Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling

Yrkesdidaktik utifrån industrilärares berättelser

Hamid Asghari — Mon, 03 Jun 2024 00:00:00 +0200

Industrilärares berättade erfarenheter om undervisning av och möte med elever på svenska yrkesgymnasieskolor står i centrum för denna studie. Studien undersöker de olika teman som framträder ur lärarnas berättelser om begreppet yrkesdidaktik. Studien bygger på två centrala pelare; 1) begreppet yrkesdidaktik och 2) berättelseforskning som teoretisk och metodologisk utgångspunkt. Begreppet yrkesdidaktik bearbetas utifrån tidigare forskning och vidare beskrivs berättelser som studiens teoretiska och metodologiska utgångspunkter. Resultatet visar att ur industrilärarnas berättelser framträder tio teman om yrkesdidaktik (yrkesundervisning och yrkeslärande). Den gemensamma nämnaren i temana är begreppet yrke som är relaterat till anställningsbarhet som industriarbetare, och som har betydelse för yrkeslärares yrkesundervisning och yrkeslärande (yrkesdidaktiken). Yrkesdidaktiken och dess ingående teman som är kontextbundna och föränderliga i takt med teknikutveckling och samhällsförändringar bearbetas och diskuteras i relation till verkstadsmiljö (mästar-lärling tradition) och skolmiljö. Slutsatsen är att yrkesdidaktik kan beskrivas som yrkesundervisning och yrkeslärande med allt det innebär av yrkesskickligheter och tillvägagångssätt för att fostra en elev till yrkesutövare inom ett yrke för en arbetsmarknad som kontinuerligt, i takt med teknikutveckling och samhällsförändring förändras.

Potentials and Limitations of MOOCs in Vocational Teacher Education

Siri Husa Ramlo, Britt Karin Utvær — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Formålet med denne studien er å utforske yrkesfaglærerstudenters erfaringer med massive open online courses (MOOCer) som digitale læringsressurser i yrkesfaglærerutdanningen. To forskningsspørsmål utforskes: 1) Hvilke potensialer og begrensninger oppfatter yrkesfaglærerstudenter at MOOCer som læringsressurs har i fag- og yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning? 2) I lys av Digital Competence Framework for Educators (DigCompEdu), hvordan kan MOOCer styrke yrkesfaglærerstudenters profesjonsfaglige digitale kompetanse?

Datamaterialet består av arbeidskrav og refleksjonsnotater utarbeidet av 100 yrkesfaglærerstudenter ved yrkesfaglærerutdanningen etter å ha jobbet med MOOC. Dataene ble analysert i henhold til trinnene i refleksiv tematisk analyse.

Funnene ble sortert i tre overordnede kategorier: Potensialer, begrensninger og rammefaktorer. Potensialer beskrevet av yrkesfaglærerstudenter inkluderer fleksibilitet, variasjon, aktivitet, tilpasset opplæring, delbarhet og aktualitet, mens begrensninger som ble oppgitt var relatert til samspill, relasjonsbygging, praktiske ferdigheter, taus kunnskap, danning og fangbarhet. Rammefaktorer, slik som elevers og læreres forutsetninger og tilgang på økonomiske ressurser, ble oppfattet som både potensialer og begrensninger.

Funnene viser at bruk av MOOCer som digitale læringsressurser i yrkesfaglærerutdanningen har mange potensialer, men også flere begrensninger. Yrkesfaglærere må være bevisste på når, hvor og til hvilke formål MOOCer er gunstige læringsressurser. MOOCer kan ikke erstatte fysisk tilstedeværelse i yrkesfaglærerutdanningen og fag- og yrkesopplæring, men de kan være et verdifullt supplement. For å legge til rette for utvikling av elevenes digitale ferdigheter må yrkesfaglærerstudenter utvikle og styrke sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Til tross for at det europeiske rammeverket DigCompEdu har høstet kritikk for ikke å ivareta yrkesfagenes egenart, viser denne studien at DigCompEdu favner bredt og fanger opp mange sentrale aspekter ved den mangefasetterte digitale kompetansen yrkesfaglærere trenger for å utdanne fremtidens fagarbeidere til et mangfoldig arbeidsliv.

