Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling

Tilbakemeldingspraksiser i yrkesfaglærerutdanningen

Jon Sverre Hårberg, Julie Leonardsen — Sat, 21 Dec 2024 00:00:00 +0100

Skriving og tekstarbeid kan være nyttig for lærerstudenters profesjonelle utvikling. Likevel kan skriving som inngang til profesjonsutøvelse oppleves som et «ukjent landskap» for yrkesfaglærerstudenter fra praktisk orienterte yrker med liten tradisjon for å bruke tekst som verktøy for læring. Tilbakemeldinger fra yrkesfaglærerutdannere kan derfor ha stor betydning for yrkesfaglærerstudentenes utvikling som skrivere. I denne studien undersøker vi hvordan studenter i yrkesfaglærerutdanningen (BYRK) opplever bruk av responsmatrise som verktøy for tilbakemeldinger på tekst og skriving, basert på deres eget ønske om en mer enhetlig praksis blant sine lærerutdannere. Vi spør: Hvordan opplever yrkesfaglærerstudenter bruk av responsmatrise som verktøy for utvikling av egen tekst- og skrivekompetanse? Datamaterialet består av 53 refleksjonstekster der studentene skriver om hvordan de opplever tilbakemeldinger fra lærerutdannere på studiet BYRK, arbeid med medstudentrespons og muligheter og utfordringer med bruk av responsmatrise. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse avdekker vi at studentene opplever responsarbeid som en nyttig, men følelsesladet aktivitet. Analysen viser også at studentene, og kanskje yrkesfaglærerutdannerne, er mer opptatte av at teksten skal bli et ferdig produkt, enn at skriving og tekstarbeid skal være læringsprosesser. Videre diskuterer vi muligheter og utfordringer med bruk av responsmatrise basert på funnene og teori om veiledning og feedback samt drøfter hvordan vi kan videreutvikle gode tilbakemeldingspraksiser i BYRK. Studien peker på at det er behov for mer kunnskap om både studentenes og lærerutdannernes skrivekompetanse og tekstforståelse.

Simulation-based training in transitions from school to workplace learning

Vibe Aarkrog — Sat, 21 Dec 2024 00:00:00 +0100

The article concerns the impact of simulation-based training (SBT) on students’ transition from school-based to workplace-based training in Danish social and healthcare programmes. Denmark has a dual system of vocational education and training, and these transitions are associated with significant dropout. To facilitate the students’ transition, teachers and trainers developed a five-day SBT course conducted in workplaces (care homes). An affiliated research project studied the impact of SBT on how students experienced this transition.

The data included interviews with groups of 4-6 students at each of 12 care homes at the end of the SBT. Furthermore, two surveys were conducted: one at the end of SBT and one at the end of the entire period of workplace-based training (20 weeks). These surveys sought to compare perceptions of the transition and the workplace-based training between students who had participated in SBT and students who had not (control group). The analysis was based on 89 responses to the first survey and 52 responses to the second survey.

The interviews showed that the students were enthusiastic about SBT, highlighting that it had supported their transition by increasing their self-confidence, understanding of theoretical knowledge and of the relationship between theory and practice, reflection skills, and sense of belonging. However, the survey responses found no systematic impact of SBT on the students’ perceptions of these factors. Four explanations are suggested for the divergence between the findings based on interview and survey data: 1. The duration of SBT is too short to have an impact; 2. At the time for answering the surveys the students were preoccupied with performing in the workplace-based training and SBT faded into the background; 3. The SBT students are disappointed with the social community in the ordinary training compared to SBT, and 4. the survey did not directly address SBT.

Altruisme versus egennytte:

Baard Herman Borge, Grete Hagebakken, Cathrine Lindrupsen, Sunniva Thorsen — Fri, 13 Dec 2024 00:00:00 +0100

I denne artikkelen undersøker vi hva som, tross lave søkertall og negativ medieomtale, motiverer unge mennesker til å studere sykepleie. Studien setter søkelys på skillet mellom altruistisk og egennyttig motivasjon, og sammenligner dessuten sykepleiestudenter på bakgrunn av deres kjønn, alder, tidligere arbeidserfaring og hvilken prioritet de ga studiet da de søkte.

