Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling

En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer

Steinar Karstensen, Nina Aakernes — Thu, 01 Jun 2023 00:00:00 +0200

Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekulturer og yrkesfaglæreres ulike utdannings- og yrkesbakgrunn har preget deres tolkning av læreplanen i et nytt utdanningsprogram. Utdanningsreformer som er vedtatt på nasjonalt nivå fortolkes og gjennomføres i møte med den enkelte skoles eller lærerteams kultur og forståelsesramme. Det kan derfor utvikle seg ulike praksiser på skoler innenfor det samme utdanningsprogrammet. Artikkelen bygger på data fra gruppeintervjuer med lærerteam på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på fire utvalgte skoler. Utdanningsprogrammet er en nyetablering, men består også av elementer fra utdanningstilbudene IKT-servicefag og medieproduksjon/medier og kommunikasjon, som har sine tradisjoner, særegenheter og fellestrekk. Den teknologiske utviklingen vil kreve store omlegginger i yrkesopplæringen de kommende årene, og studien bidrar med kunnskap om hvilke forhold som preger enkeltlæreres og lærerteams møte med pågående omstillingsprosesser i yrkesopplæringen. Ved bruk av annen generasjons aktivitetsteori analyserer vi hvilke forhold som har hatt betydning for fire IM-avdelingers møte med den nye læreplanen. Resultatene viser at lærernes utdanning, yrkesbakgrunn og tradisjoner i de tidligere utdanningsprogrammene har preget tolkningen av læreplanen. Imidlertid indikerer studien at samarbeidskulturen på den enkelte avdeling har vært mest avgjørende for hvordan lærerne har opplevd den første fasen av implementeringsarbeidet.

Bærekraftig utvikling på yrkesfag

Majken Korsager, Berit Reitan, Elisabeth Iversen — Fri, 30 Jun 2023 00:00:00 +0200

Artikkelen har som mål å synliggjøre og skape bevissthet omkring læreplanens vektlegging av bærekraftig utvikling for elever på yrkesfag. I Opplæringslova er det et uttalt mål om at elever og lærlinger skal handle etisk og miljøbevisst og kunne ta bevisste bærekraftige valg. På bakgrunn av målet i Opplæringslova undersøker denne studien i hvilken grad læreplanen på to yrkesfaglige utdanningsprogrammer legger til rette for å støtte utviklingen av elevenes bærekraftsbevissthet slik at de er i stand til å handle etisk og miljøbevisst og ta bevisste bærekraftige valg. Datagrunnlaget består av overordnet del av læreplanen, læreplanene til de yrkesfaglige programfagene og fellesfagene på de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag. Det er foretatt en innholdsanalyse av læreplanene ved bruk av et analytisk rammeverk for bærekraftsbevissthet som er tilpasset norsk kontekst. Rammeverket rommer elementene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, i tillegg til den økonomiske, den sosiale og den miljømessige dimensjonen av bærekraftig utvikling. Resultatene viser at det er store forskjeller både mellom de ulike læreplanene og innat i læreplanene for fag samt mellom de to utdanningsprogrammene. Forskjellene består blant annet i antall kompetansemål koplet til bærekraftig utvikling samt om hovedtyngden av disse er i programfagene eller fellesfagene. Samtidig er det noen likheter som det at den sosiale dimensjonen er mest vektlagt, at læreplanene i liten grad legger opp til arbeid knyttet til holdninger, og at et stort antall kompetansemål er implisitte i forhold til bærekraftig utvikling. Implikasjonen er at selv om læreplanene på de to utdanningsprogrammene samlet sett kan legge til rette for å utvikle elevers bærekraftsbevissthet, så forutsetter det at lærere vektlegger temaet, utnytter lærerplanens handlingsrom og utøver hele læreplanen i undervisningen.