Hur kompatibla är svenska myndigheters styrdokument?

Åsa Kindevåg, Per Andersson — Fri, 14 Jun 2024 00:00:00 +0200

Den svenska utbildningen till undersköterska är på gymnasial nivå och finns både på ungdomsgymnasiet och i vuxenutbildningen. För att säkerställa kompetensen hos äldreomsorgens personal i Sverige har både utbildningen och yrket undersköterska genomgått stora förändringar de senaste åren.

En explorativ dokumentanalys har genomförts som synliggör hur normer och värderingar uttrycks i myndigheterna Skolverkets och Socialstyrelsens bindande föreskrifter som behandlar utbildning samt kunskaps- och kompetenskrav för äldreomsorgens personal. Analysen visar att dessa politiskt styrda aktörer ibland har olika begreppsapparater, vilket exempelvis återspeglas i de lagrum som accentueras i respektive föreskrifter. En diskrepans gäller Socialstyrelsens kompetenskrav på vilka lagar och förordningar som personalen ska ha kunskap om, vilka inte återfinns i Skolverkets styrdokument. När det gäller kultur, normer och värderingar ska eleverna lära sig om andra kulturer och hur omsorgstagare med annan bakgrund ska bemötas. Detta skulle kunna tolkas som att de redan förväntas besitta kunskap om och ha tillskansat sig de normer och värderingar som finns i samhället men framför allt inom äldreomsorgen, samt har anammat och kan applicera dem i arbetet – trots att nära hälften av de yrkeselever som väljer att läsa en vård- och omsorgsutbildning på vuxenutbildningen idag är utrikesfödda. I analysen har begrepp från teorin om situerat lärande använts. Begreppet politiskt praktiklandskap är centralt för att förstå betydelsen av myndigheternas föreskrifter för utbildningens och äldreomsorgens praktikgemenskaper, och vikten av yrkeslärarnas kunskapsförmåga, det vill säga att ha kunskap om stora delar av praktiklandskapet, framträder. Vidare diskuteras hur läraren får en nyckelroll för att i utbildningen överbrygga de skillnader som identifierats mellan de två myndigheternas bindande föreskrifter. En slutsats som kan dras är att mer kunskap behövs om var och hur normer och värderingar förs fram och diskuteras i praktikgemenskaperna vuxenutbildning och äldreomsorg.

Yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i et spenningsfelt mellom skole og arbeidsliv

Svanhild Berntsen, Leif Christian Lahn — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) har fått gjennomslag i forskningslitteraturen om nye krav til læreres yrkeskompetanse i et digitalisert arbeidsliv. Imidlertid har denne forskningen i liten grad belyst hva PfDK kan innebære for yrkesfaglærere. Artikkelen tar utgangspunkt i et yrkesdidaktisk perspektiv på pedagogisk integrering av digitale ressurser for å fremme læring i en yrkesutdanning som veksler mellom opplæring i skole og arbeidsliv. En modell for yrkesfaglærernes PfDK, YFL-modellen, er utviklet med basis i denne forståelsen og blir i denne studien av ePortfolioer og digitale dokumentasjonssystemer i flere yrkesfag underkastet en eksplorerende validering.

Teoretisk plasseres studien i en sosiokulturell forståelse av læring hvor bruksområder og ulike formål for denne teknologien sees i lys av muligheter for læring på tvers av arenaer i samarbeid med andre aktører. Forskningsdesignet er inspirert av designbasert forskning der forskningsbaserte prinsipper for systemutforming implementeres i flere runder med lokalt utviklingsarbeid og tett samarbeid mellom forskere og praktikere. Datamaterialet er analysert tematisk og som integrerte slutninger i tråd med prinsipper for metodekombinert forskning.

For å lykkes med teknologistøttede grensekryssingspraksiser viser resultatene, i lys av YFL-modellen, at yrkesfaglærere har behov for både profesjonsforankrede og fagintegrerte kompetanser. Dette viser seg eksempelvis i profesjonell kommunikasjon om yrkesdidaktiske formål for bruk av ePortfolioer, og i en mer innovativ og transformativ praksis når elever opprettet personlige læringsportfolier som kommuniserer yrkeskompetanse. Dette utfordrer yrkesfaglærerrollen ved å kreve en mer adaptiv pedagogisk tilnærming. En utvikling av PfDK i et bredt profesjonsperspektiv omfatter kompetansedimensjoner knyttet til andre aktørers holdninger til teknologi, samarbeidsmuligheter i utviklingen av de teknologiske systemer og i overvinnelse av organisatoriske og politiske hindringer. Videre forskning bør gjøre en systematisk studie av viktige dimensjoner i YFL-modellen i flere yrkesfag.

