Hands on!
Materialbaserte og kunstneriske utforskinger og uttrykk gjennom stop-motion animasjon
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5668Emneord (Nøkkelord):
Digital praksis, stop-motion animasjon, forming, kunst og håndverk, embodied cognitionSammendrag
Artikkelen bygger på et utdanningsfaglig animasjonsprosjekt med studenter i barnehagelærerutdanninga. Gjennom en kunstbasert forskningsmetodologi undersøkes en utforskende og skapende digital praksis som involverer materialbasert stop-motion animasjon. Både Rammeplan for barnehagen fra 2017 og Kunnskapsløftet fra 2020 legger klare føringer for at barn og elever skal arbeide utforskende, kreativt og skapende med og gjennom digitale teknologier. Det er derfor behov for å utvikle og drøfte hvordan slike praksiser kan utformes og være. I artikkelen diskuteres koblinger mellom materialer og digitale teknologier i skapende arbeid med animasjon, og en utforskende praksis som er i tråd med barns og elevers kroppslige måter å lære på. Det teoretiske rammeverket knytter seg til embodiement-teorier som understreker hvordan vår kognisjon er dypt sammenvevd i omgivelsens materialiteter. Vi formes gjennom interaksjon med omgivelsene og gjennom å gripe og forme i et materiale med hendene.
Referanser
Aasheim, B. (2009). Animasjonsbok. En veiledning i å animere med barn. Norsk kulturskoleråd.
Anima. (u.å). I Det Norske Akademis ordbok (NAOB) https://naob.no/ordbok/anima
Apple Inc. (2023). iMovie. https://apps.apple.com/us/app/imovie/id377298193
Bakken, M., Clifford, H. & Sivertsen, T. (2005). Håndbok i animasjonsfilm. Gan forlag.
Bakken, M. & Aasheim, B. (2013). Animer mer! En innføring i animasjon med små barn. I M. Bakken & S. B. Hommersand (red.), Barn, kunst og kultur (ss. 205-218). Universitetsforlaget.
Barone, T., & Eisner, E. W. (2012). Arts-based research. Sage. https://doi.org/10.4135/9781452230627
Bendazzi, G. (2016). Animation : a world history (1st edition.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315720746
Bengtsson, J. (2013). Embodied experience in educational practice and research. Studies in Philosophy & Education, 32(1), 39–53. https://doi.org/10.1007/s11217-012-9328-1
Blume, M. (2015). “Ah, oh, nejjjj!” om eksperimentelle processer i æstetisk pædagogisk praksis. Nordisk barnehageforskning, 9. https://doi.org/10.7577/nbf.863
Bresler, L. (2006). Toward connectedness: Aesthetically based research. Studies in Art Education: A Journal of Issues and Research in Art Education, 48(1), 52-69. https://doi.org/10.1080/00393541.2006.11650499
Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen: Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.
Carlsen, K. (2004). Basiskompetanse i en foranderlig verden – om å ta i bruk barns 100 språk og digital teknologi. Form, 38(3), 18-19.
Carlsen, K. (2015). Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur. [Doktorgradsavhandling, Åbo Akademi]. http://www.doria.fi/handle/10024/103745
Carlsen, K. (2019). Materialenes identiteter – om å skape forbindelser i økologiske utforskingsprosesser. I K. Carlsen (red.) Bærekraftig pedagogikk – etikk, estetikk, økologi. Nordisk konferanse 2018 for Reggio Emilia inspirerte praksiser. Norsk Reggio Emilia nettverk forlag.
Cateater LLC. (2024). Stop Motion Studio. https://www.cateater.com/
Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.
Dewey, J. (2005). Art as experience. Berkeley Publishing Group. (Opprinnelig utgitt 1934)
Fjørtoft, S. O., Thun, S. & Pettersen, M. B. (2020). Monitor 2019. En deskriptiv kartlegging av den digital tilstanden i norske skoler og barnehager. Sintef. https://www.udir.no/contentassets/92b2822fa64e4759b4372d67bcc8bc61/monitor-2019-sluttrapport_sintef.pdf
Fleer, M. (2018). Digital animation: New conditions for children’s development in play-based setting. British Journal of Educational Technology 49(5), 943–958. https://doi.org/10.1111/bjet.12637
Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen. Universitetsforlaget.
Gasek, T. (2011). Frame by frame stop motion: Nontraditional approaches to stop motion animation. CRC Press LLC.
Ghosh, K. (2023). Exploring animality and childhood in stop-motion animation Prokofiev`s Peter & the Wolf. I J. Deszcz-Tryhubczak & M. García-González (red.), Childrens`s Cultures after Childhood (ss. 52-70). John Benjamins Publishing Company. https://doi.org/10.1075/clcc.16.04gho
Gibson, J. J. (1979). The ecological approach to visual perception. Houghton Mifflin.
Giesen, R. (2018). Puppetry, Puppet Animation and the Digital Age. CRC Press. https://doi.org/10.1201/9781351209311
Goel, N. & Piyush, P. (2012). Padlet. https://padlet.com/
Goethe, O. (2022). Animasjon gjort enkelt for film, spill og apper. Fagbokforlaget.
Gulliksen, M. S. (2017). Making matters? Unpacking the role of practical aesthetic making activities in the general education through the theoretical lens of embodied learning. Cogent Education, 4(1). http://doi.org/10.1080/2331186X.2017.1415108
Gunning, T. (2019). Foreword: Hannah Frank’s Pause. I H. Frank (ed), Frame by Frame: A Materialist Aesthetics of Animated Cartoons (ss. xi–xviii). University of California Press. https://doi.org/10.1515/9780520972773-002
Ingold, T. (2013). Making. Anthropology, art and architecture. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203559055
Karlsen, K. H. & Bjørnstad, G. B. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Universitetsforlaget.