Knowledge Transfer through Public-Private Development Partnerships

Eskindir Jembere, Alebachew Hybano, Anna-Carin Jonsson — Mon, 03 Apr 2023 00:00:00 +0200

This article aims to add to the body of literature on knowledge transfer in Technical and Vocational Education and Training (TVET) focusing on the core stakeholders’ experiences in Public-Private Development Partnership (PPDP) in Ethiopia and Zambia. The qualitative case study comparatively examines practices and barriers to promoting knowledge transfer in two TVET programmes in Ethiopia and Zambia— both applied a similar PPDP model. The study draws on data generated through semi-structured interviews based on narratives perspective. Key informants were purposively selected from among stakeholders who were directly involved in the two initiatives. The data analysis process follows thematic analysis. The results show that anchoring the PPDP initiatives with the nationally mandated Ministry and broadening coalition with the private sector are critical in transferring knowledge into the national TVET systems. Knowledge transfer through PPDPs is challenged by difficulties of retaining staff the initiatives have invested and partnering with a model school isolated from a TVET system that the PPDP intends to influence. This article points to consideration of local schools’ prior experience of delivering similar programmes in order to insert new programmes into TVET systems. In Ethiopia, new TVET interventions are installed in a country and school not familiar with the knowledge field contrary to the programme in Zambia which was built on the existing programme. The successful transfer of PPDP interventions and their sustainability, it is argued, requires implementation of the initiatives with sound knowledge of the local context, and application of adaptive practices that encourage collaboration with diversified and committed local stakeholders.

Livshistorier i omsorgsarbeid

Tue, 25 Apr 2023 00:00:00 +0200

Nyere helse- og omsorgspolitiske dokumenter løfter fram livshistorier som en viktig kilde til kunnskap i eldreomsorgen, og et relevant verktøy for profesjonelt omsorgsarbeid på sykehjemmet. Men hvilke utfordringer og muligheter ligger i livshistorier som omsorgsverktøy i praksis? Denne artikkelen er basert på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom forskere innenfor praksisfeltet, sykepleierstudenter, samfunnsvitere, helsevitere og humanister. Vår hensikt er å få ny kunnskap om utbredelse av livshistorier som omsorgsverktøy på sykehjem, og hva som karakteriserer slike verktøy. Ved hjelp av en kartleggingsstudie om livshistorier som et verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon ved sykehjem i en region på Vestlandet, fant vi stor variasjon i utforming av skjemaene som brukes til å dokumentere pasientenes livshistorie. Gjennom en komparativ nærlesning av skjemaenes stilistiske utforminger og kommunikasjonsformer, drøfter vi implikasjonene av det vi ser som en utfordrende sammenblanding av instrumentelle og relasjonelle hensikter ved bruk av livshistorier i profesjonell omsorg.

Multitasking og acting

Siw Martinsen Watz, Kari Ingstad — Fri, 30 Jun 2023 00:00:00 +0200

Det er et økende behov for å rekruttere og beholde helsefagarbeidere. Mye av ansvaret for pleien er overført til kommunene, liggetiden på sykehus er gått ned og pasientene er sykere når de kommer hjem. I en slik kompleks og emosjonell arbeidskontekst skal helsefagarbeiderlærlingene utvikle seg til kompetente yrkesutøvere samfunnet trenger. Helsefagarbeiderutdanningen og praksisfellesskapet i hjemmesykepleien må tilrettelegge for kompetanse som gjør lærlingene i stand til å møte arbeidslivets krav og forventninger. Forskningsspørsmålet denne artikkelen belyser er: Hvordan erfarer og håndterer lærlinger i helsearbeiderfaget krav og forventninger i læretiden i hjemmesykepleien?

Individuelle intervjuer og observasjoner ble vurdert som en akseptabel fremgangsmåte. 12 lærlinger i helsearbeiderfaget ble intervjuet individuelt, og to av lærlingene ble observert av førsteforfatter gjennom 5 dager i praksis. Studien formidler hvordan helsefagarbeiderlærlinger manøvrerer i feltet som består av krav og forventninger, og hvor tiden til den enkelte pasient er tilmålt. Analysen viser at lærlingene håndterer krav og forventninger gjennom multitasking, acting, prioritering, tilpasning og grensesetting. De bygger bro mellom formelle og uformelle krav og forventninger ved at de utfører flere oppgaver samtidig, har dobbel oppmerksomhet i situasjoner, de skjuler innvendig stress, og de tilpasser seg pasientene samtidig som de prioriterer og setter grenser. Disse ferdighetene synes nødvendig å utvikle for å kunne ivareta formelle krav via en vedtaksbasert arbeidsliste, og uformelle krav som oppstår i møte med en kompleks gruppe av hjemmeboende pasienter.

