Lederutdanning, erfaring og kjønn
Hva påvirker lederes mestringstro i kommunehelsetjenesten?
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.6306Emneord (Nøkkelord):
Mestringstro, førstelinjeledere, kommunehelsetjenesten, kjønn, utdanning, ansiennitetSammendrag
Denne studien undersøker mestringstro (Leadership Self-Efficacy, LSE) blant førstelinjeledere i den norske kommunehelsetjenesten, med søkelys på hvordan kjønn, utdanning og ansiennitet påvirker deres opplevde evne til å mestre lederrollen. Studien er basert på en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse gjennomført sommeren 2024, med 459 respondenter som besvarte et digitalt spørreskjema. Mestringstro ble målt ved hjelp av en tilpasset versjon av en validert skala utviklet for norske forhold, og dataene ble analysert ved bruk av t-test, Pearson-korrelasjon og multippel regresjon.
Begrunnelsen for studien er at det mangler teoretisk fundert, empirisk kunnskap om LSE hos førstelinjeledere i kvinnedominerte, offentlige helseorganisasjoner. Funn om kjønnsforskjeller i LSE er sprikende, og den relative betydningen av formell lederutdanning versus ansiennitet er utilstrekkelig belyst i denne sektoren. Studien kan bidra til å gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag for hvorvidt og hvordan investeringer i utdanning, støtte og mentorordninger kan forventes å styrke LSE – og dermed ledelse, rekruttering og kvalitet.
Resultatene viser at gjennomsnittlig mestringstro blant lederne var noe lavere enn forventet, med en gjennomsnittsskåre på 39,57 på en skala fra 10 til 50. Videre var spredningen i mestringstro større enn antatt, noe som indikerer betydelig variasjon blant lederne. Studien fant ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner i opplevd mestringstro. Derimot viste ansiennitet, og til dels utdanning, en positiv og signifikant sammenheng med mestringstro. Ledere med en mastergrad i ledelse rapporterte høyere mestringstro enn de uten, og lengre ansiennitet var den sterkeste indikatoren for høyere mestringstro.
Funnene understreker betydningen av erfaring og utdanning for å styrke mestringstro blant ledere. Studien konkluderer med at bedre tilrettelegging for bruk av nyvunnet kompetanse, samt støtte gjennom mentorordninger, kan bidra til å øke mestringstroen blant førstelinjeledere. Dette kan igjen ha positive implikasjoner for rekruttering, turnover og kvaliteten på tjenestene i helse- og omsorgssektoren.
Nedlastinger
Referanser
Agenda Kaupang, (2022). Førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter. Norsk sykepleierforbund 20122. https://www.nsf.no/rapport/forstelinjeledere-i-dognkontinuerlige-virksomheter-agenda-kaupang-2022.
American Psychological Association. (2020). Publication manual of the American Psychological Association (7th ed.). Washington, DC: Author.
Andreassen, N. M. & Eliassen, L. S. (2024). Overføres kompetanse tilbake til arbeidshverdagen etter fullført lederutdanning? Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet. https://hdl.handle.net/10037/34209
Audia, P. G., Locke, E. A., & Smith, K. G. (2000). The paradox of success: An archival and a laboratory study of strategic persistence following radical environmental change. Academy of Management Journal, 43(5), 837–853. https://doi.org/10.2307/1556413
Bachrach, D. G. Rapp, T.L., Rapp, A. A., & Ogilvie, J. (2023). “Too Much” Self-Efficacy? Understanding the Curvilinear Consequences of Between-Person Self-Efficacy through a Moderated-Mediation Model of Perceived Proximity and Employee Effort. Group & Organization Management, 48(6), 1544–158. https://doi.org/10.1177/10596011211070098
Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2), 191-215. https://doi.org/10.1037/0033-295X.84.2.191
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. W. H. Freeman.
Bandura, A., & Locke, E. A. (2003). Negative Self-Efficacy and Goal Effects Revisited. Journal of Applied Psychology, 88(1), 87–99. https://doi.org/10.1037/0021-9010.88.1.87
Barclay, L. A., Mellor, S., Bulger, C. A., & Kath, L. M. (2007). Perceived Steward Success and Leadership Efficacy: The Role of Gender Similarity. Journal of Collective Negotiations, 31(2), 141–153. https://doi.org/10.2190/CN.31.2.c
Bobbio, A. & Manganelli, A.M. (2009). Leadership self-efficacy scale: a new multidimensional instrument. Testing, Psychometrics, Methodology in Applied Psychology. 16(1), 3-24.
Bonsaksen, T., Lerdal, A., Heir, T., Ekeberg, Ø., Skogstad, L., Grimholt, T. K., & Schou-Bredal, I. (2019). General self-efficacy in the Norwegian population: Differences and similarities between sociodemographic groups. Scandinavian Journal of Public Health, 47(7), 695–704. https://doi.org/10.1177/1403494818756701
Bradburn M., Sudman S., & Wansink B. (2004). Asking Questions – The Definitive Guide to Question Design. Revised Edition ed. San Francisco, CA, USA: Jossey-Bass.