Kiefer, M., & Trumpp, M. N. (2012). Embodiment theory and education: The foundations of cognition in perception and action. Trends in Neuroscience and Education, 1(1), 15–20. https://doi.org/10.1016/j.tine.2012.07.002
Killi, A. (2002). Tornehekken [Film]. Trollfilm AS.
Killi, A. (2009). Sinna Mann [Film]. Trollfilm AS.
Killi, A. (2020). Mor visste ingenting [Film]. Trollfilm AS.
Kunnskapsdepartementet (KD). (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/
Lenz Taguchi, H. L.(2010). Going beyond the theory/practice divide in early childhood education: Introducing an intra-active pedagogy. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203872956
Letnes, M-A. (2013). Barns meningsskaping i arbeid med animasjon. I M. Bakken & S. B. Hommersand (red.), Barn, kunst og kultur. Universitetsforlaget.
Letnes, M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagens lek, opplevelse og læring. Universitetsforlaget.
Letnes, M-A. (2019). Multimodal media production: Children's meaning making when producing animation in a play-based pedagogy. I C. Gray & C. Palaiologou (red.), Early Learning in the Digital Age (ss. 180–195). Sage. https://doi.org/10.4135/9781526463173.n13
Magnusson, L. O. (2018). Skapande verksamhet och estetisk transformation – i rörelse mellan det analoga och det digitala. I M. B. Karlsson, T. K. Häikö & L. O. Magnusson (red.), Skapande verksamhet i förskolan – kreativt arbete med analoga och digitala redskap. Studentlitteratur.
Mäkelä, M. (2007). Knowing Through Making: The Role of the Artefact in Practice-led Research. Knowledge in Society, 20(3), 157–163. https://doi.org/10.1007/s12130-007-9028-2
Mangen, A., Hoel, T., & Moser, T. (2019). Technologies, affordances, children and embodied reading: A case for interdisciplinarity. I N. Kucirkova, J. Rowsell, & G. Falloon (Eds.), The Routledge international handbook of learning with technology in early childhood (pp. 235–248). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315143040-17
Pacini-Ketchabaw, V., Kind, S. & Kocher, L. L. M. (2017). Encounters With Materials in Early Childhood Education. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315743257
Roksvåg, K. (2024). Abstrakt og poetisk multiplananimasjon. Et a/r/tografisk utviklingsarbeid om kroppsliggjort kunnskap. FormAkademisk, 17(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.5669
Ross, T. (u.å). Poetry in Stop-motion. Movie Pilot Fanzine. https://web.archive.org/web/20160812002455/https://moviepilot.com/fanzine/kubo-and-the-two-strings/poetry-in-stop-motion
Shapiro, L. (2017). The Routledge handbook of embodied cognition. Routledge.
Springgay, S., Irwin, R. L., & Kind, S. W. (2005). A/r/tography as Living Inquiry Through Art and Text. Qualitative Inquiry, 11(6), 897–912. https://doi.org/10.1177/1077800405280696
Stake, R. E. (2010). Qualitative research: Studying how things work. The Guilford Press.
Steingrimsen, M. (2009). Sinna mann – intervju med Anita Killi. Z Filmtidsskrift, (3). https://znett.com/2009/09/sinna-mann-intervju-med-anita-killi/
Søyland, L. (2022). Å utforske materialenes egenskaper og transformasjonsmuligheter gjennom digital teknologi – om å skape sanselige og langsomme forbindelser til verden. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/a-utforske-materialenes-egenskaper-og-transformasjonsmuligheter-gjennom-digital-teknologi/
Søyland, L. (2021). Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technology. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/2756969
Undheim, M. & Hoel, T. (2021). An animated story created by a group of young children. Journal of Early Childhood Literacy, 23(3), 374-400. https://doi.org/10.1177/1468798420988756
Undheim, M. & Jernes, M. (2020). Teacher’s pedagogical strategies when creating digital stories with young children. European Early Childhood Education Research Journal, 28(2), 256-271. https://doi.org/10.1080/1350293X.2020.1735743
Utdanningsdirektoratet (Udir). (2019). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01 02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del?kode=khv01-02&lang=nob
Walsh, C. (2019). Stop motion filmmaking. The Complete Guide to Fabrication and Animation. Bloomsbury. https://doi.org/10.5040/9781474268066
Waterhouse, A-H. L. (2021). Materialpoetiske øyeblikk. En a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/2758549
Waterhouse, A-H. L., Søyland, L. & Carlsen, K. (2019). Eksperimentelle utforskinger av materialer og materialitet i transmaterielle landskaper. FormAkademisk, 12(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.2648
Wells, P. & Hardstaff, J. (2008). Re-imagining Animation: The Changing Face of the Moving Image. Ava Academia.
Ødegaard, E. E., Hu, A., Severina, E., Oropilla, C. T. & Birkeland, Å. (2023). Felles utforskning som arbeidsform – en vei å vise – en vei å gå. Rapport fra en nasjonal studie om innhold og arbeidsmåter i barnehagen (KINDknownotes series 8, 2023). Høgskulen på Vestlandet. https://www.hvl.no/globalassets/hvl-internett/dokument/barnkunne/felles-utforskning-som-arbeidsform---rapport-fra-nasjonal-studie-om-barnehagens-innhold-og-arbeidsmater-kindknownoteseries_2023_.pdf
Østern, T. P. (2017). Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat. Journal for Research in Arts and Sport Education, 1(5), 7–27. https://doi.org/10.23865/jased.v1.982
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Karete Roksvåg, Lovise Søyland
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