På väg mot industrikarriärer i Sverige

Hamid Asghari — Wed, 22 Mar 2023 00:00:00 +0100

Den här artikeln handlar om sex elevers beskrivningar av deras val av industritekniska programmet på gymnasiet. Jag har utgått från en narrativ ansats och analyserat elevernas berättelser tematiskt. Forskningsfrågan handlar om dessa framträdande teman i elevernas beskrivningar av deras val av program. Som svar framkommer fyra teman ur beskrivningarna. Två av temana pekar på för- och nackdelar med industri och industriutbildning. Det tredje temat handlar om elevers val av industriutbildning som påverkas av andra människor, och dessa andra människor kan vara anhöriga, föräldrar, lärare eller studievägledare. Det fjärde temat handlar om valet av program för nyanlända flyktingungdomar som ett sätt att få ett arbete inom industri och så småningom få ett permanent uppehållstillstånd. Slutsatsen är att de som väljer industriutbildning inte alltid har ambitionen att arbeta som industriarbetare vilket kan påverka kompetensförsörjningen inom industrin i framtidens Sverige. Nyanlända flyktingar som studerar på industritekniska programmet inkluderas i kompetensförsörjning, men dessa ungdomar kan också ändra karriär efter avslutad utbildning. Även om valet av gymnasieutbildning är frivilligt i Sverige, gäller inte denna frivillighet för nyanlända flyktingungdomar som gör valet utifrån den press de har på sig att få ett jobb efter avslutad utbildning för att kunna stanna i Sverige.

Organisering av samarbeid mellom skole og arbeidsliv i yrkesfagutdanningen

Merete Chatrin Rekdahl, Marit Aas, Brit Bolken Ballangrud — Wed, 21 Dec 2022 00:00:00 +0100

Norsk og nordisk forskning tyder på at det er utfordringer med samarbeidet mellom skole og arbeidsliv i den yrkesfaglige utdanningen. Et manglende samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan føre til at elevene får en mindre relevant yrkesutdanning, at frafallet øker og at utdanningen ikke gir arbeidslivet den kompetansen de har behov for. Et svakt eller manglende samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan påvirke intensjonen om et helhetlig todelt utdanningsforløp. Artikkelen undersøker hvordan en skoleeier og en videregående skole velger å organisere samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, og hva de ulike samarbeidsstrukturene fører til. Dette undersøkes ved hjelp av en kvalitativ tilnærming med en case med to utdanningsnivåer, representert ved en skoleeier og en videregående skole i samme fylke. Med bakgrunn i data fra informanter fra skoleeier- og skolenivå analyseres og drøftes informantenes opplevelser av samarbeidet. Analysen viser at for å utvikle samarbeidet, må skoleeier balansere mellom ønsket om å lage samarbeidsstrukturer og skolenes og arbeidslivsbedriftenes tradisjon for selvbestemmelse. Skoleeiers intensjoner om å øke samarbeidet har ført til tre formelle samarbeidsstrukturer. Ved hjelp av teori om skoleledelse forstått som en samhandlende aktivitet i et system med løse koblinger og meningsskaping, avdekkes at alle de tre samarbeidsstrukturene bidrar til økt forståelse mellom skole og arbeidsliv, mens to av samarbeidsstrukturene på skolenivå bidrar til både økt forståelse og oppslutning om en mer felles samarbeidspraksis.