«Du kan ikke overse generasjon Z»

Baard Herman Borge, Lena Slåtto , Ceila Tande — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Generasjonsteori som beskriver hvordan boomers, x, y og z skiller seg fra hverandre med hensyn til holdninger og verdier, er blitt en gjenganger i populærkulturen. Diskusjonen dreier seg ofte om hva særtrekk ved nye generasjoner betyr for arbeidslivet. «Du kan ikke overse generasjon Z», slo et norsk ledermagasin nylig fast, for så å presentere råd om håndtering av arbeidstakere født 1995-2010 (Skrede 2020). Både media, konsulenter og forskere er opptatt av hvordan bedrifter nå bør innrette seg for å rekruttere de yngste, og få dem til å yte maksimalt. I flere land er generasjonsbasert ledelse blitt en nisje innen bedriftsrådgivning, der kjernen er at ansatte skal ledes på bestemte måter ut fra sin generasjonstilhørighet. Generasjonsteori forutsetter at det er mulig å isolere effekten av fødselsår på individers holdninger og atferd. Men holdepunktene for en slik sammenheng er usikre. Eksistensen av homogene generasjoner er omstridt, det samme gjelder de vanlige beskrivelsene av dem. I denne artikkelen bruker jeg norske surveydata fra 2021 til å undersøke om et utvalg fra generasjon Z har holdninger til arbeid som a) samsvarer med fem utbredte stereotypier og b) skiller seg signifikant fra svarene til en sammensatt og atskillig eldre kontrollgruppe (40-67 år). De to gruppenes gjennomsnittsvar sammenlignes ved hjelp av t-tester. Funnene viser at generasjon Z bare på enkelte punkter ligner stereotypen, dernest at forskjellene mellom yngre og eldre personer er mindre enn populærvarianter av generasjonsteori skulle tilsi. Spredningen i svarene var kun i få tilfeller signifikant mindre i generasjon Z-gruppen.

Læring i teknologifag

Anders Grydeland, Steinar Karstensen, Arne Roar Lier, Arne Ronny Sannerud — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

I lys av den teknologiske utviklingen i Industri 4.0 har læringsfabrikker blitt en viktig arena for å utvikle teknologisk kompetanse. Men det har vært en økende bekymring for at det menneskelige aspektet og betydningen av bærekraft har blitt oversett. I denne diskusjonen har vi tatt utgangspunkt i seks ulike artikler som omhandler forskjellige aspekter av læringsfabrikker. Vi har også kritisert begrensningen som ligger i Industri 4.0 og trukket inn konseptene Industri 5.0 og Samfunn 5.0 som legger vekt på innovasjon og en mer menneskeorientert tilnærming.

Som et alternativ til den tradisjonelle definisjonen av læringsfabrikk, har vi utviklet en ny definisjon som tar hensyn til disse aspektene: "En læringsfabrikk er et læringsmiljø, hvor prosesser og teknologier er basert på et ekte industriområde som tillater en direkte tilnærming til verdikjeder, produksjons – og arbeidsprosesser. Læringen forankres i en virksomhetsorganisatorisk sammenheng og tar opp i seg skiftene i samfunn og økonomi. Bærekraft og innovasjon er sentralt, der balansering av økonomisk utvikling i lys av samfunns- og klimautfordringer er en del av læringsfabrikkens kontekst. Læringsfabrikken er basert på didaktisk tenkning med vekt på erfarings – og problembasert læring. Kontinuerlige forbedringsfilosofi utvikles gjennom deltakernes egne handlinger og interaktive involvering." Denne definisjonen er utformet for å guide vårt empiriske arbeid med læringsfabrikken på Raufoss. Intensjonen er at den kan bidra til en mer helhetlig og fremtidsrettet forståelse av læringsfabrikk som yrkesdidaktisk konsept.