Dwyer, L. P. (2019). Leadership self-efficacy: Review and leader development implications. Journal of Management Development, 38(8), 637–650. https://doi.org/10.1108/JMD-03-2019-0073
Evans, L., Hess, C. A., Abdelhamid, S., & Stepleman, L. M. (2016). Leadership Development in the Context of a University Consolidation: An Initial Evaluation of the Authentic Leadership Pipeline Program. Journal of Leadership Studies (Hoboken, N.J.), 10(3), 7–21. https://doi.org/10.1002/jls.21484
Federici, R. A., & Skaalvik, E. M. (2012). Principal self-efficacy: relations with burnout, job satisfaction and motivation to quit. Social Psychology of Education, 15(3), 295–320. https://doi.org/10.1007/s11218-012-9183-5
Guzzo, R. A., Nalbantian, H. R., & Anderson, N. L. (2022). Age, Experience, and Business Performance: A Meta-Analysis of Work Unit-Level Effects. Work, Aging and Retirement, 8(2), 208–223. https://doi.org/10.1093/workar/waab039
Haeffel, G. J. & Howard, G. S. (2010). Self-Report: Psychology’s Four-Letter Word. The American Journal of Psychology, 123(2), 181–188. https://doi.org/10.5406/amerjpsyc.123.2.0181
Hales, C. (2005). Rooted in Supervision, Branching into Management: Continuity and Change in the Role of First-Line Manager. Journal of Management Studies, 42(3), 471–506. https://doi.org/10.1111/j.1467-6486.2005.00506.x
Hannah, S. T., Avolio, B. J., Walumbwa, F. O., & Chan, A. (2012). Leader Self and Means Efficacy: A multi-component approach. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 118(2), 143–161. https://doi.org/10.1016/j.obhdp.2012.03.007
Hartviksen, Solbakken, Strauman, & Magnussen. (2024). Co-creating a continuous leadership development program in rural municipal healthcare – an action research study. https://doi.org/https://doi.org/10.1186/s12913-024-11096-8
Hellevik, O. (2015). Hva betyr respondentbortfallet i intervjuundersøkelser. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 56(2), 123-154. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2015-02-04
Helsedirektoratet, (2023). Kompetanseløftet 2025. Årsrapport 2022. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kompetanseloft-2025-arsrapport-2022
Helse- og omsorgsdepartementet. (2023). NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/
Hendricks, J. W., & Payne, S. C. (2007). Beyond the Big Five: Leader Goal Orientation as a Predictor of Leadership Effectiveness. Human Performance, 20(4), 317–343. https://doi.org/10.1080/08959280701521983
Holmberg, R. (2016). Developing leadership skills and resilience in turbulent times: a quasi-experimental evaluation study. The Journal of Management Development, 35(2), 154–169. https://doi.org/10.1108/JMD-09-2014-0093
Huszczo, G., & Endres, M. L. (2017). Gender differences in the importance of personality traits in predicting leadership self‐efficacy. International Journal of Training and Development, 21(4), 304–317. https://doi.org/10.1111/ijtd.12113
Jacobs, A., & Kamohi, L. (2017). The effect of self-efficacy improvement on the effectiveness of project managers in contemporary organizations. Universal Journal of Management, 5(8), 404–411. https://doi.org/10.13189/ujm.2017.050805
Jacobsen, D. I. (2022). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Kirkevold, Ø. (2014). Praktiske tips ved spørreskjemaundersøkelser. Sykepleien Forskning, 9(2), 123-130. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0170
Krokås, W. (2009) Lederutdanning blant sykepleieledere – gir det økt opplevelse av mestring og trivsel? Institutt for samfunnsmedisinske fag. Masteroppgave Det medisinsk-odontologiske fakultet. Universitetet i Bergen.
