Roller i spill i Kunst og håndverk
Lærerstudenters rollemodeller fra skole og fritid
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.6329Emneord (Nøkkelord):
Kunst og håndverk, rollemodeller, forkunnskaper, håndverksferdigheter, grunnskollærerutdanningSammendrag
Denne artikkelen baserer seg på data fra forskningsprosjektet Praksisrelevans i grunnskolelærerutdanningen i Kunst og håndverk (PiGLUKH) ved Høgskulen på Vestlandet. I artikkelen belyser vi hvilke rollemodeller og praksisfellesskap lærerstudentene i Kunst og håndverk oppgir som viktige for kompetansen de har med inn i faget. For å undersøke problemstillingen: Hvilke praksisfellesskap og rollemodeller viser lærerstudenter til i utviklingen av forkunnskaper i ulike materialområder tilhørende skolefaget Kunst og håndverk, og hva oppgir lærerstudentene som relevante kjennetegn ved disse rollemodellene?, ble spørreskjema og en kvalitativ intervjuundersøkelse gjennomført. Tematisk analyse av datamaterialet viser stor variasjon i lærerstudentenes erfaringer fra grunnskolealder. Studien avdekker et mønster med delvis kjønnsbaserte rollemodeller i tilknytning materialområdene som inngår i Kunst og håndverk. I tilfeller der lærerstudentene har erfaring fra materialområdet tekstil, oppgir de ofte kvinner som rollemodeller, mens innen materialområdet tre oppgir de mannlige rollemodeller.
Referanser
Arnesen, H. S., Steffensen, K., Foss, E. S., Lervåg, M.-L. & Keute, A.-L. (2023). Lærerkompetanse i grunnskolen: Hovedresultater 2021/22 (SSB Rapport 2022/50). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/laererkompetanse-i-grunnskolen.hovedresultater-
2021-2022/_/attachment/inline/12e55903-5648-405c-b8f4-51b12f15f866:8d9d5ab98a629f8fcfef48756297a5a2ad7995bc/RAPP2022-50_NY%20VERJSON%20feb23.pdf
Bandura, A. (2007). Psychological modelling: conflicting theories. Aldine-Atherton.
Bandura, A. (2023). Social cognitive theory : an agentic perspective on human nature. John Wiley & Sons. https://doi.org/10.1002/9781394259069
Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers–kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FormAkademisk, 4(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.203
Bråten, I., & Borgen, J. S. (2019). Hvor var det det butta, hvor er det blitt av alle gutta? Kunst og håndverk i et kjønns- og likestillingsperspektiv. FormAkademisk, 12(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.3239
Bråten, I., & Borgen, J. S. (2022). Generasjon 2.0: Mannlige lærere i kunst og håndverk. Acta Didactica Norden, 16(1), (1-25). http://doi.org/10.5617/adno.8805
Borgen, J. S., Murtnes, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Carlsen, K., Husebø, Ø., Ouff, S. M.,Randers-Pehrson, A., Møller-Skau, M., Thorrud, S., Weum, K. B. & Ørbæk, T. (2023). De praktiske og estetiske fagene – fagtradisjoner, fornyelse og endringer i læreplaner for fagene frem mot LK20. Evaluering av fagfornyelsen i fire fag (Delrapport 1). https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3097401/2023_130_Borgen_Delrapport%201_2utg.pdf?sequence=5&isAllowed=y
Dahl, T., Askling, B., Heggen, K., Kulbrandstad, L. I., Lauvdal, T., Qvortrup, L. & Thue, F. W. (2016). Om lærerrollen: Et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget.
Dewey, J. (2005). Art as an experience. Perigee Books. (Opprinnelig utgitt 1934)
Digranes, I. (2009). The Norwegian School Subject Art and Crafts – Tradition and Contemporary Debate. FormAkademisk, 2(2), 26-36. https://doi.org/10.7577/formakademisk.83
Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva, hvordan, hvorfor? (7 utg.). Gyldendal Akademisk.
Espeland, M., Arnesen, T. E., Grønsdal, I. A., Holthe, A., Sømoe, K., Wergedahl, H. & Aadland, H. (2013). Skolefagsundersøkelsen 2011: Praktiske og estetiske fag på barnesteget i norsk grunnskule (HSH-rapport 2013/7). Høgskolen Stord/Haugesund. https://hdl.handle.net/11250/152148
Fauskanger, J. & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2), 127-139. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-07
Forsøksrådet for skoleverket. (1960). Læreplan for forsøk med 9.årig skole (nr.5). Aschehoug.
Gadamer, H. G. (2004). Sandhed og metode. Grundtræk af en filosofisk hermeneutik (A. Jørgensen, overs.). Systime.