En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer

Steinar Karstensen, Nina Aakernes — Thu, 01 Jun 2023 00:00:00 +0200

Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekulturer og yrkesfaglæreres ulike utdannings- og yrkesbakgrunn har preget deres tolkning av læreplanen i et nytt utdanningsprogram. Utdanningsreformer som er vedtatt på nasjonalt nivå fortolkes og gjennomføres i møte med den enkelte skoles eller lærerteams kultur og forståelsesramme. Det kan derfor utvikle seg ulike praksiser på skoler innenfor det samme utdanningsprogrammet. Artikkelen bygger på data fra gruppeintervjuer med lærerteam på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på fire utvalgte skoler. Utdanningsprogrammet er en nyetablering, men består også av elementer fra utdanningstilbudene IKT-servicefag og medieproduksjon/medier og kommunikasjon, som har sine tradisjoner, særegenheter og fellestrekk. Den teknologiske utviklingen vil kreve store omlegginger i yrkesopplæringen de kommende årene, og studien bidrar med kunnskap om hvilke forhold som preger enkeltlæreres og lærerteams møte med pågående omstillingsprosesser i yrkesopplæringen. Ved bruk av annen generasjons aktivitetsteori analyserer vi hvilke forhold som har hatt betydning for fire IM-avdelingers møte med den nye læreplanen. Resultatene viser at lærernes utdanning, yrkesbakgrunn og tradisjoner i de tidligere utdanningsprogrammene har preget tolkningen av læreplanen. Imidlertid indikerer studien at samarbeidskulturen på den enkelte avdeling har vært mest avgjørende for hvordan lærerne har opplevd den første fasen av implementeringsarbeidet.

Bærekraftig utvikling på yrkesfag

Majken Korsager, Berit Reitan, Elisabeth Iversen — Fri, 30 Jun 2023 00:00:00 +0200

Artikkelen har som mål å synliggjøre og skape bevissthet omkring læreplanens vektlegging av bærekraftig utvikling for elever på yrkesfag. I Opplæringslova er det et uttalt mål om at elever og lærlinger skal handle etisk og miljøbevisst og kunne ta bevisste bærekraftige valg. På bakgrunn av målet i Opplæringslova undersøker denne studien i hvilken grad læreplanen på to yrkesfaglige utdanningsprogrammer legger til rette for å støtte utviklingen av elevenes bærekraftsbevissthet slik at de er i stand til å handle etisk og miljøbevisst og ta bevisste bærekraftige valg. Datagrunnlaget består av overordnet del av læreplanen, læreplanene til de yrkesfaglige programfagene og fellesfagene på de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag. Det er foretatt en innholdsanalyse av læreplanene ved bruk av et analytisk rammeverk for bærekraftsbevissthet som er tilpasset norsk kontekst. Rammeverket rommer elementene kunnskaper, ferdigheter og holdninger, i tillegg til den økonomiske, den sosiale og den miljømessige dimensjonen av bærekraftig utvikling. Resultatene viser at det er store forskjeller både mellom de ulike læreplanene og innat i læreplanene for fag samt mellom de to utdanningsprogrammene. Forskjellene består blant annet i antall kompetansemål koplet til bærekraftig utvikling samt om hovedtyngden av disse er i programfagene eller fellesfagene. Samtidig er det noen likheter som det at den sosiale dimensjonen er mest vektlagt, at læreplanene i liten grad legger opp til arbeid knyttet til holdninger, og at et stort antall kompetansemål er implisitte i forhold til bærekraftig utvikling. Implikasjonen er at selv om læreplanene på de to utdanningsprogrammene samlet sett kan legge til rette for å utvikle elevers bærekraftsbevissthet, så forutsetter det at lærere vektlegger temaet, utnytter lærerplanens handlingsrom og utøver hele læreplanen i undervisningen.