Kvantitative data ble samlet inn i en digital spørreundersøkelse våren 2023, og analysert med SPSS 29. Hypotesene ble testet ved hjelp av Pearson korrelasjon, F- og t-test. Utvalget besto av 109 sykepleiestudenter ved to utdanningsinstitusjoner, som selv valgte å delta. Altruistisk og egennyttig motivasjon ble operasjonalisert i form av 16 påstander, som igjen ble brukt til å konstruere to indekser.

Resultatene tyder på at sykepleierstudenter motiveres av både altruistiske og egennyttige motivasjonsfaktorer, men med en overvekt av altruistisk motivasjon. De to dimensjonene står ikke i et motsetningsforhold til hverandre. Det var liten forskjell i motivasjonen til ulike grupper. Den eneste av de undersøkte bakgrunnsvariablene som ga signifikant utslag var tidligere erfaring fra omsorgsarbeid.

Empiri som belyser studentenes motivasjon, kan bidra til mer målrettet rekrutteringsarbeid. Dagens sykepleierstudenter fremstår som en homogen gruppe med hensyn til motivasjon, men studien reiser samtidig spørsmål om deres vekt på altruistiske verdier skiller dem fra andre utdanningssøkere. Hvis ungdommens egenorientering forsterkes, mens altruismen svekkes, kan man forvente enda større utfordringer med rekruttering av sykepleierstudenter i fremtiden. En slik situasjon vil medføre behov for ytterligere nytenkning for at yrket skal gjøres attraktivt for nye generasjoner.

Fra utenforskap til innenforskap med Skole på Byggeplass

Mette Sønderskov, Anne Veslemøy Jarmann — Fri, 29 Nov 2024 00:00:00 +0100

I denne artikkelen utforskes et konkret yrkesfaglig opplæringstiltak, nemlig Skole på Byggeplass (SPB); en fagarbeiderutdanning innen bygg- og anleggsteknikk, som er utviklet og tilbys i et samarbeid mellom Veidekke Entreprenør og Akershus fylkeskommune ved Jessheim videregående skole. Tiltaket er rettet mot ungdommer som av ulike grunner ikke har klart å fullføre videregående opplæring. Formålet med artikkelen er å undersøke hvilke elementer som kan forklare hvorfor SPB i stor grad lykkes med å få ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Analytisk trekkes det veksler på en kapabilitetstilnærming, som knytter livskvalitet til frihet og empowerment. Artikkelen er basert på en kvalitativ studie, der vi har intervjuet seks ungdommer som har gjennomført opplæringen på SPB, for å få innsikt i deres perspektiver og erfaringer med tiltaket. I tillegg har vi også intervjuet tre ansatte på SPB, fordi vi ønsket innblikk i organiseringen samt intensjoner og rammer som ligger bak. Resultatene viser hvilke konkrete konverteringsfaktorer og elementer på ulike nivåer, som har vært av vesentlig betydning for ungdommene i opplæringstilbudet. Disse er spesielt knyttet til oppstartsfasen, klassemiljøet, klasseledelse og det pedagogiske innholdet. Blant annet lykkes man i SPB med å gi tett og helhetlig oppfølging, praksisnær undervisning, forutsigbare forventinger og rammer, samt gjennomgående individuell tilpasning. Resultatene viser også at det er en felles enighet om både rammene og intensjonene bak SPB, og at dette påvirker hva man ønsker å oppnå, samt måten man betrakter hva som er nødvendig å gjøre i praksis for å drive ungdommene frem mot målet. Til slutt drøftes muligheten for å overføre elementer fra SPB til andre kontekster eller yrkesfaglige opplæringsprogrammer.

Yrkesretting i norskfaget på yrkesfag – et krysspress mellom flere hensyn?

Anniken Hotvedt Sundby — Fri, 22 Nov 2024 00:00:00 +0100

Få studier retter oppmerksomheten mot fellesfagene på yrkesfag. Denne artikkelen tar utgangspunkt i fellesfaget norsk og fenomenet yrkesretting. Gjennom individuelle intervjuer med ti norsklærere på flere yrkesfaglige program undersøkes det hvordan erfarne norsklærere oppfatter og vektlegger føringene om yrkesretting i læreplanen i norsk som ble innført i 2020. Formålet er å undersøke hva føringen yrkesretting gjør med kunnskapsinnholdet i norskfaget. De teoretiske perspektivene som benyttes i analysene og diskusjonen, er ulike dimensjoner ved yrkesretting, ideen om betydningsfull kunnskap i skolens læreplaner og begrepet relevans.

