Fra feltnotater til etnografisk tegneserie
metodologiske refleksjoner
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5666Emneord (Nøkkelord):
Antropologisk feltarbeid, etnografisk tegneserie, refleksiv metodologiSammendrag
Denne artikkelen handler om hvordan man kan overkomme metodiske og metodologiske utfordringer gjennom å lage en tegneserie av etnografiske feltnotater som er samlet ved å gjøre antropologisk feltarbeid. Utgangspunktet for artikkelen er at noen ganger kommer feltnotater og ord til kort, når man skal reflektere og analysere datamaterialet som er samlet inn ved å gjøre disse observasjonene om til tekst. Artikkelen søker med andre ord å vise hvordan både det visuelle og det tekstlige som skapes, når man lager en tegneserie, bringer meg seg viktige perspektiver som man kan bruke i selve fortolkningen og analysen av ens datamateriale og virke som et supplement til feltdagboken. Det er tidligere skrevet artikler om å bruke tegninger i kvalitativ forskning, av forskere som kan tegne, det denne artikkelen derimot er et forsøk på; er å vise at selv vi, som ikke kan tegne, kan med stor nytte bytte ut det skriftlige med det visuelle å få ulike fruktbare resultater.
Referanser
Allern, T. H. (2016). Fakta, fiksjon og læring – Levende rollespill (LAIV) i historieundervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 15–25. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-01-03
Barone, T. (2001). Science, art and the predispositions of educational researcher. Educational Researchers, 7(30), 3–45. https://doi.org/10.3102/0013189X030007024
Blaisdell, C., Arnott, L. & Wall, K. (2019). Look Who’s Talking: Using creative, playful arts-based methods in research with young children. Journal of Early Childhood Education, 17(1), 14–31. https://doi.org/10.1177/1476718X18808816
Cowan, K. & Kress, G. (2017). Documenting and transferring meaning in the multimodal World. ‘Reconsidering’ transcription. I F. Serafini, & E. Gee (Eds.). Remixing Multiliteracies: Theory and Practice from New London to New Times (pp. 50–61). Teachers’ College Press.
Delamont, S. (2004). Ethnography and participant observation. I C. Seale, G. Gobo, J. F. Gubrium & D. Silverman (Eds.). Qualitative Research Practice (pp. 205–218) Sage. https://doi.org/10.4135/9781848608191
Dittmer, J. (2010). Comic book visualities: a methodological manifesto on geography, montage and narration. Transaction of the Institute of British Geographers, 35(2), 222–236. https://doi.org/10.1111/j.1475-5661.2009.00376.x
Eisner, W. (1985). Comics and Sequential Art. Poorhouse Press. https://alphalight.files.wordpress.com/2010/07/will-eisner-theory-of-comics-sequential-art.pdf
Emerson, R. M., Fretz, R. I. & Shaw, L. L. (1995). Writing Ethnographic Fieldnotes. The University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226206851.001.0001
Fangen, K. (2004). Deltagende observasjon. Fagbokforlaget.
Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. Ed). Fagbokforlaget.
Forde, S. D. (2022). Drawing your way into ethnographic research: comics and drawing as arts-based methodology. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 14(4), 648–667. https://doi.org/10.1080/2159676X.2021.1974929
Frisch, N. S. (2023). Uformell tegning og formell tegneudervisning sett i lys av teori om lek. Om professor Liv Merete Nielsens bidrag for å fremme visuell kompetanse. FormAkademisk, 16(3), 1–13. https://doi.org/10.7577/formakademisk.5174
Frøystad, K. (2003). Forestillingen om det ‘ordentlige’ feltarbeid. I M. Rugkåsa & K. T. Thorsen (red.). Nære steder, nye rom. Utfordringer i antropologiske studier i Norge (s. 32–64). Gyldendal akademisk.
Greene, M. (1995) Releasing the imagination: Essays on Education, the arts and social change. Jossey-Bass.
Griffin, N. S. (2019). Comic and visual biography: Sequential art in social research. Visual Studies, 34(4). https://doi.org/10.1080/1472586X.2019.1691940
Han, J. H. J. (2008). Missionary. Aether: the Journal of Media Geography, 3, 58–83.