Knowledge Transfer through Public-Private Development Partnerships

Eskindir Jembere, Alebachew Hybano, Anna-Carin Jonsson — Mon, 03 Apr 2023 00:00:00 +0200

This article aims to add to the body of literature on knowledge transfer in Technical and Vocational Education and Training (TVET) focusing on the core stakeholders’ experiences in Public-Private Development Partnership (PPDP) in Ethiopia and Zambia. The qualitative case study comparatively examines practices and barriers to promoting knowledge transfer in two TVET programmes in Ethiopia and Zambia— both applied a similar PPDP model. The study draws on data generated through semi-structured interviews based on narratives perspective. Key informants were purposively selected from among stakeholders who were directly involved in the two initiatives. The data analysis process follows thematic analysis. The results show that anchoring the PPDP initiatives with the nationally mandated Ministry and broadening coalition with the private sector are critical in transferring knowledge into the national TVET systems. Knowledge transfer through PPDPs is challenged by difficulties of retaining staff the initiatives have invested and partnering with a model school isolated from a TVET system that the PPDP intends to influence. This article points to consideration of local schools’ prior experience of delivering similar programmes in order to insert new programmes into TVET systems. In Ethiopia, new TVET interventions are installed in a country and school not familiar with the knowledge field contrary to the programme in Zambia which was built on the existing programme. The successful transfer of PPDP interventions and their sustainability, it is argued, requires implementation of the initiatives with sound knowledge of the local context, and application of adaptive practices that encourage collaboration with diversified and committed local stakeholders.

Livshistorier i omsorgsarbeid

Tue, 25 Apr 2023 00:00:00 +0200

Nyere helse- og omsorgspolitiske dokumenter løfter fram livshistorier som en viktig kilde til kunnskap i eldreomsorgen, og et relevant verktøy for profesjonelt omsorgsarbeid på sykehjemmet. Men hvilke utfordringer og muligheter ligger i livshistorier som omsorgsverktøy i praksis? Denne artikkelen er basert på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom forskere innenfor praksisfeltet, sykepleierstudenter, samfunnsvitere, helsevitere og humanister. Vår hensikt er å få ny kunnskap om utbredelse av livshistorier som omsorgsverktøy på sykehjem, og hva som karakteriserer slike verktøy. Ved hjelp av en kartleggingsstudie om livshistorier som et verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon ved sykehjem i en region på Vestlandet, fant vi stor variasjon i utforming av skjemaene som brukes til å dokumentere pasientenes livshistorie. Gjennom en komparativ nærlesning av skjemaenes stilistiske utforminger og kommunikasjonsformer, drøfter vi implikasjonene av det vi ser som en utfordrende sammenblanding av instrumentelle og relasjonelle hensikter ved bruk av livshistorier i profesjonell omsorg.

Multitasking og acting

Siw Martinsen Watz, Kari Ingstad — Fri, 30 Jun 2023 00:00:00 +0200

Det er et økende behov for å rekruttere og beholde helsefagarbeidere. Mye av ansvaret for pleien er overført til kommunene, liggetiden på sykehus er gått ned og pasientene er sykere når de kommer hjem. I en slik kompleks og emosjonell arbeidskontekst skal helsefagarbeiderlærlingene utvikle seg til kompetente yrkesutøvere samfunnet trenger. Helsefagarbeiderutdanningen og praksisfellesskapet i hjemmesykepleien må tilrettelegge for kompetanse som gjør lærlingene i stand til å møte arbeidslivets krav og forventninger. Forskningsspørsmålet denne artikkelen belyser er: Hvordan erfarer og håndterer lærlinger i helsearbeiderfaget krav og forventninger i læretiden i hjemmesykepleien?

Individuelle intervjuer og observasjoner ble vurdert som en akseptabel fremgangsmåte. 12 lærlinger i helsearbeiderfaget ble intervjuet individuelt, og to av lærlingene ble observert av førsteforfatter gjennom 5 dager i praksis. Studien formidler hvordan helsefagarbeiderlærlinger manøvrerer i feltet som består av krav og forventninger, og hvor tiden til den enkelte pasient er tilmålt. Analysen viser at lærlingene håndterer krav og forventninger gjennom multitasking, acting, prioritering, tilpasning og grensesetting. De bygger bro mellom formelle og uformelle krav og forventninger ved at de utfører flere oppgaver samtidig, har dobbel oppmerksomhet i situasjoner, de skjuler innvendig stress, og de tilpasser seg pasientene samtidig som de prioriterer og setter grenser. Disse ferdighetene synes nødvendig å utvikle for å kunne ivareta formelle krav via en vedtaksbasert arbeidsliste, og uformelle krav som oppstår i møte med en kompleks gruppe av hjemmeboende pasienter.

