Utviklingen av Noark-standarden 1984 – 2008
DOI:
https://doi.org/10.7577/ta.1149Sammendrag
Artikkelen behandler utviklingen av Noark – standarden for elektronisk arkivdanning i norsk offentlig forvaltning – fra versjon 1 (1984) til versjon 5 (2008). Den beskriver omstendighetene som medførte at standarden ble til i 1984, og søker å forklare hvorfor og hvordan det lyktes å utbre standarden slik at Noark-systemer ble enerådende i offentlig forvaltning i løpet av 1990-årene. Riksarkivarens strategier i Noark-utviklingen behandles, – de som fra først av fikk Riksarkivaren til å engasjere seg i standardiseringsarbeidet, de som deretter fikk Riksarkivaren til å overta forvalteransvaret for Noark, og de som senere er endret eller justert som resultat av erfaringer med Noark-baserte systemer og av nyåpnede teknologiske muligheter. Særlig vekt legges på å belyse Riksarkivarens motiver for å overta ansvaret for Noark-standarden fra 1990.
Noark plasseres også i det internasjonale bildet, og sammenholdes med andre standarder som ISO 15489 og EU-standarden MoReq. Da Noark-utviklingen startet i 1984, pågikk tilsvarende utviklingsprosjekter både i Danmark og i Sverige. Artikkelen søker forklaringer på at en journal- og sakarkivstandard bare ble en realitet i Norge.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Authors who publish with this journal agree to the following terms:- Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
- Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
- Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).