Studien viser at det først og fremst er i kompetansemålene at norsklærerne finner føringer om at de skal yrkesrette norskfaget. Alle norsklærerne er opptatt av yrkesretting, og de yrkesretter mer enn det forventes i læreplanen. For norsklærerne i denne studien er yrkesretting knyttet til valg av både innhold og arbeidsmetoder. Det som skaper de største utfordringene når norskfaget skal yrkesrettes, er rammefaktorer som ligger utenfor læreplanen og norskundervisningen. Norsklærerne peker særlig på tre utfordringer. Den ene er at samarbeidsprosjekter mellom lærere på tvers av fag lett kan bli for store. Den andre går ut på at norsklærerne har for lite kjennskap til innholdet i elevenes yrkesfag, siden de sjelden ser elevene i aksjon på verksteder, i praksisrom eller ute i praksis. Den tredje er at den nye nasjonale skriftlige eksamenen i norsk på yrkesfag er for generelt yrkesrettet. Diskusjonen plasserer seg i en større debatt om hva formålet og innholdet i fellesfagene på yrkesfag er og bør være. Særlig tar den opp om den læreplanløsningen Norge har valgt, med gjennomgående læreplaner i fellesfag, er en læreplanløsning som går i yrkesfagenes favør.

HØFY-studentenes ressurser og kompetanse i møte med Bachelorstudiet i byggeplassledelse

Roger Drange, Arne Roar Lier, Arne Ronny Sannerud, Atle Solbakken — Fri, 08 Nov 2024 00:00:00 +0100

Høyere yrkesfaglig utdanning har i de senere årene fått oppmerksomhet med blant annet fokus på Fagskolen. Høyskolen for Yrkesfag (HØFY) ble etablert i 2019, og i 2020 ble det første kullet bachelor i byggeplassledelse tatt opp. Høsten 2023 har totalt 235 studenter gjennomført eller gjennomfører studiet ved HØFY. Det er viktig for HØFY som utdanningsinstitusjon å få kjennskap til sine studenter og deres erfaringer og kompetanse. Derfor ble det etablert en spørreundersøkelse som er denne artikkelens empiriske grunnlag. Problemstillingen er todelt, den første er mot hvilke ressurser og kompetanse studentene besitter, og den andre delen retter søkelys på hvilke innsatsfaktorer disse kvalifikasjonene kan være i konstruksjonen av et tredje læringsrom, altså grensesnittet «skole – arbeidsliv». Resultatene fra spørreundersøkelsene dokumenterer at studentene har en rik arbeidserfaring, som lærling, fagarbeider og med ulike lederoppgaver, i tillegg solid formell utdanning. Den andre delen av Problemstillingen diskuterer hvordan og hvorfor studentenes erfaringer og kompetanse kan komme i spill under konstruksjonen av et hybrid læringsrom som en hensiktsmessig læringsarena for denne type studenter.

Professionsutveckling inom lärarutbildning: (Yrkes)lärarstudenters beskrivningar

Hamid Asghari, Nina Kilbrink, Anders E. Johansson — Thu, 31 Oct 2024 00:00:00 +0100

Denna artikel fokuserar på ett lärandemål, som en del av en lärarutbildningskurs vid ett svenskt universitet, där lärarstudenter ska kunna diskutera sin egen professionsutveckling och identifiera vidare behov av utveckling. Eftersom både forskning och styrdokument lyfter professionsutveckling som en viktig del av lärarutbildningen är det viktigt att studera professionsutveckling ur lärarstudenters perspektiv. Den teoretiska utgångspunkten är Communities of Practice (CoP), och studien fokuserar på kunskap och lärande inom en social gemenskap. Tio ämneslärarstudenter och sex yrkeslärarstudenter intervjuades om deras beskrivningar av vad den professionella utvecklingen inom lärarutbildningen innebar för dem, vilket resulterade i sex framträdande teman: 1) utveckling av läraridentitet, 2) utvecklingen av ämnesspecifik och yrkesmässig kunskap, 3) utvecklingen av ledarskap, 4) utvecklingen av relationsbyggande, 5) utvecklingen av kunskap om styrdokument, lagar, regler och förordningar, 6) utvecklingen i relation till samhällsförändringar.