På väg mot industrikarriärer i Sverige

Hamid Asghari — Wed, 22 Mar 2023 00:00:00 +0100

Den här artikeln handlar om sex elevers beskrivningar av deras val av industritekniska programmet på gymnasiet. Jag har utgått från en narrativ ansats och analyserat elevernas berättelser tematiskt. Forskningsfrågan handlar om dessa framträdande teman i elevernas beskrivningar av deras val av program. Som svar framkommer fyra teman ur beskrivningarna. Två av temana pekar på för- och nackdelar med industri och industriutbildning. Det tredje temat handlar om elevers val av industriutbildning som påverkas av andra människor, och dessa andra människor kan vara anhöriga, föräldrar, lärare eller studievägledare. Det fjärde temat handlar om valet av program för nyanlända flyktingungdomar som ett sätt att få ett arbete inom industri och så småningom få ett permanent uppehållstillstånd. Slutsatsen är att de som väljer industriutbildning inte alltid har ambitionen att arbeta som industriarbetare vilket kan påverka kompetensförsörjningen inom industrin i framtidens Sverige. Nyanlända flyktingar som studerar på industritekniska programmet inkluderas i kompetensförsörjning, men dessa ungdomar kan också ändra karriär efter avslutad utbildning. Även om valet av gymnasieutbildning är frivilligt i Sverige, gäller inte denna frivillighet för nyanlända flyktingungdomar som gör valet utifrån den press de har på sig att få ett jobb efter avslutad utbildning för att kunna stanna i Sverige.

«Du blir litt sånn selvsikker, og tenker at ‹wow› noen vil faktisk sende bilen til oss!»

Arnfinn Gilberg — Tue, 30 Apr 2024 00:00:00 +0200

Det er reist mye kritikk om for mye teoretisk innhold på yrkesfag i Norge. Klasseromsundervisning går særlig hardt ut over ungdommer som har mye energi i kroppen og et ønske om å jobbe praktisk. Mange elever i risikosonen for å falle fra videregående opplæring trenger derfor en skolehverdag som inkluderer en betydelig mengde praksis, og en hverdag som gir elevene en opplevelse av mening. Forskning viser at faktorer som familiebakgrunn og kjønn påvirker elevenes sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gutter med minoritetsbakgrunn på yrkesfaglige studieretninger har lavest sannsynlighet for å fullføre på normert tid. Målet med denne artikkelen er å undersøke om bruk av ungdomsbedrift på vg2 Kjøretøy kan fremme mestring og motivasjon for denne elevgruppen på en østkantskole i Oslo og artikkelens forskningsspørsmål er: Hvordan kan et prosjekt med ungdomsbedrift på yrkesfag bidra til relevans for gutter i en storbyskole? Studiens teoretiske perspektiver er basert på teorier som kan brukes i forbindelse med begrepene elever med minoritetsbakgrunn, relevant opplæring på yrkesfag og entreprenørskap. Studiens datagrunnlag er basert på kvalitative intervjuer med ti elever, alle tilknyttet vg2 Kjøretøy, ved en større videregående skole i hovedstadsregionen. Resultatene viser at elevene i hovedsak opplevde arbeidet med ungdomsbedriftene som motiverende og mange elever lærte mye av dette arbeidet.

Organisering av samarbeid mellom skole og arbeidsliv i yrkesfagutdanningen

Merete Chatrin Rekdahl, Marit Aas, Brit Bolken Ballangrud — Wed, 21 Dec 2022 00:00:00 +0100