Redaksjonen utvider

Mon, 28 Mar 2022 00:00:00 +0200

Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling (SJVD) ble startet ut fra et behov for flere vitenskapelige publiseringskanaler med fokus på det yrkespedagogiske og profesjonsfaglige feltet i Skandinavia. Den første utgaven, publisert i august 2016, tok utgangspunkt i forskningsmiljøet på Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, den gang HiOA. Fra å være en redaksjon med utgangspunkt i dette miljøet, er redaksjonen utvidet og omfatter i dag flere forskningsmiljøer.

Nina Aakernes fra Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har bidratt i redaksjonen fra 2020, og har vært redaktør siden årsskiftet. Britt Karin Utvær fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU sluttet seg til redaksjonen i 2021. Fra januar 2022 har vi fått ytterligere to nye redaksjonsmedlemmer, Julie Leonardsen, også fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Jan Bisgaard fra Københavns Professionshøjskole, Nationalt Center for Erhvervspædagogik. Cecilie Meltzer, tidligere ansatt ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet, har vært redaksjonsmedlem siden 2020. Hun fortsetter i redaksjonen for å bidra til kontinuitet. Vi vil samtidig takke Ellen Beate Hellne-Halvorsen for flere års arbeid som redaktør. Hun fratrådde ved årsskiftet.

Tidsskriftet publiseres på en open acess plattform som driftes av Universitetsbiblioteket ved OsloMet. Det redaksjonelle arbeidet drives i dag på dugnadsbasis uten økonomisk støtte.

Ut fra mengden manus vi får vi tilsendt, ser vi at SJVD er et viktig tilskudd til floraen av vitenskapelige tidsskrift. Vi er åpne for å publisere artikler skrevet både på engelsk og på skandinaviske språk. Ved å publisere på engelsk, kan forfatterne velge å bidra i en internasjonal faglig debatt. Publisering på morsmålet er viktig for å videreutvikle det nasjonale fagspråket og kan lette bruken av artikler i for eksempel yrkesfaglærerutdanningene. Redaksjonen ønsker at tidsskriftet kan bidra på alle disse områdene.

Vi vil rette en stor takk til fagfellene som gjør en uvurderlig jobb ved å bidra til den vitenskapelige kvaliteten på de publiserte artiklene. Vi oppfordrer derfor forfatterne til å bidra til dugnaden ved også å påta seg fagfelleoppdrag. I og med at vi ikke har noen form for finansiering, har vi heller ikke et apparat som tar seg av språkvask og justering av referanser. Det er derfor viktig at forfatterne sørger for språkvask av manus og at referansene er i samsvar med APA 7.

2020 var et turbulent år for SJVD, med stopp av finansiering fra Fakultet fra lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, trussel om nedleggelse, og stopp i inntak av artikler. 2021-årgangen var preget av dette, med kun seks publiserte artikler. Med styrking av redaksjonen og økt interesse for tidsskriftet fra ulike yrkesfaglige og profesjonsfaglige miljøer, ser vi 2022 og videre drift av tidsskriftet lyst i møte. Artiklene i 2022-årgangen vil bli utgitt fortløpende etter hvert som de blir klare.

Exploring TVET lecturer perceptions about work-integrated learning in South Africa

Tue, 20 Dec 2022 00:00:00 +0100

This paper discusses the perceptions of Technical and Vocational Education and Training (TVET) lecturers’ work-integrated learning (WIL) to determine how they understood their learning in a South African context. This study explored TVET lecturer perceptions about WIL, which is not reported as much in the literature. Eighteen lecturers from the civil, electrical and mechanical trades were involved in the study. A multiple case study design was adopted. The non-probability sampling design, specifically convenience and purposive sampling was used because participants were identified according to the researcher’s judgment. Qualitative data were gathered from TVET lecturers learning through WIL in industry. A thematic analysis model was used to search for common themes and analyse the data. Bergami and Schuller’s industry placement model underpinned the study. Using interviews and non-participant observation provided an opportunity for data triangulation, thereby addressing shortfalls that may be deep-rooted in a single method approach. This provided opportunities to test the trustworthiness and dependability of research findings. It emerged that TVET lecturers gained meaningful and current industry exposure. Lecturers described WIL as a positive and exciting initiative where they learnt from experts who shared valuable industry experiences. A few participants voiced their dissatisfaction over a lack of support from industry personnel. Further studies on challenges experienced by TVET lecturers during WIL are recommended. Overall, WIL complements theory with practice positively. The results may differ if future studies include other disciplines. WIL initiatives could influence different role players aligned to TVET provision.