Trots gemensamma nämnare i studenternas beskrivningar av professionell utveckling fanns det också nyansskillnader som kunde förstås genom att positionera aktörer inom (yrkes)lärarutbildningsgemenskapen. Yrkeslärarstudenterna kopplade ofta sin professionella kunskap till industrin och arbetslivet, medan ämneslärarstudenterna ofta kopplade sin ämneskunskap till universitetskurser och forskning. Både yrkeslärarstudenterna och ämneslärarstudenterna i studien berättade att de behövde hålla sig uppdaterade och fortsätta utveckla sin kompetens inom pedagogik. Yrkeslärarstudenterna betonade dock specifikt behovet av pedagogisk kunskap inom skolmiljön, snarare än i arbetslivs- och verkstadssammanhang. Detta skulle kunna bero på att vissa yrkeslärarstudenter är vana vid att utbilda och undervisa praktikanter i dessa miljöer som en del av sin professionella praktik.

Yrkesdidaktik utifrån industrilärares berättelser

Hamid Asghari — Mon, 03 Jun 2024 00:00:00 +0200

Industrilärares berättade erfarenheter om undervisning av och möte med elever på svenska yrkesgymnasieskolor står i centrum för denna studie. Studien undersöker de olika teman som framträder ur lärarnas berättelser om begreppet yrkesdidaktik. Studien bygger på två centrala pelare; 1) begreppet yrkesdidaktik och 2) berättelseforskning som teoretisk och metodologisk utgångspunkt. Begreppet yrkesdidaktik bearbetas utifrån tidigare forskning och vidare beskrivs berättelser som studiens teoretiska och metodologiska utgångspunkter. Resultatet visar att ur industrilärarnas berättelser framträder tio teman om yrkesdidaktik (yrkesundervisning och yrkeslärande). Den gemensamma nämnaren i temana är begreppet yrke som är relaterat till anställningsbarhet som industriarbetare, och som har betydelse för yrkeslärares yrkesundervisning och yrkeslärande (yrkesdidaktiken). Yrkesdidaktiken och dess ingående teman som är kontextbundna och föränderliga i takt med teknikutveckling och samhällsförändringar bearbetas och diskuteras i relation till verkstadsmiljö (mästar-lärling tradition) och skolmiljö. Slutsatsen är att yrkesdidaktik kan beskrivas som yrkesundervisning och yrkeslärande med allt det innebär av yrkesskickligheter och tillvägagångssätt för att fostra en elev till yrkesutövare inom ett yrke för en arbetsmarknad som kontinuerligt, i takt med teknikutveckling och samhällsförändring förändras.

Potentials and Limitations of MOOCs in Vocational Teacher Education

Siri Husa Ramlo, Britt Karin Utvær — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Formålet med denne studien er å utforske yrkesfaglærerstudenters erfaringer med massive open online courses (MOOCer) som digitale læringsressurser i yrkesfaglærerutdanningen. To forskningsspørsmål utforskes: 1) Hvilke potensialer og begrensninger oppfatter yrkesfaglærerstudenter at MOOCer som læringsressurs har i fag- og yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning? 2) I lys av Digital Competence Framework for Educators (DigCompEdu), hvordan kan MOOCer styrke yrkesfaglærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse?

Datamaterialet består av arbeidskrav og refleksjonsnotater utarbeidet av 100 yrkesfaglærerstudenter ved yrkesfaglærerutdanningen etter å ha jobbet med MOOC. Dataene ble analysert i henhold til trinnene i refleksiv tematisk analyse.

Funnene ble sortert i tre overordnede kategorier: Potensialer, begrensninger og rammefaktorer. Potensialer beskrevet av yrkesfaglærerstudenter inkluderer fleksibilitet, variasjon, aktivitet, tilpasset opplæring, delbarhet og aktualitet, mens begrensninger som ble oppgitt var relatert til samspill, relasjonsbygging, praktiske ferdigheter, taus kunnskap, danning og fangbarhet. Rammefaktorer, slik som elevers og læreres forutsetninger og tilgang på økonomiske ressurser, ble oppfattet som både potensialer og begrensninger.