Norsk og nordisk forskning tyder på at det er utfordringer med samarbeidet mellom skole og arbeidsliv i den yrkesfaglige utdanningen. Et manglende samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan føre til at elevene får en mindre relevant yrkesutdanning, at frafallet øker og at utdanningen ikke gir arbeidslivet den kompetansen de har behov for. Et svakt eller manglende samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan påvirke intensjonen om et helhetlig todelt utdanningsforløp. Artikkelen undersøker hvordan en skoleeier og en videregående skole velger å organisere samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, og hva de ulike samarbeidsstrukturene fører til. Dette undersøkes ved hjelp av en kvalitativ tilnærming med en case med to utdanningsnivåer, representert ved en skoleeier og en videregående skole i samme fylke. Med bakgrunn i data fra informanter fra skoleeier- og skolenivå analyseres og drøftes informantenes opplevelser av samarbeidet. Analysen viser at for å utvikle samarbeidet, må skoleeier balansere mellom ønsket om å lage samarbeidsstrukturer og skolenes og arbeidslivsbedriftenes tradisjon for selvbestemmelse. Skoleeiers intensjoner om å øke samarbeidet har ført til tre formelle samarbeidsstrukturer. Ved hjelp av teori om skoleledelse forstått som en samhandlende aktivitet i et system med løse koblinger og meningsskaping, avdekkes at alle de tre samarbeidsstrukturene bidrar til økt forståelse mellom skole og arbeidsliv, mens to av samarbeidsstrukturene på skolenivå bidrar til både økt forståelse og oppslutning om en mer felles samarbeidspraksis.

Redaksjonen utvider

Mon, 28 Mar 2022 00:00:00 +0200

Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling (SJVD) ble startet ut fra et behov for flere vitenskapelige publiseringskanaler med fokus på det yrkespedagogiske og profesjonsfaglige feltet i Skandinavia. Den første utgaven, publisert i august 2016, tok utgangspunkt i forskningsmiljøet på Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, den gang HiOA. Fra å være en redaksjon med utgangspunkt i dette miljøet, er redaksjonen utvidet og omfatter i dag flere forskningsmiljøer.

Nina Aakernes fra Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har bidratt i redaksjonen fra 2020, og har vært redaktør siden årsskiftet. Britt Karin Utvær fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU sluttet seg til redaksjonen i 2021. Fra januar 2022 har vi fått ytterligere to nye redaksjonsmedlemmer, Julie Leonardsen, også fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Jan Bisgaard fra Københavns Professionshøjskole, Nationalt Center for Erhvervspædagogik. Cecilie Meltzer, tidligere ansatt ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet, har vært redaksjonsmedlem siden 2020. Hun fortsetter i redaksjonen for å bidra til kontinuitet. Vi vil samtidig takke Ellen Beate Hellne-Halvorsen for flere års arbeid som redaktør. Hun fratrådde ved årsskiftet.

Tidsskriftet publiseres på en open acess plattform som driftes av Universitetsbiblioteket ved OsloMet. Det redaksjonelle arbeidet drives i dag på dugnadsbasis uten økonomisk støtte.

Ut fra mengden manus vi får vi tilsendt, ser vi at SJVD er et viktig tilskudd til floraen av vitenskapelige tidsskrift. Vi er åpne for å publisere artikler skrevet både på engelsk og på skandinaviske språk. Ved å publisere på engelsk, kan forfatterne velge å bidra i en internasjonal faglig debatt. Publisering på morsmålet er viktig for å videreutvikle det nasjonale fagspråket og kan lette bruken av artikler i for eksempel yrkesfaglærerutdanningene. Redaksjonen ønsker at tidsskriftet kan bidra på alle disse områdene.

Vi vil rette en stor takk til fagfellene som gjør en uvurderlig jobb ved å bidra til den vitenskapelige kvaliteten på de publiserte artiklene. Vi oppfordrer derfor forfatterne til å bidra til dugnaden ved også å påta seg fagfelleoppdrag. I og med at vi ikke har noen form for finansiering, har vi heller ikke et apparat som tar seg av språkvask og justering av referanser. Det er derfor viktig at forfatterne sørger for språkvask av manus og at referansene er i samsvar med APA 7.

2020 var et turbulent år for SJVD, med stopp av finansiering fra Fakultet fra lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, trussel om nedleggelse, og stopp i inntak av artikler. 2021-årgangen var preget av dette, med kun seks publiserte artikler. Med styrking av redaksjonen og økt interesse for tidsskriftet fra ulike yrkesfaglige og profesjonsfaglige miljøer, ser vi 2022 og videre drift av tidsskriftet lyst i møte. Artiklene i 2022-årgangen vil bli utgitt fortløpende etter hvert som de blir klare.