«Du kan ikke overse generasjon Z»
Hvilke holdninger har nordmenn født 1995-2010 til arbeidslivet?
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.5590Emneord (Nøkkelord):
Generasjon Z, arbeidslivet, ungdom, generasjonsteori, generasjonsbasert ledelseSammendrag
Generasjonsteori som beskriver hvordan boomers, x, y og z skiller seg fra hverandre med hensyn til holdninger og verdier, er blitt en gjenganger i populærkulturen. Diskusjonen dreier seg ofte om hva særtrekk ved nye generasjoner betyr for arbeidslivet. «Du kan ikke overse generasjon Z», slo et norsk ledermagasin nylig fast, for så å presentere råd om håndtering av arbeidstakere født 1995-2010 (Skrede 2020). Både media, konsulenter og forskere er opptatt av hvordan bedrifter nå bør innrette seg for å rekruttere de yngste, og få dem til å yte maksimalt. I flere land er generasjonsbasert ledelse blitt en nisje innen bedriftsrådgivning, der kjernen er at ansatte skal ledes på bestemte måter ut fra sin generasjonstilhørighet. Generasjonsteori forutsetter at det er mulig å isolere effekten av fødselsår på individers holdninger og atferd. Men holdepunktene for en slik sammenheng er usikre. Eksistensen av homogene generasjoner er omstridt, det samme gjelder de vanlige beskrivelsene av dem. I denne artikkelen bruker jeg norske surveydata fra 2021 til å undersøke om et utvalg fra generasjon Z har holdninger til arbeid som a) samsvarer med fem utbredte stereotypier og b) skiller seg signifikant fra svarene til en sammensatt og atskillig eldre kontrollgruppe (40-67 år). De to gruppenes gjennomsnittsvar sammenlignes ved hjelp av t-tester. Funnene viser at generasjon Z bare på enkelte punkter ligner stereotypen, dernest at forskjellene mellom yngre og eldre personer er mindre enn populærvarianter av generasjonsteori skulle tilsi. Spredningen i svarene var kun i få tilfeller signifikant mindre i generasjon Z-gruppen.
Nedlastinger
Referanser
Academic Work (2020). YPAI 2020 – Del 2: Viktigste ved valg av arbeidsgiver. https://www.academicwork.no/bedrifter/ypai-2020-viktigst-ved-valg-av-arbeidsgiver
Alsop, R. & Alsop, R. (2008). The trophy kids grow up: how the millennial generation is shaking up the workplace (1. utg.). Wiley.
Anderson, H. J., Baurb, J. E., Griffith, J. A. & Buckley, M. R. (2017). What works for you may not work for (Gen)Me: Limitations of present leadership theories for the new generation. The Leadership Quarterly, 28, 245-260. https://doi.org/10.1016/j.leaqua.2016.08.001
Asting, C. & Swanberg, A. (2020). Nye forventninger til ledelse? Praktisk økonomi & finans, 3 (36), 200-209. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2871-2020-03-04
Caspi, A., Roberts, B. W. & Shiner, R. L. (2005). Personality development: Stability and change. Annual Review of Psychology, 56, 453-484. https://doi.org/10.1146/annurev.psych.55.090902.141913
Christopher, D. M. & Roselli, M. (2019). Information technology induced attention switching effects on inhibitory control. Applied Neuropsychology: Adult, 28 (3), 340-353. https://doi.org/10.1080/23279095.2019.1633535
Costanza, D. P., Badger, J. M., Fraser, R. L., Severt, J. B. & Gade, P. A. (2012). Generational Differences in Work-Related Attitudes: A Meta-Analysis. Journal of Business and Psychology, 27, 375-394. https://doi.org/10.1007/s10869-012-9259-4
Costanza, D. P. & Finkelstein, L. M. (2015). Generationally Based Differences in the Workplace: Is There a There There? Industrial and Organizational Psychology, 8 (3), 308-323. https://doi.org/10.1017/iop.2015.15
Deloitte (2021). A call for accountability and action. The Deloitte Global 2021 Milennial and Gen Z Survey.https://www2.deloitte.com/content/dam/Deloitte/global/Documents/2021-deloitte-global-millennial-survey-report.pdf
Dencker, J. C., Aparna, J. & Martocchio, J. J. (2008). Towards a theoretical framework linking generational memories to workplace attitudes and behaviors. Human Resource Management Review, 3 (18), 180-187. https://doi.org/10.1016/j.hrmr.2008.07.007
Dimock, M. (2019). Defining generations: Where Millennials end and Generation Z begins. https://www.pewresearch.org/fact-tank/2019/01/17/where-millennials-end-and-generation-z-begins/
Frey, B. B. (2018). The SAGE Encyclopedia of Educational Research, Measurement, and Evaluation. SAGE.
Hellevik, O. (2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget.
Hellevik, O. & Hellevik, T. (2016). Verdier og verdiutvikling. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunnet (7. utg., s. 58-89). Gyldendal.
Jaureguri, J., Watsjold, B, Welsh, L, Ilgen, J. S. & Robins, L. (2019). Generational ‘othering’: The myth of the Millennial learner. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/medu.13795
Johannesen, A., Tufte, P. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Abstrakt forlag.
Johnson, M. & Johnson, L. (2010). Generations, Inc. Amacom.