Kompetansemål i et yrkesopplæringsperspektiv

Halvor Spetalen — Fri, 02 Sep 2022 00:00:00 +0200

Denne artikkelen handler om utformingen av nye kompetansemål i den nye vg1-læreplanen for utdanningsprogrammet restaurant- og matfag etter fagfornyelsen som ble iverksatt høsten 2020. Det er lett å tenke på kompetansemålene i en læreplan som noe «gitt», og formålet med denne artikkelen er derfor å vise hvilke valg og vurderinger som ligger bak utformingen av kompetansemål i en yrkesfaglig læreplan, nærmere bestemt vg1-læreplanen i restaurant- og matfag.

Siden kompetansemålene, slik de er utformet i læreplanen, har stor betydning for både innhold, læringsaktiviteter og vurdering i yrkesopplæringen, kan ny kunnskap om utforming av kompetansemål få betydning for ikke bare senere læreplanarbeid, men kanskje også for senere læreplananalyse og implementering av nye læreplaner på den enkelte skole.

Artikkelen bygger på intervjuer med medlemmene i læreplangruppen med ansvar for utvikling av den nye vg1-læreplanen i restaurant- og matfag fire ganger i perioden fra oktober 2018 til juni 2019. Da var læreplangruppens arbeid sluttført idet utkastet til ny læreplan ble sendt til Utdanningsdirektoratet (UDIR) for godkjenning.

Resultatet fra intervjuene antyder at læreplangruppen posisjonerer seg i en pragmatisk tradisjon med vekt på eklektisk valg av yrkesteori og relevant yrkespraksis ved bruk av både handlings- og kunnskapsverb i kompetansemålene. Kompetansemålene er relativt vide og åpne for tolkning, men likevel tydelig definerte med ett læringsmoment i hvert mål. Læreplanmålene er også fag- og yrkesnøytrale på den måten at ingen enkeltyrker favoriseres, noe som åpner for at elever med ulike yrkesønsker kan gjennomføre en tidlig spesialisering allerede i vg1. Artikkelen oppsummeres med fire momenter som kan tjene som ramme for senere arbeid med formulering av kompetansemål i yrkesfaglige læreplaner.

Diplomuddannelse i Erhvervspædagogik

Henriette Duch, Nanna Ruengkratok Lang, Mette Thorsager Nielsen — Fri, 02 Sep 2022 00:00:00 +0200

«Udvikling af praksis» er indskrevet som mål på Diplomuddannelsen i Erhvervspædagogik (DEP). Det er dog ikke konkretiseret, hvad udvikling af praksis vil sige. Denne artikel har til hensigt at synliggøre, hvad udvikling af praksis kunne være på DEP, samt hvad der ser ud til at være betydningsfuldt for arbejdet med udvikling af praksis. Baggrunden herfor er bekendtgørelsens formålskrav om udvikling af praksis samt erfaringer med, at en vag definition af udvikling af praksis kan være svær at arbejde med for både studerende og undervisere.

Artiklen tager udgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan udvikling af praksis tage sig ud på DEP? Denne problemstilling udforskes gennem forskningsspørgsmålet: Hvordan kan der arbejdes med udvikling af praksis som en del af afgangsprojektet på DEP, og hvilken betydning har kontekstuelle og individuelle faktorer for dette arbejde? Artiklen baserer sig på et kvalitativt studie, hvis formål er at bidrage til didaktisk udvikling, så de studerende kan understøttes i at udvikle praksis. Studiet er et forløbsstudie med en intervention på afgangsprojektet, hvori indgår et fokusgruppeinterview med de studerende.

