi.org/10.1080/13636820.2018.1498906

Engelsen, B. U. (2015). Skolefag i læreplanreformer. Gyldendal akademisk.

Fossheim, H. J. (2016). NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Komitéen. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi/

Fullan, M. (2014). The principal: Three keys to maximizing impact. John Wiley & Sons.

Gonon, P. (2014). What makes the dual system to a dual system? A new attempt to define VET through a governance approach. Berufs-und Wirtschaftspädagogik, 25, online. https://doi.org/10.5167/uzh-103538

Helms Jørgensen, C., Järvinen, T. & Lundahl, L. (2019). A Nordic transition regime? Policies for school-to-work transitions in Sweden, Denmark and Finland. European Educational Research Journal, 18(3), 278-297. https://doi.org/10.1177/1474904119830037

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Gyldendal akademisk.

Hiim, H. (2017). Ensuring curriculum relevance in vocational education and training: Episte-mological perspectives in a curriculum research project. International Journal for Re-search in Vocational Education and Training, 4(1), 1-19. https://doi.org/10.13152/IJRVET.4.1.1

Hiim, H. (2020). The quality and standing of school-based Norwegian VET. Journal of Voca-tional Education & Training, 72(2), 228-249. https://doi.org/10.1080/13636820.2020.1734062

Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Kunnskapsde-partementet: Utdanningsdirektoratet Oslo. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Gyldendal aka-demisk.

Kvale, S. & Nielsen, K. (1999). Mesterlære: læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal.

Kovačević, J. & Hallinger, P. (2019). Leading school change and improvement: A bibliometric analysis of the knowledge base (1960–2017). Journal of Educational Administration, 635-657. https://doi.org/10.1108/JEA-02-2019-0018

Köpsén, S. & Andersson, P. (2018). Boundary processes in connection with students' work-place learning: Potentials for VET teachers' continuing professional development. Nor-dic Journal of Vocational Education and Training, 8(1), 58-75. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.188158

Lamb, S., Sandberg, N. & Markussen, E. (2011). School dropout and completion : interna-tional comparative studies in theory and policy. Springer. https://doi.org/10.1007/978-90-481-9763-7

NIFU:2022:8. (2022). Evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, delrapport 1:Bakgrunn, prosess og implementering på vg1 https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2990375

NOU 2018: 15. (2018). Kvalifisert, forberedt og motivert — Et kunnskapsgrunnlag om struk-tur og innhold i videregående opplæring. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-15/id2621801/

Nyen, T. & Tønder, A. H. (2018). Development of Vocational Skills Through Integration of Practical Training Periods in School Based Vocational Education in Norway. I C. Sarojni, G. B. Wärvik & V. Lindberg (Red.), Integration of Vocational Education and Training Ex-periences (s. 227-241). Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-10-8857-5_12

Paulsen, J. M. & Hjertø, K. B. (2014). Exploring individual-level and group-level levers for inter-organizational knowledge transfer. The Learning Organization, 21(4), 274-287. https://doi.org/10.1108/TLO-09-2013-0044

Paulsen, J. M. & Aas, M. (2022). Å lede i fremtidens skole. I M. Aas & J. M. Paulsen (Red.), Ledelse i fremtidens skole (2. utgave. utg., s. 21-44). Fagbokforlaget.

Robinson, V. (2018). Færre endringer-mer utvikling. Cappelen Damm Akademisk.

Spillane, J. P. & Zuberi, A. (2009). Designing and piloting a leadership daily practice log: Us-ing logs to study the practice of leadership. Educational Administration Quarterly, 45(3), 375-423. https://doi.org/10.1177/0013161X0832929

St.meld. nr. 30. (2003-2004). Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-030-2003-2004-/id404433/

Stoll, L., Bolam, R., McMahon, A., Wallace, M. & Thomas, S. (2006). Professional learning communities: A review of the literature. Journal of educational change, 7(4), 221-258. https://doi.org/10.1007/s10833-006-0001-8

Utdanningsdirektoratet. (2018). Indikatorrapport for samfunnskontrakten 2018. Utdan-ningsdirektoratet. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/indikatorrapport--for-samfunnskontrakten-2018/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningspro-grammene (YFF). Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/yrkesfagleg-fordjuping/yrkesfaglig-fordypning-for-de-yrkesfaglige-utdanningsprogrammene-yff/

Vennebo, K. F. & Aas, M. (2019). Leading professional group discussions: a challenge for principals? International Journal of Leadership in Education, 23(5), 552-566. https://doi.org/10.1080/13603124.2018.1562099

Weick, K. E. (1976). Educational Organizations as Loosely Coupled Systems. Administrative Science Quarterly, 21(1), 1-19. https://doi.org/10.2307/2391875

Weick, K. E. (1982). Administering Education in Loosely Coupled Schools. Phi Delta Kappan, 63(10), 673-676. https://www.jstor.org/stable/20386508

Weick, K. E. (2001). Making sense of the organization. Blackwell Publishing.

Aas, M. (2016). Bli en bedre skoleleder: gruppecoaching som verktøy. Universitetsforlaget.

Aas, M. & Vennebo, K. F. (2021). Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Fagbok-forlaget.

Aas, M., Andersen, F. C., Vennebo, K. F. & Dehlin, E. (2022). Forskning på den nasjonale sko-lelederutdanningen. En systematisk kunnskapsoversikt (udir.no). Utdan-ningsdirektoratet.

Nedlastinger

Publisert

2022-12-21

Hvordan referere

Rekdahl, M. C., Aas, M., & Ballangrud, B. B. (2022). Organisering av samarbeid mellom skole og arbeidsliv i yrkesfagutdanningen. Skandinavisk Tidsskrift for Yrker Og Profesjoner I Utvikling, 7(1), 162–178. https://doi.org/10.7577/sjvd.4889

Utgave

Seksjon

Vitenskapelige artikler