Kupperschmidt, B. R. (2000). Multigeneration employees: Strategies for effective management. The Health Care Manager, 19 (1), 65-76.https://doi.org/10.1097/00126450-200019010-00011
Kuvås, B. (2014). Morgendagens medarbeidere – hvor forskjellig er de? https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2015/10/morgendagens-medarbeidere---er-de-sa-forskjellige/
Lai, L. (2016). Generasjonsmyten. https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2016/04/generasjonsmyten/
Lyons, S. & Kuron, L. (2014). Generational differences in the workplace: A review of the evidence and directions for future research. Journal of Organizational Behavior, 35, 139-157. https://doi.org/10.1002/job.1913
Madden, C. (2017). Hello Gen Z: Engaging the Generation of Post-Millenials. (revidert utgave.) Hello Clarity.
Mannheim, K. (1952). The problem of generations. I P. Kecskemeti (Red.), Essays on the Sociology of Knowledge (s. 276-320). Routledge & Kegan Paul.
Noble, S. M. & Schewe, C. D. (2003). Cohort segmentation: An exploration of its validity. Journal of Business Research, 56 (12), 979-987. https://doi.org/10.1016/S0148-2963(02)00268-0
Opinion (2021). UNG2021. Rapport og målgruppestudie om unge i Norge. https://opinion.no/ung2021/
Palley, W. (2012). Gen Z: Digital in their DNA. Thompson.
Pilcher, J. (1994). Mannheim's Sociology of Generations: An Undervalued Legacy. The British journal of sociology, 45 (3), 481-495. https://doi.org/10.2307/591659
Prensky, M. (2001). Digital Natives, Digital Immigrants Part 1. On the horizon, 9 (5), s. 1-6. https://doi.org/10.1108/10748120110424816
Reed, C. & Thomas, R. (2020). The generation game: Governing through bio-politics. Management Learning, 00 (0), 1-18. https://doi.org/10.1177/1350507620938926
Riley, M. (1973). Aging and cohort succession: Interpretations and misinterpretations.Public Opinion Quarterly, 37, 35-49. https://doi.org/10.1086/268058
Rudolph, C. W., Rauvola, R. S., Costanza, D. P. & Zacher, H. (2020). Answers to 10 Questions About Generations and Generational Differences in the Workplace. Public Policy & Aging Report, 30 (3), 82-88. https://doi.org/10.1093/ppar/praa010
Rudolph, C. W., Rauvola, R. S. & Zacher, H. (2018). Leadership and generations at work: A critical review. The Leadership Quarterly, 29, 44-57. https://doi.org/10.1016/j.leaqua.2017.09.004
Rudolph, C. W. & Zacher, H. (2017). Considering Generations From a Lifespan Developmental Perspective. Work, aging and retirement, 3 (2), 113-129.
Ryder, N. (1965). The cohort as a concept in the study of social change. American Sociological Review, 30 (6), 843-861. https://doi.org/10.2307/2090964
Sánches-Hernández, M. I., González-López, O., Mateos, M. & Tato-Jiménez, J.-L (2019). Work-Life Balance in Great Companies and Pending Issues for Engaging New Generations at Work. International Journal of Environmental Research and Public Health, 16, 1-18. https://doi.org/10.3390/ijerph16245122
Schroth, H. (2019). Are You Ready for Gen Z in the Workplace? California Management Review, 61 (3), 5-18. https://doi.org/10.1177/0008125619841006
Singh A. P. & Dangmei, J. (2016). Understanding the Generation Z: The future workforce. South-Asian Journal of Multidisciplinary Studies, 3 (3), 1-5.
Skrede, M. C. N. (2020, 27.02.2020). Du kan ikke overse generasjon Z. https://lederne.no/2020/02/27/du-kan-ikke-overse-generasjon-z/
Slåtto, L. & Tande, C. (2021) Er det forskjell på unge og eldres forventninger til arbeidslivet? En sammenligningsstudie [Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Munin: Er det forskjell på unge og eldres forventninger til arbeidslivet? (uit.no)
Stahl, A. (2021, 01.02.2021). How Gen Z is Changing the Workforce. Newsweek. https://www.newsweek.com/how-gen-z-changing-workforce-1566211
Stillman, J. & Stillman, D. (2017). GenZ @ Work: How the next generation is transforming the workplace. HarperCollins Publishers.
Strauss, W. & Howe, N. (2009). The Fourth Turning: What the Cycles of History Tell Us about America's Next Rendezvous with Destiny. The Crown Publishing Group.
Twenge, J. M. (2000). The age of anxiety? Birth cohort change in anxiety and neuroticism, 1952-1993. Journal of Personality and Social Psychology, 79, 1007-1021. https://doi.org/10.1037/0022-3514.79.6.1007
Vitelar, A. (2019). Like Me: Generation Z and the Use of Social Media for Personal Branding. Management Dynamics in the Knowledge Economy, 2 (7), 257-268. https://doi.org/10.25019/MDKE/7.2.07
Wolfinger, E. & McCrindle, M. (2010). ABC of XYZ. University of New South Wales Press.
Yamane, T. & Kaneko, S. (2021). Is the younger generation a driving force toward achieving the sustainable development goals? Survey experiments. Journal of Cleaner Production, 292, 1-8. https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2021.125932
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Baard Herman Borge
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.