KS, Asplan Viak, & Fafo. (u.å.). Sammendrag: Strategisk kompetansestyring og kompetanseutvikling i kommunesektoren. KS. https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/strategisk-kompetanseplanlegging/fousammendragkompetanseutvikling.pdf
Larsson, G., & Alvinius, A. (2020). Comparison within gender and between female and male leaders in female-dominated, male-dominated and mixed-gender work environments. Journal of Gender Studies, 29(7), 739–750. https://doi.org/10.1080/09589236.2019.1638233
Löve, J., Moore, C. D., & Hensing, G. (2012). Validation of the Swedish translation of the general self-efficacy scale. Quality of Life Research, 21(7), 1249–1253. https://doi.org/10.1007/s11136-011-0030-5
Machida‐Kosuga, M. (2017). The Interaction of Efficacy and Leadership Competency Development. New Directions for Student Leadership, 2017(156), 19–30. https://doi.org/10.1002/yd.20268
Madsen, S. S., Kleiven, H. M. H., Mørreaunet, S., Antonsen, Y., & Steinsvik, B. (2024). Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehagen – en arena for kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Nordisk barnehageforskning, 21(2), 1–19. https://doi.org/10.23865/nbf.v21.468
Martinsen, K. (2019). Pleien tar den tiden den tar. Sykepleien. https://sykepleien.no/2019/02/kari-martinsen-pleien-tar-den-tiden-den-tar
McCormick, M. J., Tanguma, J., & López-Forment, A. S. (2002). Extending Self-Efficacy Theory to Leadership: A Review and Empirical Test. Journal of Leadership Education, 1(2), 34–49. https://doi.org/10.12806/v1/i2/tf1
Miraglia, M., Alessandri, G. and Borgogni, L. (2015). Trajectory classes of job performance: The role of self-efficacy and organizational tenure, Career Development International, Vol. 20 No. 4, pp. 424-442. https://doi.org/10.1108/CDI-03-2015-0032
Moland, L. E., & Bråthen, K. (2021). Stillingsutlysninger, rekruttering og heltidskultur i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Fafo-rapport 2021:25). KS. https://www.ks.no/contentassets/cb26141e93c042c5bcd1d19b4b7afa05/Heltidskultur-fafo.pdf
Morais, S., Winkler, S., Zorea, A., Levin, L., Nagies, F. S. P., Kapust, N., Lamed, E., Artan-Furman, A., Bolam, D. N., Yadav, M. P., Bayer, E. A., Martin, W. F., & Mizrahi, I. (2024). Leadership in crisis: Strategies for effective organizational adaptation. Journal of Management Studies, 61(3), 456-478. https://doi.org/10.1177/01492063241237227
Ng, T. W. H., & Feldman, D. C. (2013). Does longer job tenure help or hinder job performance? Journal of Vocational Behavior, 83(3), 305–314. https://doi.org/10.1016/j.jvb.2013.06.012
NOU, 2023:4 (2023). Tid for handling-Personellet i en bærekraftig helse-og omsorgstjeneste. Helse og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumneter/nou-2023-4/id2961552/?ch=#kap5-2-2
Oberman, W., Hunt, I., Taylor, R.K. & Morisette, S. (2021). Internships and occupational self-efficacy: Impact and gender differences. Journal of Education for Business, 96(7): 424-434. https://doi.org/10.1080/08832323.2020.184768
Orazi, D. C., Turrini, A., & Valotti, G. (2013). Public sector leadership: new perspectives for research and practice. International Review of Administrative Sciences, 79(3), 486–504. https://doi.org/10.1177/0020852313489945
Paglis, L. L. (2010). Leadership self-efficacy: research findings and practical applications. The Journal of Management Development, 29(9), 771–782. https://doi.org/10.1108/02621711011072487
Paglis, L. L., & Green, S. G. (2002). Leadership self-efficacy and managers’ motivation for leading change. Journal of Organizational Behavior, 23(2), 215–235. https://doi.org/10.1002/job.137
Poon, R. (2006). A model for servant leadership, self-efficacy and mentorship. Servant Leadership Research Roundtable. https://www.regent.edu/wp-content/uploads/2020/12/poon.pdf
Regjeringen.no. (2023). Grunnutdanning innen helse- og sosialfag. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/helse--og-sosialpersonell/grunnutdanning/id481888/
Rodriguez, J., Vernus, B., Chelh, I., Cassar-Malek, I., Gabillard, J. C., Hadj Sassi, A., Seiliez, I., Picard, B., & Bonnieu, A. (2014). Myostatin and the skeletal muscle atrophy and hypertrophy signaling pathways. Cellular and Molecular Life Sciences, 71(22), 4361-4371. https://doi.org/10.1007/s00018-014-1689-x
Røysamb, E., Schwarzer, R., & Jerusalem, M. (1998). Generalized Self-Efficacy Scale. I J. Weinman, S. Wright, & M. Johnston (Red.), Measures in Health Psychology: A User’s Portfolio. Causal and Control Beliefs (s. 35–37). NFER-Nelson. http://userpage.fu-berlin.de/~health/norway.htm
Statistisk sentralbyrå. (2024). Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester. SSB. https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/sjukeheimar-heimetenester-og-andre-omsorgstenester.
Storvik, A., Davis, L., Guerrero, M., & Behan, C. (2016). Understanding incarcerated education: A review of the digital and gender inequality impacts of accessibility and inclusivity of higher education for incarcerated students. Journal of Prison Education Research, 8(1), 1-15. https://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ1411951.pdf
Tysland, L. I. (2014). Er det sammenheng mellom grad av lederutdanning og mestringsforventning, engasjement, autonomi samt bruk av forskning og teori hos skoleledere? Og hvilken rolle spiller leders personlighet i forhold til mestringsforventning? (Masteroppgave, Universitetet i Stavanger). https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/223955
Wood, R., & Bandura, A. (1989). Social cognitive theory of organizational management. Academy of Management Review, 14(3), 361-384. https://doi.org/10.2307/258173
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Turid Amundsen, Baard Herman Borge, Grete Hagebakken
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.