Pragmatikeren, skeptikeren og entusiasten
Yrkesfaglæreres holdninger til bruk av kunstig intelligens i vurderingsarbeid
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.6488Emneord (Nøkkelord):
yrkesfag, kunstig intelligens (KI), vurdering, Q-metode, digital kompetanseSammendrag
Implementeringen av kunstig intelligens (KI) i skolen representerer et paradigmeskifte som utfordrer tradisjonelle premisser for undervisning og vurdering. Hensikten med denne studien er å undersøke yrkesfaglærere syn på og holdninger til bruk av KI i vurdering. Studien rammes inn av vurderingsteori og støtter seg til tidligere forskning på KI i utdanning. Vi anvender Q-metode som kombinerer kvantitative og kvalitative elementer for å utforske problemstillingen: Hvilke holdninger har yrkesfaglærere til bruk av kunstig intelligens (KI) i vurderingsarbeid? 34 yrkesfaglærere har deltatt i studien. Analysen resulterte i tre faktorsyn, navngitt etter deltakernes syn på bruk av KI i vurdering: den relasjonelle pragmatikeren, den praktiske skeptikeren og den nysgjerrige entusiasten. Resultatene viser at det er både likheter og forskjeller mellom faktorsynenes holdninger til KI. Samtlige av faktorsynene 1) er positive til KI-bruk, men har ulike syn på hvilke vurderingssituasjoner som egner seg for bruk av KI og i hvilke vurderingspraksiser det er etisk forsvarlig å anvende KI, 2) har gjort få endringer i egen vurderingspraksis fordi de allerede anvender varierte, praktiske vurderingsformer der KI ikke oppleves som en trussel mot validiteten, og 3) fremstår som godt rustet til å håndtere KI i vurdering fordi de har erfaring med å ta i bruk ny, yrkesfaglig teknologi. De rapporterer imidlertid om ulik grad av KI-erfaring, vurderingskompetanse og digitale ferdigheter samt at dette påvirker hvorvidt de har implementert KI i egen vurderingspraksis. Studien viser at det er en viss sammenheng mellom faktorsynenes kompetanse og deres holdninger til KI-bruk. Samtlige faktorsyn etterspør likevel mer opplæring i bruk av KI i vurderingskontekst, uavhengig av kompetansenivå. Behovene retter seg mot både praktisk anvendelse av KI-verktøy samt videreutvikling av vurderingskompetanse og digitale ferdigheter. Studien argumenterer for at yrkesfaglærere manøvrerer både pedagogisk og yrkesrettet bruk av KI og konkluder med at kompetanseutviklingsstrategier for yrkesfaglærere må gjenspeile yrkesfagenes faktiske behov.
Nedlastinger
Referanser
AlBadarin, Y., Tukiainen, M., Saqr, M. & Pope, N. (2024). A systematic literature review of empirical research on ChatGPT in education. Discover Education, 3(60). https://doi.org/10.1007/s44217-024-00138-2
Allgood E. & Kvalsund, R. (2010). Q- metodologi, rådgivingsfeltet, delt subjektivitet og per-soner i relasjoner. I A. A. Thorsen & E. Allgood (Red.). Q-metodologi. En velegnet måte å utforske subjektivitet (s. 39–46). Tapir Akademisk Forlag.
Andrade, H. L. & Cicek, G. J. (2010). Handbook of formative assessment. Routledge.
Arriazu, R. (2025). The daunting challenge of artificial intelligence in education: A systematic literature review. Journal of e-Learning and Knowledge Society, 21(1), 236–244. https://doi.org/10.20368/1971-8829/1135992
Barry J. & Proops J. (1999). Seeking sustainability discourses with Q methodology. Ecological Economics, 28(3), 337–345. https://doi.org/10.1016/S0921-8009(98)00053-6
Baytak, A. (2023). The acceptance and diffusion of generative artificial intelligence in educa-tion: A literature review. Current Perspectives in Educational Research, 6(1), 7–18. https://doi.org/10.46303/cuper.2023.2
Black, P. & Wiliam, D. (2009). Developing the theory of formative assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21(1), 5–31). https://doi.org/10.1007/s11092-008-9068-5
Brown, S. R. (1980). Political subjectivity: Applications of Q methodology in political science. Yale University Press.
Brown, S. R. & Montgomery, D. (2025). Foundations of Q methodology. I S. R. Brown & D. Montgomery (Red.). Q methodology and education (s. 19–64). Springer.