Analysen er inspireret af Billetts og Erauts forskning, der begge er optaget af forholdet mellem uddannelse og arbejdsplads, samt Dalins beskrivelse af skoleudvikling. Analysen viser, at udvikling af praksis på DEP både kan tage sig ud som udvikling af undervisning og udvikling af organisationen. Resultaterne peger på, at det giver varierende forløb for de studerende, der også påvirkes af, hvordan relationer til kolleger, ledere og andre aktører indgår, og det kan være væsentligt at tænke ind i didaktikken med henblik på at understøtte de studerende i at udvikle praksis.

Nyanlända yrkeselevers livs- och studiesituation

Hamid Asghari, Getahun Yacob Abraham — Fri, 02 Sep 2022 00:00:00 +0200

Denna studie handlar om framträdande teman om nyanlända invandrarelevers livs- och studiesituation utifrån fyra lärares beskrivningar av sin undervisning. Studien bygger på intervjuer med lärarna på ett yrkesgymnasium i en förort till en svensk större stad där boende domineras av invånare med invandrarbakgrund. Foucault’s begrepp om makt och motmakt samt Riessmans narrativa analys används för att diskutera och analysera lärarnas beskrivningar. Resultatet visar på förekomsten av makt och motmakt mellan skötsamma och ambitiösa invandrarelever och media som visar bostadsområdet som eleverna bor på som ett problemområde med kriminalitet. Studien visar också att det existerar maktoch motmakt mellan vissa grupper av invandrarelever som är i solidaritet med sina gruppmedlemmar, och de andra eleverna som inte tillhör gruppen. Det finns även makt och motmaktsutövning mellan myndigheter som fattar beslut om invandrarelevernas livs- och studiesituation och invandrarelever som sätter sig upp mot myndighetsbesluten. Studien kan bidra till ökad kunskap om nyanlända invandrarelevers livs- och studiesituation i Norden och i övriga Europa.

Ramfaktorernas inverkan på (yrkes)lärarutbildares undervisningsarbete

Hamid Asghari, Annelie Andersén — Mon, 30 May 2022 00:00:00 +0200

Denna studie handlar om sex lärarutbildares beskrivningar av sin undervisning av (yrkes)ämnesdidaktik på en kort lärarutbildning vid ett universitet i Sverige. Analysen har genomförts kategoriskt utifrån intervjumaterial från två fokusgruppsintervjuer och med ett narrativt förhållningssätt. Centralt i den narrativa ansatsen är grundantagandet att berättelser konstrueras tillsammans med och i relation till andra människor. Det teoretiska förhållningssättet i studien bygger på begreppet ramfaktorer. Vi har antagit Hiims (2010) didaktiska relationsmodell, men använder bara ramfaktorer utifrån hennes modell. Studien försöker besvara forskningsfrågan: Vilka kategorier av undervisningens ramfaktorer framträder ur lärarutbildarnas beskrivningar av deras undervisning? I resultatanalysen framträder fyra kategorier av ramfaktorer och analysen visar att tid, auktoriteter, utvärdering och studentunderlag, aspekter som är relaterade till andra ingående faktorer i Hiims (2010) didaktiska relationsmodell, styr lärarutbildares undervisning. Slutsatsen är att lärarutbildarna försöker skapa möjligheter för sina studenter, som är blivande lärare, att skaffa sig pedagogiska färdigheter i en pågående samhällsutveckling, men detta försök påverkas av ramfaktorer som de själva inte har möjlighet att förändra.

Dybdelæring i et yrkesfaglig perspektiv

Jorunn Dahlback, Kari Hansen, Grete Haaland, Inger Vagle — Tue, 24 May 2022 00:00:00 +0200

Dybdelæring er et sentralt begrep i fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Denne artikkelen har til hensikt å synliggjøre hva dybdelæring kan være i yrkesfaglig videregående opplæring, spesielt i de brede vg1-programmene. Bakgrunnen for denne studien er tidligere forskning knyttet til relevans i fag- og yrkesopplæringen, som viser at mange elever og lærlinger ikke opplever yrkesrelevans i første år av fag- og yrkesopplæringen (vg1).

