Kontrastmiddelrutiner ved Norske sykehus – en kartleggingsstudie

Forfattere

  • Tor-Ove Dalen Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Dennis Årre Høynes Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Albertina Rusandu Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

DOI:

https://doi.org/10.7577/radopen.3607

Sammendrag

Introduksjon
Optimal kontrastoppladning i interesseorgan er avgjørende for bildekvaliteten i en CT-undersøkelse. En rekke bivirkninger er knyttet til bruk av kontrastmidler, alt fra enkle, til potensielt meget alvorlige. Bruk av så liten kontrastmiddelmengde som mulig, uten å redusere bildekvaliteten er derfor å foretrekke, med tanke på pasientens sikkerhet. Det finnes flere utregningsmetoder, som tar hensyn til ulike faktorer som brukes for å komme frem til aktuell kontrastmiddelmengde. I vårt prosjekt har vi valgt å fokusere på kontrastmidlene som blir tatt i bruk ved en CT lever på de statlige sykehusene i Norge, og ønsker å få frem forskjeller i kontrastmiddelrutiner.
Metode
Det ble sendt henvendelser til samtlige statlige sykehus i Norge som har CT-lab, med forespørsel om tilsending av deres leverprotokoll, samt et kort spørreskjema. Det ble laget åtte eksempel-pasienter med ulike egenskaper som kjønn, vekt og kroppskomposisjon. Innsamlede data fra protokoller og spørreskjema ble brukt for å beregne mengden kontrastmiddel hver av respondentene ville gitt til de ulike eksempelpasientene. Det ble også brukt tidligere studier for å regne ut anbefalte mengder med tanke på både pasientens sikkerhet og optimal bildekvalitet.
Resultat
Utregningene viser stor variasjon (66% og 117%) i kontrastmiddelmengde som ville blitt gitt til eksempelpasientene. Av de 30 deltakende sykehusene, bruker 6 programvare, 17 bruker vekttabeller, 2 bruker fast mengde og 5 bruker vekttabeller som tar hensyn til kroppskomposisjon som utregningsmetoder. Ingen av sykehusene ville gitt høyere kontrastmiddelmengde enn de anbefalte mengdene i forhold til pasientens sikkerhet, mens mellom 7% - 36,7% av sykehusene ville gitt mengder som er lavere enn anbefalingene i forhold til optimal bildekvalitet.
Konklusjon
Studien viser store forskjeller i kontrastmiddelbruken blant norske sykehus. Det er store forbedringspotensialer i forhold til standardisering av kontrastmiddelrutiner. Optimalisering av kontrastmiddelrutiner vil kunne medføre fordeler for både pasienten, bildekvaliteten samt økonomisk.

Nedlastinger

Publisert

2019-11-29

Hvordan referere

Dalen, T.-O., Høynes , D. Årre ., & Rusandu, A. . (2019). Kontrastmiddelrutiner ved Norske sykehus – en kartleggingsstudie. Radiography Open, 5(1), 21. https://doi.org/10.7577/radopen.3607

Utgave

Seksjon

Artikler

Cited by