Funnene viser at bruk av MOOCer som digitale læringsressurser i yrkesfaglærerutdanningen har mange potensialer, men også flere begrensninger. Yrkesfaglærere må være bevisste på når, hvor og til hvilke formål MOOCer er gunstige læringsressurser. MOOCer kan ikke erstatte fysisk tilstedeværelse i yrkesfaglærerutdanningen og fag- og yrkesopplæring, men de kan være et verdifullt supplement. For å legge til rette for utvikling av elevenes digitale ferdigheter må yrkesfaglærerstudenter utvikle og styrke sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Til tross for at det europeiske rammeverket DigCompEdu har høstet kritikk for ikke å ivareta yrkesfagenes egenart, viser denne studien at DigCompEdu favner bredt og fanger opp mange sentrale aspekter ved den mangefasetterte digitale kompetansen yrkesfaglærere trenger for å utdanne fremtidens fagarbeidere til et mangfoldig arbeidsliv.

Hur kompatibla är svenska myndigheters styrdokument?

Åsa Kindevåg, Per Andersson — Fri, 14 Jun 2024 00:00:00 +0200

Den svenska utbildningen till undersköterska är på gymnasial nivå och finns både på ungdomsgymnasiet och i vuxenutbildningen. För att säkerställa kompetensen hos äldreomsorgens personal i Sverige har både utbildningen och yrket undersköterska genomgått stora förändringar de senaste åren.

En explorativ dokumentanalys har genomförts som synliggör hur normer och värderingar uttrycks i myndigheterna Skolverkets och Socialstyrelsens bindande föreskrifter som behandlar utbildning samt kunskaps- och kompetenskrav för äldreomsorgens personal. Analysen visar att dessa politiskt styrda aktörer ibland har olika begreppsapparater, vilket exempelvis återspeglas i de lagrum som accentueras i respektive föreskrifter. En diskrepans gäller Socialstyrelsens kompetenskrav på vilka lagar och förordningar som personalen ska ha kunskap om, vilka inte återfinns i Skolverkets styrdokument. När det gäller kultur, normer och värderingar ska eleverna lära sig om andra kulturer och hur omsorgstagare med annan bakgrund ska bemötas. Detta skulle kunna tolkas som att de redan förväntas besitta kunskap om och ha tillskansat sig de normer och värderingar som finns i samhället men framför allt inom äldreomsorgen, samt har anammat och kan applicera dem i arbetet – trots att nära hälften av de yrkeselever som väljer att läsa en vård- och omsorgsutbildning på vuxenutbildningen idag är utrikesfödda. I analysen har begrepp från teorin om situerat lärande använts. Begreppet politiskt praktiklandskap är centralt för att förstå betydelsen av myndigheternas föreskrifter för utbildningens och äldreomsorgens praktikgemenskaper, och vikten av yrkeslärarnas kunskapsförmåga, det vill säga att ha kunskap om stora delar av praktiklandskapet, framträder. Vidare diskuteras hur läraren får en nyckelroll för att i utbildningen överbrygga de skillnader som identifierats mellan de två myndigheternas bindande föreskrifter. En slutsats som kan dras är att mer kunskap behövs om var och hur normer och värderingar förs fram och diskuteras i praktikgemenskaperna vuxenutbildning och äldreomsorg.

Yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i et spenningsfelt mellom skole og arbeidsliv

Svanhild Berntsen, Leif Christian Lahn — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) har fått gjennomslag i forskningslitteraturen om nye krav til læreres yrkeskompetanse i et digitalisert arbeidsliv. Imidlertid har denne forskningen i liten grad belyst hva PfDK kan innebære for yrkesfaglærere. Artikkelen tar utgangspunkt i et yrkesdidaktisk perspektiv på pedagogisk integrering av digitale ressurser for å fremme læring i en yrkesutdanning som veksler mellom opplæring i skole og arbeidsliv. En modell for yrkesfaglærernes PfDK, YFL-modellen, er utviklet med basis i denne forståelsen og blir i denne studien av ePortfolioer og digitale dokumentasjonssystemer i flere yrkesfag underkastet en eksplorerende validering.

Teoretisk plasseres studien i en sosiokulturell forståelse av læring hvor bruksområder og ulike formål for denne teknologien sees i lys av muligheter for læring på tvers av arenaer i samarbeid med andre aktører. Forskningsdesignet er inspirert av designbasert forskning der forskningsbaserte prinsipper for systemutforming implementeres i flere runder med lokalt utviklingsarbeid og tett samarbeid mellom forskere og praktikere. Datamaterialet er analysert tematisk og som integrerte slutninger i tråd med prinsipper for metodekombinert forskning.