Artikkelen tar utgangspunkt i problemstillingen: Hva kan dybdelæring være for yrkesfaglig opplæring i vg1? Den utforskes gjennom forskningsspørsmålene: a) Hvordan er dybdelæring ivaretatt i læreplanen på vg1? og b) Hvordan kan dybdelæring forstås i en yrkesfaglig kontekst på vg1? Denne studien undersøker dybdelæring som begrep, sett i lys av læringsteorier om mestringsbehov, utvikling av motivasjon, medvirkning, kritisk tenkning og yrkesdidaktikk. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av intensjons- og styringsdokumenter i fagfornyelsen. I tillegg har vi gjort en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer i læreplangruppene for vg1 for å kartlegge
deres forståelse av dybdelæringens betydning i fagfornyelsen.

Vår analyse viser at læreplanene på vg1 gir ulike føringer for dybdelæring. At det ikke var en felles forståelse mellom medlemmene i læreplangruppene av hva dybdelæring betyr for yrkesfagene, kan redusere verdien av læreplanen som verktøy for å oppnå dybdelæring. Mangelen på felles nasjonale retningslinjer for dybdelæring i de nye læreplanene legger et stort ansvar på yrkesfaglærerne, for tolkning av begrepet, og for å sikre dybdelæring for førsteårselevene i fag- og
yrkesopplæringen.

Dybdelæring er, av nasjonale myndigheter, i liten grad konkretisert i yrkesfaglige kontekster. Hverken forskning eller politiske føringer drøfter utfordringer knyttet til dybdelæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Denne artikkelen er derfor et kunnskapsbidrag til diskusjoner vedrørende hvordan dybdelæring kan forstås og ivaretas det første året i norsk yrkesopplæringen (vg1), sett i lys av andre sentrale føringer i fagfornyelsen.

Yrkesfaglig vurderingspolicy

Julie Leonardsen, Henning Fjørtoft — Thu, 25 Nov 2021 00:00:00 +0100

Vurdering i yrkesfag er viet forholdsvis lite plass i forskning. Yrkesfaglærere i videregående opplæring skal kvalifisere kompetente fagarbeidere for fremtiden, utdanne demokratiske samfunnsborgere og støtte unge menneskers faglige, sosiale og personlige utvikling. Der er imidlertid utfordrende å tyde hvordan policymakere mener yrkesfaglærere skal håndtere dette komplekse oppdraget. Denne studien bruker tematisk analyse (Clarke & Braun, 2017) for å undersøke hvordan forventninger til yrkesfaglærere i videregående opplæring fremstilles i fem norske utdanningspolitiske dokumenter. For å forstå de dilemmaene som preger yrkesfaglig vurderingspolicy, trekker vi på to kunnskapsgrunnlag: a) forskning på læreres vurderingskompetanse og b) begrepet «wicked problems» (Rittel & Webber, 1973). Studien spør: Hvordan rammer nasjonale retningslinjer forventningene til yrkesfaglæreres vurderinger? Vi identifiserer fem politiske innramminger som fremstiller ulike, og tidvis motstridende forventninger til yrkesfaglæreres vurderer-oppdrag. Policymakere forventer at yrkesfaglærere kan 1) forhandle mellom juridiske krav, 2) utdanne unge mennesker til sosial deltakelse, 3) bruke vurdering for å støtte læring og motivasjon, 4) kvalifisere en arbeidsstyrke for fremtiden, og 5) bli profesjonelle lærere. Vi diskuterer hvordan motstridende forventninger til yrkesfaglærers vurderer-oppdrag fremstilles i policy og undersøker hvilke grep policymakere tyr til for å fremstille slike komplekse, sosiale og økonomiske utfordringer som håndterbare. Videre peker vi på hvilke implikasjoner slike grep kan ha for relevans, kvalitet og validitet i vurdering i yrkesfag.