Digital kompetanse og interpikturalitet i kunst og håndverksfaget
DOI:
https://doi.org/10.7577/formakademisk.5674Emneord (Nøkkelord):
Interpikturalitet, profesjonsfaglig digital kompetanse, digitale tegnemedier, opphavsrettSammendrag
Gjennom denne artikkelen søkes en bredere forståelse av hvordan digitale kompetanser, ferdigheter og forståelser kan utvikles i kunst og håndverksfaget. Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse vil stadig være i utvikling. I utdanningen er det vesentlig at lærerstudenten møter ulike måter å utforske digitale medier på. Denne teksten belyser hvordan læreprosesser knyttet til digitale tegnemedier kan bidra til profesjonsfaglig digital kompetanse. Først argumenteres det for sentrale begreper som knytter profesjonsfaglig digital kompetanse til skapende prosesser i kunst og håndverk, deretter beskrives studiens case, et undervisningsopplegg i kunst og håndverk om interpikturalitet og skapende prosesser med nettbrett, og videre drøftes resultater fra analyse av dette materialet.
Referanser
Aktulum, K. (2010). Interpicturality in Braun‐Vega’s Paintings [Süleyman Demirel Üniversitesi]. SDÜ Art-e, 1(6). https://www.researchgate.net/publication/50387748_INTERPICTURALITY_IN_BRAUN-VEGA'S_PAINTINGS
Banks, M. (2007). Visual Methods in Social Research. SAGE Publications.
Bergman, S. (2019). Utfordringer ved bruk og deling av visuelle uttrykk i en digital tidsalder. FormAkademisk, 12(1), 1–20. https://doi.org/10.7577/formakademisk.2641
Bergman, S. (2021). Kopiering og kulturelle referanser som verktøy i bildeskaping: Opphavsrettslige utfordringer i undervisningen. Nordic Journal of Art & Research, 10(1). https://doi.org/10.7577/information.3692
Bergman, S. (2022). Kopiering og deling i faget Kunst og håndverk. Universitetet i Sørøst-Norge [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. USN Open Archive. https://hdl.handle.net/11250/3026909
Bourriaud, N. (2005). Postproduction (Bd. 2, J. Herman, overs.). Lukas & Sternberg.
Braun, V. & V. Clarke (2006) Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Fredriksen, B. C. (2004). Digitale tegneprogrammer som uttrykksmedium og læringsarena. I H. Otnes (Red.), IKT og nye læreprosesser (Notat 2 / 2004, s. 190–200). Høgskolen i Vestfold. https://dokumen.tips/documents/ikt-og-nye-lreprosesser-gjennom-flere-faser-i-lpet-av-det-siste-ret-jeg-har.html?page=1
Furberg, A. & Lund, A. (2016). En profesjonsfaglig digital kompetent lærer? Muligheter og utfordringer i teknologirike læringsomgivelser. I R. J. Krumsvik (Red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (s. 26–47). Universitetsforlaget.
Gibson, J. J. (2014). The Ecological Approach to Visual Perception: Classic Edition. Psychology Press. https://doi.org/10.4324/9781315740218
Goldschmidt, G. (1991). The Dialectics of Sketching. Creativity Research Journal, 4(2), 123-143. https://doi.org/10.1080/10400419109534381
Goodlad, J. I. (1979). Curriculum inquiry: the study of curriculum practice (pp. IX, 371). McGraw-Hill.
Heggeblom, L. (2018). To måter å tegne på - analog og digital [Mastergradsoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. UiT Munin. https://munin.uit.no/handle/10037/15370
Hobbs, R. (2010). Copyright Clarity: How Fair Use Supports Digital Learning. Corwin Press, SAGE Publications. https://doi.org/10.4135/9781452219530
Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018) Hvordan bruke teori?: nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget.
Kalamatianou, M. & Hatzigianni, M. (2018). Teaching Visual Arts with Digital Technologies. In: Danby, S., Fleer, M., Davidson, C., Hatzigianni, M. (eds) Digital Childhoods. International Perspectives on Early Childhood Education and Development, vol 22. Springer, Singapore. https://doi.org/10.1007/978-981-10-6484-5_13
Kelentrić, M., Helland, K. & Arstorp, A.-T. (2017). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Utdanninsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen. https://www.researchgate.net/publication/321796206_Rammeverk_for_laererens_profesjonsfaglige_digitale_kompetanse
Klimt, G. (1907) Water serpents II [Maleri]. https://en.wikipedia.org/wiki/Water_Serpents_II
Kress, G. (2010). Multimodality: A social semiotic approach to contemporary communication. Routledge.