Harper, D. (2012). Visual Sociology. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203872673
Hayman, G. & Pratt, H. J. (2005). What are Comics. I D. Goldblatt & L. Brown (red.). A Reader in Philosophy of the Arts (s. 410–424). Pearson Education.
Howell, S. (2018). Ethnography. I F. Stein (red.). The Cambridge Encyclopedia of Anthropology. Open Encyclopedia of Anthropology. https://doi.org/10.29164/18ethno
Irwin, R. L. & Kind, S. W. (2005). A/r/tography as Living Inquiry Through Art and Text. Qualitative Inquiry, 11(6), 813–956. https://doi.org/10.1177/1077800405280696
Jewitt, C, Kress, G., Ogborn, J. & Tsatsarelis, C. (2001). Exploring learning through visual, actional and linguistic communication: The multimodal enviroment of a science classroom. Educational review, 53(1), 5–18. https://doi.org/10.1080/00131910123753
Johanson, L. B. & Pedersen H. C. (2019). ‘La elva leve:’: Alta-saken som rollespill i historieundervisning. Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education, (2), 72–89. https://journals.lub.lu.se/nordidactica/article/view/19961/18007
Luff, I. (2000). ‘I’ve been in the Reichstag’: rethinking roleplay. Teaching History, (100), 8–17.
Lund, E. (2016). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget.
Magelssen, S. (2004). Performance Practices of (Living) Open-Air Museums (And a New Look at ‘Skansen’ i American Living Museum Discourse). Theatre History Studies, 24, 125–149.
Meskin, A. (2007). Defining Comics. The Journal of Aesthetics and Art Criticism, 65(4), 369–379. https://doi.org/10.1111/j.1540-594X.2007.00270.x
Nielsen, L. M. (2000). Drawing and spatial representation. Reflection on purposes for art education [Doktorgradsavhandling, Arkitekthøgskolen i Oslo]. Adora. https://aho.brage.unit.no/aho-xmlui/handle/11250/2623403
Nordby, G. (2020). Rjukanbanen – betydning, materialitet og tilstedeværelse [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2654738
Pink, S. (2013). Doing Visual Ethonography (1. Ed.). Sage.
Pink, S. (2015). Doing Sensory Ethnography (2. Ed.). Sage. https://doi.org/10.4135/9781473917057
Sherman, A. (u.å.). What is a Storyboard. StoryboardThat. https://www.storyboardthat.com/articles/e/what-is-a-storyboard
Simpson, B. & Coleman, S. (2017). Ethnography. The Discover Anthropology. https://www.discoveranthropology.org.uk/about-anthropology/glossaryofterms.html
Skjelbred, B. H. (2021). Lærerens oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen [Doktorgradsavhandling, Høgskulen på Vestlandet]. HVL Open. https://hdl.handle.net/11250/2760505
Søyland, L. & Waterhouse, A.-H., L. (2024). Ikke helt A4! Betydningen av utforskende, kroppslige og materielle tegneprosesser. FormAkademisk, 17(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5672
UNESCO. (u.å.). Rjukan Notodden Industrial Heritage Site. World Heritage List. https://whc.unesco.org/en/list/1486/
Vaart, G. v. d., Hoven, B. v., & Huigen, P. P. (2018). Creative and Arts-Based Research Methods in Academic Research: Lessons from a Participatory Research Project in the Netherlands. FQS, 19(2), 1-30. https://doi.org/10.17169/fqs-19.2.2961
Vassbotten, O. A. (2022, 20. oktober). Gamle bilder forteller – fra årsskriftet 2015. Notodden historielag. https://notoddenhistorielag.no/2022/10/gamle-bilder-forteller-fra-arsskriftet-2015/
Voyer, A. & Trondman, M. (2017). Between theory and social reality: Ethnography and Interpretation and Social Knowledge: Introduction to the special issue. Ethnography 18(1), 3–9. https://doi.org/10.1177/1466138115592415
Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur. SEEK.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Audhild Linsheim Kennedy
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