Gulliksen, M. S. (2013). Gode Valg – om læreres utvelgelseskompetanse i Kunst og håndverk. FormAkademisk, 5(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.501
Gulliksen, M. S. (2014). Beredskapskunnskap – navet i Lærerutdanning i Kunst og håndverk. FormAkademisk, 7(5). https://doi.org/10.7577/formakademisk.902
Holterman, S. & Johnsen, S. (2015, 8. januar). Stadig færre menn i skolen. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/grunnskole/stadig-faerre-menn-i-skolen/189873
Kjosavik, S. (2001). Fra tegning, sløyd og håndarbeid til kunst og håndverk: en faghistorie gjennom 150 år. Tell Forlag.
Krueger, R. A. (1994). Focus groups: A practical guide for applied research (2. utg.). Sage.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/khv01-02?lang=nob
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk.
Lærerutdanningsrådet. (1976). Rammeplan for hovedfagsstudium i forming (Lærerutdanningsrådets Småskrift nr. 7). Lærerutdanningsrådet. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062307014
Lepistö, J., & Lindfors, E. (2015). From Gender-segregated Subjects to Multi-material Craft: Craft Student Teachers’Views on the Future of the Craft Subject. FormAkademisk, 8(3). https://doi.org/10.7577/formakademisk.1313
Moe, H. E. (2021). Spesialrom for Kunst og håndverk i grunnskolen – analyse av retningslinjer 1889–1992. FormAkademisk, 14(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.4026
Nielsen, L. M. (2019). Fagdidaktikk for Kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen (2. utg.). Universitetsforlaget.
Randers-Pehrson, A., Rimstad, Å. & Carlsen, K. (2023). Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget – Rammefaktorers betydning for kunst og håndverksundervisningen. Acta Didactica Norden, 17(3). https://doi.org/10.5617/adno.9757
Reitan, J. B (2007). Inuit vernacular design as a community of practice for learning. CoDesign, 2(2), 71–80. https://doi.org/10.1080/15710880600645489
Samuelsson, M., Samuelsson, J. & Autio, O. (2015). Tracing patterns of sloyd teachers' efficacy beliefs at different stages of their professional careers. Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science A, 22(1), 30-43. https://journals.oslomet.no/techneA/article/view/819
Skjelbred, B. H., & Digranes, I. (2023). En tegnende lærer. I O. B. Øien, S. L. Heggernes & A. M. F. Karlsen (red.), Flerstemmige perspektiver i norsk utdanningsforskning: Spenninger og muligheter (s. 147–168). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.212.ch8
Skjelbred, B. H., Borgen, J. S., Onsrud, S. V., & Aadland, E. K. (2024). De praktiske og estetiske fagene i grunnskolelærerutdanningen: overbyggende tematikker, metoder og teoretiske perspektiver i første kull med masteroppgaver. Acta Didactica Norden,18(1), 1-25. https://doi.org/10.5617/adno.10686
Skjelbred, B. H. & Veka, I. (2025). Læreres opplevelse av handlingsrom i undervisningspraksiser i fagene kunst og håndverk og mat og helse i grunnskolen – en balansekunst i operasjonalisering mellom krav og egne forventninger. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 11(1). https://doi.org/10.23865/ntpk.v11.6167
Sigurdson, E. (2014). Det sitter i väggarna: En studie av trä-och metallslöjdsalens materialitet, maskulinitet och förkroppsliganden [Doktorgradsavhandling, Umeå universitet]. Diva. https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:umu:diva-95597
Simonsen, A. E., & Digranes, I. (2024). Realisering av kjerneelementet handverksferdigheiter i kunst og handverk: Relevansen av læraren sin making knowledge i arbeid med djupnelæring. FormAkademisk, 17(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5653
Steinnes, G. S., & Haug, P. (2019). Kvalifiseringa for læraryrket: Internasjonale ideal i ein nasjonal og regional praksis. I Ø. Helgesen, E. Nesset, R. Glavee-Geo & P. Rice. Modeller: Fjordantologien 2019 (s. 456-475). https://doi.org/10.18261/9788215034393-2019-22
Stenersen, A. L & Skjelbred, B. H. (2025). Fra det enkle til det mer avanserte – grunnskolelærerstudenters erfaringer fra kunst og håndverk i grunnskolen. I H. Holm & A. Alexeeva (Red.), Estetiske fag i samfunnet (s. 221–241). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/cdf.261.ch10
Wenger, E. (1998). Communities of Practies: Learning, Meaning and Identity. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511803932
Aasen, A.M. & Vigmostad, I. (2014). Elevenes stemmer: Forskjeller og likheter mellom jenters og gutters opplevelser av sin skolehverdag (Oppdragsrapport 10-2014). Høgskolen i Hedmark. http://hdl.handle.net/11250/216937
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Bente Helen Skjelbred, Arnhild Liene Stenersen, Ingvild Digranes
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
Verket vil bli publisert OpenAccess med en Creative Commons 4.0-lisens som tillater alle å lese, dele og tilpasse innholdet, også kommersielt, under lisensvilkårene:
Dette verket må tilskrives/ krediteres på riktig måte, en lenke må gis til CC-BY 4.0-lisensen, og endringer som er gjort må angis på en rimelig måte, men ikke på noen måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk.
Cited by