For å lykkes med teknologistøttede grensekryssingspraksiser viser resultatene, i lys av YFL-modellen, at yrkesfaglærere har behov for både profesjonsforankrede og fagintegrerte kompetanser. Dette viser seg eksempelvis i profesjonell kommunikasjon om yrkesdidaktiske formål for bruk av ePortfolioer, og i en mer innovativ og transformativ praksis når elever opprettet personlige læringsportfolier som kommuniserer yrkeskompetanse. Dette utfordrer yrkesfaglærerrollen ved å kreve en mer adaptiv pedagogisk tilnærming. En utvikling av PfDK i et bredt profesjonsperspektiv omfatter kompetansedimensjoner knyttet til andre aktørers holdninger til teknologi, samarbeidsmuligheter i utviklingen av de teknologiske systemer og i overvinnelse av organisatoriske og politiske hindringer. Videre forskning bør gjøre en systematisk studie av viktige dimensjoner i YFL-modellen i flere yrkesfag.

«Du kan ikke overse generasjon Z»

Baard Herman Borge, Lena Slåtto , Ceila Tande — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Generasjonsteori som beskriver hvordan boomers, x, y og z skiller seg fra hverandre med hensyn til holdninger og verdier, er blitt en gjenganger i populærkulturen. Diskusjonen dreier seg ofte om hva særtrekk ved nye generasjoner betyr for arbeidslivet. «Du kan ikke overse generasjon Z», slo et norsk ledermagasin nylig fast, for så å presentere råd om håndtering av arbeidstakere født 1995-2010 (Skrede 2020). Generasjonsteori forutsetter at det er mulig å isolere effekten av fødselsår på individers holdninger og atferd. Men holdepunktene for en slik sammenheng er usikre. I denne artikkelen bruker vi norske surveydata fra 2021 til å undersøke om et utvalg fra generasjon Z har holdninger til arbeid som a) samsvarer med fem utbredte stereotypier og b) skiller seg signifikant fra svarene til en eldre kontrollgruppe (40-67 år). De to gruppenes gjennomsnittsvar sammenlignes ved hjelp av t-tester. Funnene viser at generasjon Z bare på enkelte punkter ligner stereotypen, dernest at forskjellene mellom yngre og eldre personer er mindre enn populærvarianter av generasjonsteori skulle tilsi. Spredningen i svarene var kun i få tilfeller signifikant mindre i generasjon Z-gruppen.

Rettelse: I tabell 2, s. 8, skal det lengst til høyre i raden som gjelder påstand 6 ikke stå «Ja», men «Nei, signifikant forskjell i motsatt retning». I første avsnitt på s. 9 skal det derfor stå at fem av de signifikante forskjellene gikk i motsatt retning av hva hypotesene tilsa, og at svarene kun i tre tilfeller (påstand nr. 1, 4 og 5) var som forventet. Feilen svekker ikke artikkelens konklusjoner, men underbygger dem ytterligere.

Læring i teknologifag

Anders Grydeland, Steinar Karstensen, Arne Roar Lier, Arne Ronny Sannerud — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

I lys av den teknologiske utviklingen i Industri 4.0 har læringsfabrikker blitt en viktig arena for å utvikle teknologisk kompetanse. Men det har vært en økende bekymring for at det menneskelige aspektet og betydningen av bærekraft har blitt oversett. I denne diskusjonen har vi tatt utgangspunkt i seks ulike artikler som omhandler forskjellige aspekter av læringsfabrikker. Vi har også kritisert begrensningen som ligger i Industri 4.0 og trukket inn konseptene Industri 5.0 og Samfunn 5.0 som legger vekt på innovasjon og en mer menneskeorientert tilnærming.

Som et alternativ til den tradisjonelle definisjonen av læringsfabrikk, har vi utviklet en ny definisjon som tar hensyn til disse aspektene: "En læringsfabrikk er et læringsmiljø, hvor prosesser og teknologier er basert på et ekte industriområde som tillater en direkte tilnærming til verdikjeder, produksjons – og arbeidsprosesser. Læringen forankres i en virksomhetsorganisatorisk sammenheng og tar opp i seg skiftene i samfunn og økonomi. Bærekraft og innovasjon er sentralt, der balansering av økonomisk utvikling i lys av samfunns- og klimautfordringer er en del av læringsfabrikkens kontekst. Læringsfabrikken er basert på didaktisk tenkning med vekt på erfarings – og problembasert læring. Kontinuerlige forbedringsfilosofi utvikles gjennom deltakernes egne handlinger og interaktive involvering." Denne definisjonen er utformet for å guide vårt empiriske arbeid med læringsfabrikken på Raufoss. Intensjonen er at den kan bidra til en mer helhetlig og fremtidsrettet forståelse av læringsfabrikk som yrkesdidaktisk konsept.