Kristeva, J. (1980). Desire in Language: A Semiotic Approach to Literature and Art (T. Gora, Overs.; L. S. Roudiez, Red.). Columbia University Press.
Lebesby, B. (2013). Digital tegning – karakteristika av en digital tegneprosess. [Mastergradsoppgave]. Høgskolen i Oslo og Akershus.
Mikkelsen, R. & Rist, M. V. P. (2018). Lærerstudenters digitale praksismøte. I L. B. Johanson & S. S. Karlsen (Red.), Restart: Å være digital i skole og utdanning (s. 163–177). Universitetsforlaget.
Munch, E. (1901) Pikene på broen [Maleri]. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. Foto: Høstland, Børre. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00844
Peppler, K. (2013). New Opportunities for Interest-Driven Arts Learning in a Digital Age. The Wallace Foundation. https://www.semanticscholar.org/paper/New-Opportunities-for-Interest-Driven-Arts-Learning-Peppler/041141f7b17c7c3a7def2546a509c318dc1e0221
Roksvåg, K. (2019). Digital bildecollage i kunst og håndverk (grep nr. 48). I T. A. Wølner, Siljan, H. H., Moe, M. og Kverndokken, K. (Red.), 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse (Bd. 2, s. 242-243). Fagbokforlaget.
Schon, D. A. & Wiggins, G. (1992). Kinds of seeing and their functions in designing. Design Studies, 13(2), 135-156. https://doi.org/10.1016/0142-694X(92)90268-F
Sohlberg, H. (1914) Vinternatt i Rondane [Maleri]. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo, Norge. Billedkunstsamlingene. Foto: Børre Høstland. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01185
Utdanningsdirektoratet (2017) Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Udir. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Utdanningsdirektoratet. (2019). Grunnleggende ferdigheter. Kunst og håndverk (KHV01‑02). Udir. https://www.udir.no/lk20/khv01-02/om-faget/grunnleggende-ferdigheter?curriculum-
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i kunst og håndverk. Udir. https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/KHV01-02.pdf?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2024). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Udir. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/
van Gogh, V. (1889) Starry Night [Maleri]. Museum of Modern Art, New York. https://www.moma.org/collection/works/79802
Veiteberg, J. (1982). Skaping eller gjenskaping. Nokre tolkingsproblem i samband med Lena Cronqvist sine bilete. Kunst og kultur, 66(2), 113–128.
Veiteberg, J. (2009). Kunsten å låna – om ei platte av Irene Nordli. Kunst og kultur, 92(1), 3–13. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3029-2009-01-02
Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur: En innføring i kvalitativt orientert samfunnsforskning. SEEK.
Wadel, C. & Fuglestad, O. L. (2014). Feltarbeidsprosessen. I C. Wadel, C. C. Wadel & O. L. Fuglestad (Red.), Feltarbeid i egen kultur (s. 211–238). Cappelen Damm akademisk
Widerberg, F. (1986) Sving [Maleri]. © Frans Widerberg/BONO 2024
Yin, R. K. (2009). Case Study Research. Design and Methods (4. utg.). SAGE Publications.
Aagaard, T. & Lund, A. (2019). Digital Agency in Higher Education: Transforming Teaching and Learning. Taylor and Francis. https://doi.org/10.4324/9780429020629
Åndsverkloven. (2018). Åndsverkloven, Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata.no. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Silje Bergman
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International License.
- Forfatteren(e) beholder sin opphavs- og kopieringsrett til eget manuskript, men gir tidsskriftet varig rett til 1) å fremføre manuskriptet for offentligheten i den opprinnelig publiserte digitale form, og 2) å registreres og siteres som første publisering av manuskriptet.
- Forfatteren må selv forvalte sine økonomiske kopieringsrettigheter overfor eventuell tredjepart.
- Tidsskriftet gir ingen økonomisk eller annen kompensasjon for innsendte bidrag, medmindre det er gjort særskilt avtale om dette med forfatteren(e).
- Tidsskriftet plikter å arkivere manuskriptet (inklusive metadata) i den opprinnelig publiserte digitale form, i minst ett dertil egnet åpent tilgjengelig langtidsarkiv for digitalt materiell, som for eksempel i de norske universitetenes institusjonsarkiv innen rammen av NORA-samarbeidet.
- Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e).
Cited by
