Samskapt teater i ungdomsskolen

Et mulighetsrom for demokrati?

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.7577/ar.6460

Emneord (Nøkkelord):

 Estetiske læreprosesser, demokrati, samskapt teater, medborgerskap, praksisfellesskap, mulighetsrom

Sammendrag

I denne artikkelen undersøker forfatterne hvordan teaterarbeid i en ungdomsskole kan utvikles som arena for medborgerskap og demokrati. Forskningen ble gjennomført ved «Lia» ungdomsskole. Fem lærere og skolens elever på tiende trinn deltok i endringsprosesser knyttet til et etablert årlig teaterprosjekt som berørte mange fag og aktiviteter. Målet med endringsprosessen var å styrke elevmedvirkning, demokrati og eierskap i teaterprosjektet. Analysen tar utgangspunkt i begrepet mulighetsrom. Både interne og eksterne strukturer, lærerfellesskapet og estetiske og didaktiske handlinger bidro til å muliggjøre eller forhindre endring. Endringene foregikk gjennom utradisjonelle tilnærminger til læreplaner og forskrifter, og ved at lærerne tok helhetlig ansvar for prosess, produkt og elevenes trivsel. Endringene begrenset seg imidlertid til å styrke medborgerskapsadferd innenfor rammer som lærerne hadde definert. Forskerne kan derfor se for seg et neste skritt i prosessen der elevene får være delaktige også i planlegging og tilrettelegging av arbeidsprosesser i teaterproduksjonen.

Foto: Kari Holdhus

Nedlastinger

Nedlastingsdata er ikke tilgjengelig enda.

Referanser

Austring, B. D., & Sørensen, M. C. (2006) Æstetik og læring. Hans Reitzels Forlag.

Bernsen, A. S., & Thoresen, E. (2024). Processmodell for utforskende praksis – barn som medskapere. BUKS - Tidsskrift for Børne- Og Ungdomskultur, 40(69), 20. https://doi.org/10.7146/buks.v40i69.150383

Biesta, G. J. (2009). Good education in an age of measurement: On the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment, Evaluation and Accountability (formerly: Journal of Personnel Evaluation in Education), 21(1), 33-46. https://doi.org/10.1007/s11092-008-9064-9

Biesta, G. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget.

Biesta, G. J. (2015). How does a competent teacher become a good teacher? On judgement, wisdom and virtuosity in teaching and teacher education. Philosophical perspectives on teacher education, 1–22. https://doi.org/10.1002/9781118977859.ch1

Bobetsky, V. V. (2008). The magic of middle school musicals: Inspire your students to learn, grow, and succeed. Bloomsbury Publishing PLC.

Borgebund, H., & Børhaug, K. (2023). Demokratiopplæring gjennom demokratisk erfaring. Nordidactica, 13(2023:3), 46.

Brown, B. (2010). The power of vulnerability. TED.

Christophersen, C., & Thorgersen, C. F. (2015). “I think the arts are as prominent as any subject”: A study of arts education in two Scandinavian schools. Nordic Journal of Art & Research, 4(1). https://doi.org/10.7577/if.v4i1.1368

Eidsaa, R. M. & Notland, H. A. (2006). Spektro/Musikal. Fagbokforlaget.

Elmies-Vestergren, A. (2025). Frigjøring eller umyndiggjøring: Et kritisk perspektiv på læreplanens konsept om demokratisk deltakelse i skolen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 11(1). https://doi.org/10.23865/ntpk.v11.6481

Griffiths, H. (2012). Write an Opera Teachers’ Notes. London: Royal Opera House and Den Norske Opera & Balett.

Grile, C.H. & Hill, A. (2025) Devising Democracy. In A. E. Hacker Daniels (red.). Casting the Art of Rhetoric with Theater and Drama: Taking Center Stage. Bloomsbury.

Haseman, B. (2006). A manifesto for performative research. Media International Australia, 118(1), 98–106. https://doi.org/10.1177/1329878X0611800113

Hiim, H. (2020). Likheter og forskjeller mellom tilnærminger til aksjonsforskning. I S. Gjøtterud, H. Hiim, D. Husebø & L. H. Jensen (Red.). Aksjonsforskning i Norge, Volum, 2, 25-54. https://doi.org/10.23865/noasp.121.ch1

Helleve, I., Ulvik, M., & Smith, K. (2018). «Det handler om å finne sin egen form» Læreres profesjonelle handlingsrom − hvordan det blir forstått og utnyttet. Acta Didactica Norge. https://doi.org/10.5617/adno.4794

Holdhus, K. (2019). When students teach creativities: Exploring student reports on creative teaching. Qualitative Inquiry, 25(7), 690–699. https://doi.org/10.1177/1077800418801377

Holdhus, K. (2023). Conveying pupil access to wellbeing through relational care in music education. I K. Hendricks (Red.). The Oxford handbook of care in music education, 421–432. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780197611654.013.38

Haagensen, C. (2016). Devising–exploring and expressing life-based experiences. BUKS-Tidsskrift for Børne-& Ungdomskultur, 33(61), 7–7. https://doi.org/10.7146/buks.v33i61.23391

Haagensen, C. (2018). Gruppeprosesser og faseinndeling i egenskapt teater. I V. Aune & C. Haagensen (Red.). Teaterproduksjon. Ti produksjonsestetiske innganger, 179–198.