En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer

Steinar Karstensen, Nina Aakernes — Thu, 01 Jun 2023 00:00:00 +0200

Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekulturer og yrkesfaglæreres ulike utdannings- og yrkesbakgrunn har preget deres tolkning av læreplanen i et nytt utdanningsprogram. Utdanningsreformer som er vedtatt på nasjonalt nivå fortolkes og gjennomføres i møte med den enkelte skoles eller lærerteams kultur og forståelsesramme. Det kan derfor utvikle seg ulike praksiser på skoler innenfor det samme utdanningsprogrammet. Artikkelen bygger på data fra gruppeintervjuer med lærerteam på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på fire utvalgte skoler. Utdanningsprogrammet er en nyetablering, men består også av elementer fra utdanningstilbudene IKT-servicefag og medieproduksjon/medier og kommunikasjon, som har sine tradisjoner, særegenheter og fellestrekk. Den teknologiske utviklingen vil kreve store omlegginger i yrkesopplæringen de kommende årene, og studien bidrar med kunnskap om hvilke forhold som preger enkeltlæreres og lærerteams møte med pågående omstillingsprosesser i yrkesopplæringen. Ved bruk av annen generasjons aktivitetsteori analyserer vi hvilke forhold som har hatt betydning for fire IM-avdelingers møte med den nye læreplanen. Resultatene viser at lærernes utdanning, yrkesbakgrunn og tradisjoner i de tidligere utdanningsprogrammene har preget tolkningen av læreplanen. Imidlertid indikerer studien at samarbeidskulturen på den enkelte avdeling har vært mest avgjørende for hvordan lærerne har opplevd den første fasen av implementeringsarbeidet.

Bærekraftig utvikling på yrkesfag

Majken Korsager, Berit Reitan, Elisabeth Iversen — Fri, 30 Jun 2023 00:00:00 +0200

Artikkelen har som mål å synliggjøre og skape bevissthet omkring læreplanens vektlegging av bærekraftig utvikling for elever på yrkesfag. I Opplæringslova er det et uttalt mål om at elever og lærlinger skal handle etisk og miljøbevisst og kunne ta bevisste bærekraftige valg. På bakgrunn av målet i Opplæringslova undersøker denne studien i hvilken grad læreplanen på to yrkesfaglige utdanningsprogrammer legger til rette for å støtte utviklingen av elevenes bærekraftsbevissthet slik at de er i stand til å handle etisk og miljøbevisst og ta bevisste bærekraftige valg. Datagrunnlaget består av overordnet del av læreplanen, læreplanene til de yrkesfaglige programfagene og fellesfagene på de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag. Det er foretatt en innholdsanalyse av læreplanene ved bruk av et analytisk rammeverk for bærekraftsbevissthet som er tilpasset norsk kontekst. Rammeverket rommer elementene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, i tillegg til den økonomiske, den sosiale og den miljømessige dimensjonen av bærekraftig utvikling. Resultatene viser at det er store forskjeller både mellom de ulike læreplanene og innat i læreplanene for fag samt mellom de to utdanningsprogrammene. Forskjellene består blant annet i antall kompetansemål koplet til bærekraftig utvikling samt om hovedtyngden av disse er i programfagene eller fellesfagene. Samtidig er det noen likheter som det at den sosiale dimensjonen er mest vektlagt, at læreplanene i liten grad legger opp til arbeid knyttet til holdninger, og at et stort antall kompetansemål er implisitte i forhold til bærekraftig utvikling. Implikasjonen er at selv om læreplanene på de to utdanningsprogrammene samlet sett kan legge til rette for å utvikle elevers bærekraftsbevissthet, så forutsetter det at lærere vektlegger temaet, utnytter lærerplanens handlingsrom og utøver hele læreplanen i undervisningen.