Bükki, E., Papp, Z., Manojlovic, H., Saniter, A., Luprichová, J. & Kovács, E. (2025). Artificial intelligence in VET: Interests and concerns among VET teachers. I C. Nägele, B. E. Stal-der, F. Kaiser, M. Malloch & N. Kersh (Red.). Trends in vocational education and trai-ning research, 8, 59–67. VET-NET/OA Publishing. https://doi.org/10.21240/vetcon/2025/ecer/32
Çayak, S. (2024). Investigating the relationship between teachers’ attitudes toward artificial intelligence and their artificial intelligence literacy. Journal of Educational Technology & Online Learning, 7(4), 367–383. https://doi.org/10.31681/jetol.1490307
Çela, E., Vajjhala, N.R., Eappen, P. & Vedishchev, A. (2025). Artificial intelligence in vocatio-nal education and training. I E. Çela, N. R. Vajjhala, R. M., Potluri & P. Eappen (Red.). Transforming vocational education and training using AI (s. 1–16). IGI Global.
Celik, I., Dindar, M., Muukkonen, H. & Järveläet, S. (2022). The promises and challenges of artificial intelligence for teachers: A saystematic review of research. TechTrends, 66, 616–630. https://doi.org/10.1007/s11528-022-00715-y
Chiu, T. K. & Sanusi, I. T. (2024). Define, foster, and assess student and teacher AI literacy and competency for all: Current status and future research direction. Computers and Education Open, 7, 100182. https://doi.org/10.1016/j.caeo.2024.100182
Choi, S., Jang, Y. & Kim, H. (2023). Influence of pedagogical beliefs and perceived trust on teachers’ acceptance of educational artificial intelligence tools. International Journal of Human-Computer Interaction, 39(4), 910–922. https://doi.org/10.1080/10447318.2022.2049145
Churruca, K., Ludlow, K., Wu, W., Gibbson, K, Nguyen, H. M., Ellis, L. A. & Braithwaite, J. (2021). A scoping review of Q-methodology in healthcare research. BMC Medical Re-search Methodology, 21(125), 1–17. https://doi.org/10.1186/s12874-021-01309-7
Cizek, G. J. (2010). An to formative assessment. I H. Andrade & G. J. Cicek (Red.) Handbook of formative assessment (s. 31–7). Routledge.
Cotton, D. R., Cotton, P. A. & Shipway, J. R. (2024). Chatting and cheating: Ensuring academ-ic integrity in the era of ChatGPT. Innovations in Education and Teaching International, 61(2), 228–239. https://doi.org/10.1080/14703297.2023.2190148
Dai, Y. (2025). Integrating unplugged and plugged activities for holistic AI education: An em-bodied constructionist pedagogical approach. Education and Information Technologies, 30, 6741–6764. https://doi.org/10.1007/s10639-024-13043-w
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (5. utg.). De nasjo-nale forskningsetiske komiteene. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/
Ejjami, R. (2024). AI's impact on vocational training and employability: Innovation, challeng-es, and perspectives. International Journal for Multidisciplinary Research, 6(4), 1–32. https://doi.org/10.36948/ijfmr.2024.v06i04.24967
Elstad, E. & Eriksen, H. (2024). High school teachers’ adoption of generative AI: Antecedents of instructional AI utility in the early stages of school-specific chatbot implementation. Nordic Journal of Comparative and International Education, 8(1), 1–19. https://doi.org/10.7577/njcie.5736
European Commission. (2018). High-Level Expert Group on Artificial Intelligence. A definition of AI: Main capabilities and scientific disciplines. Directorate-General for Communica-tion. https://ec.europa.eu/futurium/en/system/files/ged/ai_hleg_definition_of_ai_18_december_1.pdf
Fernández-Batanero, J. M., Montenegro-Rueda, M., Fernández-Cerero, J. & García-Martínez, I. (2022). Digital competences for teacher professional development. Systematic re-view. European Journal of Teacher Education, 45(4), 513–531. https://doi.org/10.1080/02619768.2020.1827389
Fleckensten, J., Meyer, J., Jansen, T., Keller, S. D., Köller, O. & Möller, J. (2024). Do teachers spot AI? Evaluating the detectability of AI-generated texts among student essays. Com-puters and Education: Artificial Intelligence, 6, 100209. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100209
Fjørtoft, H. & Sandvik, L. (2016). Vurderingskompetanse i skolen: praksis, læring og utvikling. Universitetsforlaget.