Johnstone, K. (2018). Impro. Bloomsbury publishing.

Karlsen, A. M. F., & Afdal, G. (2023). Mulighetsrommet som et sosialt og relasjonelt fenomen. I O. B. Øien, S. L. Heggernes & A. M. F. Karlsen (Red.) Flerstemmige perspektiver i Norsk utdanningsforskning. Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.212.ch7

Knutsen, H. og Ørvig, A. (2006). Scenepresentasjon: Framføringsprosjekter med barn og unge. Høgskoleforlaget.

Kolaas, S. S. (2021). «Vi leker ikke teater!» Lærerfellesskapet i valgfaget produksjon for scene som profesjonelt kunnskapslandskap. Journal for Research in Arts and Sports Education, 5(1). https://doi.org/10.23865/jased.v5.2724

Kolaas, S. S., & Angelo, E. (2022). Samkunst for selve livet: Om danning og livsmestring i valgfaget produksjon for scene. Norsk pedagogisk tidsskrift, (2), 145–158. https://doi.org/10.18261/npt.106.2.6

Kolaas, S. S., & Knigge, J. (2021). Det store bildet: En kartlegging av faget sal og scene i Norge i 2019. I B. T. Bandlien, I. O. Olaussen, M. Letnes & E. Angelo (Red.). Utdanning i kunstfag: Samarbeid, kvalitet og spenninger. Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.152.ch12

Kunnskapsdepartementet (2020) Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap.

Lehmann, N. O. (2014). En mangfoldighed af andethedserfaringer: Om æstetik på flere måder. Tidsskrift for Børne- Og Ungdomskultur, 57, 25–36.

Levitt, H. M. (2021). Essentials of critical-constructivist grounded theory research. American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/0000231-000

Maapalo, P. (2019). Øyeblikksbilder fra trearbeidspraksiser: Didaktiske og relasjonelle mulighetsrom for arbeid i materialet tre i kunst- og håndverksfaget. [PhD-avhandling]. NTNU.

Naughton, C., Biesta, G., & Cole, D. (Eds.). (2017). Art, artists and pedagogy: Philosophy and the arts in education. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315143880

Oddey, A. (1994) Devising. Devising theatre: a practical and theoretical handbook. Routledge.

Pierce, J. L.; Kostova, T. & Dirks, K.T. (2003). The State of Psychological Ownership: Integrating and Extending a Century of Research. Review of General Psychology, 7 (1). https://doi.org/10.1037/1089-2680.7.1.84

Randers-Pehrson, A. (2016). Tinglaging og læringsrom i en kunst og håndverksdidaktisk kontekst. [PhD-avhandling]. Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/53503

Rasmussen, B., & Gjærum, R. G. (2017). Fagovergripende diskurs: en fremtid for kunstfagene i norsk skole. Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(2), 192–196. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-02-09

Schmidt, P. (2019). Policy as practice: A guide for music educators. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780190227029.001.0001

Shusterman, R. (2008). Body consciousness: A philosophy of mindfulness and somaesthetics. Cambridge University. Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511802829

Smegen, I., & Ben-Horin, O. (2020). Inquiry-Based Learning: A Guidebook to Writing a Science Opera (Vol. 4). Brill. https://doi.org/10.1163/9789004436510

Sætra, E., & Stray, J. H. (2019). Hva slags medborger? En undersøkelse av læreres forståelse av opplæring til demokrati og medborgerskap. MF Open. https://doi.org/10.7577/njcie.2441

Sørensen, M. C., & Boysen, M. W. (2021). Forskerpositionen mellem facilitator og faglig ekspert i aktionsforskning. Forskning og forandring, 4(2), 86–105. https://doi.org/10.23865/fof.v4.3310

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan, Produksjon for scene. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2020.

Vangsnes, V., & Økland, N. T. (2017). Læraren som leiar av demokratiske prosessar i dramaklasserommet. I A. B. Sæbø, S. Eriksson & T.-H. Allern (Red.) Drama, teater og demokrati - Antologi 1- I barnehage, skole, museum og høyere utdanning, 159–174. Fagbokforlaget.

WASO (u.å.). Inquiry based learning. Write a science opera online guidebook.

Wenger, E. (2008). Praksisfællesskaber: Læring, mening og identitet. København: Hans Reizels Forlag.

School children brain mapping on the floor.

Nedlastinger

Publisert

2026-10-15

Hvordan referere

Holdhus, K., & Aksnes, K. (2026). Samskapt teater i ungdomsskolen : Et mulighetsrom for demokrati? . Nordic Journal of Art & Research, 15(1), 1–21. https://doi.org/10.7577/ar.6460

Utgave

Seksjon

Artikler, fagfellevurdert