Galindo-Domínguez, H., Delgado, N, Campo, L. & Losada, D. (2024). Relationship between teachers' digital competence and attitudes towards artificial intelligence in education. International Journal of Educational Research, 126, 102381. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2024.102381
Godor, B. (2025). Capturing Complexity in Educational Contexts: Studies on Learning and Instruction. I S. R. Brown & D. Montgomery (Red.). Q Methodology and Education (s. 105–120). Springer.
González-Calatayud, V., Prendes-Espinosa, P. & Roig-Vila, R. (2021). Artificial intelligence for student assessment: A systematic review. Applied Sience 11(12), 54–67. https://doi.org/10.3390/app11125467
Hiim, H. (2020). Å vurdere yrkeskompetanse: Hva er yrkeskompetanse, og hvordan kan den vurderes? Nordic Journal of Vocational Education and Training, 10(3), 45–66. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2010345
Hopfenbeck, T. N., Zhang, Z., Sun, S. Z., Robertson, P. & McGrane, J. A. (2023). Challenges and opportunities for classroom-based formative assessment and AI: a perspective arti-cle. Frontiers in Education, 8. https://doi.org/10.3389/feduc.2023.1270700
Hung, J. & Chen, J. (2023). The benefits, risks and regulation of using ChatGPT in chinese academia: A content analysis. Social Sciences, 12(7), 380. https://doi.org/10.3390/socsci12070380
Jeon, J. (2023). Chatbot-assisted dynamic assessment (CA-DA) for L2 vocabulary learning and diagnosis. Computer Assisted Language Learning, 36(7), 1338–1364. https://doi.org/10.1080/09588221.2021.1987272
Jeon, J. & Lee, S. (2024). Can learners benefit from chatbots instead of humans? A systema-tic review of human-chatbot comparison research in language education. Educaion and Information Technologies, 29, 23329–23360. https://doi.org/10.1007/s10639-024-12725-9
Krumsvik, R. J. (2023). Digital kompetanse i KI-samfunnet. Et blikk på hvordan kunstig intel-ligens preger livene våre. Cappelen Damm Akademisk.
Kvalsund, R. & Allgood, E. (2010). Kommunikasjon som subjektivitet i en skoleorganisasjon. I A. A. Thorsen & E. Allgood (Red.) Q-metodologi. En velegnet måte å utforske subjek-tivitet (s. 47–82). Tapir Akademisk Forlag.
Kvalsund, R. & Fikse, C. (2024). Q-metode – teori, metode og fortolkning av subjektivitet I L. Lorås & O. Ness (Red.) Håndbok i kvalitativ forskning: For psykologi, helsefag og so-sialfag (s. 407–425). Fagbokforlaget.
Leonardsen, J. K. (2021). One size fits nobody: En casestudie av yrkesfaglæreres deltakelse i kompetanse-utviklingsarbeid i videregående skole. Nordic Journal of Vocational Educa-tion and Training, 11(2), 1–24. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.211121
Lim, T., Gottipati S. & Cheong, M. L. F. (2023). Ethical considerations for artificial intelli-gence in educational assessments. I J. Keengwe (Red.) Creative AI tools and ethical im-plications in teaching and learning (s. 32–79). IGI Global.
Lutfallah, S. & Buchanan, L. (2019). Quantifying subjective data using online Q-methodology software. The Mental Lexicon, 14(3), 415–423. https://doi.org/10.1075/ml.20002.lut
Marchant, G. J. (2004). What is at stake with high stakes testing? A discussion of issues and research. Ohio Journal of Science, 104(2), 2–7.
McKeown, B. & Thomas, D. (2013). Q Methodology (2. utg.). Sage Publications.
Mustafa, M.Y., Tlili, A., Lampropoulos, G., Huang, R., Jandric, P., Zhao, J., Salha, S., Xu, L., Panda, S., Kinshuk, D., López-Pernas, S. & Saqr, M. (2024). A systematic review of litera-ture reviews on artificial intelligence in education (AIED): a roadmap to a future rese-arch agenda. Smart Learning Enviorment 11(1), 1–33. https://doi.org/10.1186/s40561-024-00350-5
NOU 2024: 20. (2024). Det digitale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermenes tid. Departe-mentenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-20/id3073644/?ch=16
Pokrivcakova, S. (2023). Pre-service teachers’ attitudes towards artificial intelligence and its integration into EFL teaching and learning. Journal of Language and Cultural Educa-tion, 11(3), 100–114. https://doi.org/10.2478/jolace-2023-0031
Polak, S., Schiavo, G. & Zancanaro, M. (2022). Teachers’ perspective on artificial intelligence education: An initial investigation. CHI conference on human factors in computing sys-tems extended abstracts (s. 1–7). https://doi.org/10.1145/3491101.3519866
Popham, W. J. (2009). Assessment literacy for teachers: faddish or fundamental? Theory Into Practice, 48(1), 4–11. https://doi.org/10.1080/00405840802577536
Rosyadi I.M., Kustiawan, I., Tetehfio, O. E. & Joshua, Q. (2023). The role of AI in vocational education: A systematic literature review. Journal of Vocational Education Studies, 6(2), 244–263. https://doi.org/10.12928/joves.v6i2.9032
Rudolph, J., Tan, S. & Tan, S. (2023). ChatGPT: Bullshit spewer or the end of traditional as-sessments in higher education? Journal of Applied Learning and Teaching, 6(1), 342–363. https://doi.org/10.37074/jalt.2023.6.1.9
Sandal, A. K. (2021). Vocational teachers` professional development in assessment for lear-ning. Journal of Vocational Education & Training, 75(4), 654–676. https://doi.org/10.1080/13636820.2021.1934721
Schriven, M. (1967). The metohodologyof evaluation. I R. W. Tyler, R. Gangè & M. Schriven (Red.). Perspetctives of curriculum evaluation. Rand McNally.
Selwyn, N. (2024). On the Limits of Artificial Intelligence (AI) in Education. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 10(1). https://doi.org/10.23865/ntpk.v10.6062
Seufert, S., Guggemos, J. & Sailer, M. (2020). Technology-related knowledge, skills, and atti-tudes of pre-and in-service teachers: The current situation and emerging trends. Com-puters in Human Behavior, 115, 106552. https://doi.org/10.1016/j.chb.2020.106552
Stephenson, W. (1935). Correlating persons instead of tests. Character & Personality; A Quarterly for Psychodiagnostic & Allied Studies, 4, 17–24. https://doi.org/10.1111/j.1467-6494.1935.tb02022.x
Sullivan, M., Kelly, A. & McLaughlan, P. (2023). ChatGPT in higher education: Considerations for academic integrity and student learning. Journal of applied learning and teaching, 6(1), 31–40. https://doi.org/10.37074/jalt.2023.6.1.17.
Thorsen, A. A. & Allgood, E. (2010). Q-metodologi. En velegnet måte å utforske subjektivitet. Tapir Akademisk Forlag.
Utdanningsdirektoratet. (2024a). Læreplanen og KI. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/ki-i-lareplanen/
Utdanningsdirektoratet. (2024b). KI i opplæring og vurdering. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/ki-vurdering/
Wang, S., Wang, F., Zhu, Z., Wang, J. Tran, T. & Du, Z. (2024). Artificial intelligence in educa-tion: A systematic literature review. Expert Systems with Applications, 252, 124167. https://doi.org/10.1016/j.eswa.2024.124167
Watts, S. & Stenner, P. (2012). Doing Q methodological research. Theory, method and in-terepretation. STAGE.
Wayne, A. (2007). High-stakes testing and curricular control: A qualitative metasynthesis. Educational Researcher, 36(5), 258–267. https://doi.org/10.3102/0013189X07306523
Wolf. A. (2010). Subjektivitet i Q- metodologi. I A. A. Thorsen & E. Allgood (Red.). Q-metodologi. En velegnet måte å utforske subjektivitet (s. 23–37). Tapir Akademisk For-lag.
Xue, Y. & Wang, Y. (2022). Artificial intelligence for education and teaching. Wireless Com-munications and Mobile Computing, 6, 1–10. https://doi.org/10.1155/2022/4750018
Zhou, X., Li, Y., Chai, C. S. & Chiu, T. K. F. (2025). Defining, enhancing, and assessing artificial intelligence literacy and competency in K-12 education from a systematic review. In-teractive Learning Environments, 33(10), 5766–5788. https://doi.org/10.1080/10494820.2025.2487538
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Grete Hanssen, Julie Leonardsen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.