KI som fagkulturelt fenomen:
Fire teknologifortellinger fra norsk yrkesfaglig arbeidsliv
DOI:
https://doi.org/10.7577/sjvd.6677Emneord (Nøkkelord):
kunstig intelligens, yrkesfag, fagkultur, yrkesdidaktikk, yrkesfaglærerutdanningSammendrag
Kunstig intelligens (KI) behandles i utdanningspolitikk og læreplanarbeid gjerne som ett fenomen med universelle implikasjoner. Men stemmer det for yrkesfaglig arbeidsliv? Denne artikkelen undersøker hvordan fagarbeidere i ulike bransjer faktisk snakker om og forholder seg til KI. Studien bygger på 126 kvalitative bransjeintervjuer gjennomført av yrkesfaglærerstudenter ved OsloMet i perioden 2023–2025. Intervjuene dekker fem programområder: bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi, teknologi- og industrifag, salg, service og reiseliv, og informasjonsteknologi og medieproduksjon. Analysen viser at KI oppleves og forstås på ulike måter i de forskjellige bransjene. Analysen identifiserer fire distinkte KI-fortellinger, forankret i programområdenes ulike arbeidslogikker. I bygg dreier KI seg om BIM-integrert automatisering og ChatGPT for kontorarbeid. I elektro er KI en forlengelse av etablert automasjonsteknikk og møtes med kritisk bevissthet. I teknikk og industri har KI-fortellingen beveget seg fra industrirobot til kognitiv automasjon. I service er KI primært et kommunikasjons- og identitetsverktøy. Funnene utfordrer forestillingen om KI-opplæring som generisk digital kompetanse og peker mot behovet for fagspesifikke tilnærminger i yrkesfaglig opplæring og yrkesfaglærerutdanning.
Nedlastinger
Referanser
Autor, D. (2022). The labor market impacts of technological change: From unbridled enthusiasm to qualified optimism to vast uncertainty. NBER Working Paper 30074. https://doi.org/10.3386/w30074
Berntsen, S. K., Granborg, Ø., Karstensen, S., Lahn, L. C. & Aakernes, N. (2026). Vocational teachers as AI pioneers: A study of professional AI competence in the Norwegian vocational field of information technology and media production. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 13(3), 424–442. https://doi.org/10.13152/IJRVET.13.3.5
Billett, S. (2011). Vocational education: Purposes, traditions and prospects. Springer.
Carlsson, S. & Willermark, S. (2023). Teaching here and now but for the future: Vocational teachers' perspective on teaching in flux. Vocations and Learning, 16, 443–457. https://doi.org/10.1007/s12186-023-09324-z
European Commission. (2022). DigComp 2.2: The digital competence framework for citizens. Publications Office of the European Union.
Hanssen, G. & Leonardsen, J. (2026). Pragmatikeren, skeptikeren og entusiasten: Yrkesfaglæreres holdninger til bruk av kunstig intelligens i vurderingsarbeid. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 11(1), 59–86. https://doi.org/10.7577/sjvd.6488
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Gyldendal Akademisk.
Karstensen, S. & Aakernes, N. (2023). En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 8(1), 60–79. https://doi.org/10.7577/sjvd.5227
Karstensen, S. & Aakernes, N. (2025). Grensekryssing i yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 10(1), 179–200. https://doi.org/10.7577/sjvd.5935
OECD. (2026). Developing vocational education and training with artificial intelligence. OECD Reviews of Vocational Education and Training. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/e9f76b4e-en
Pargmann, J., Berding, F., Rebmann, K. & Riebenbauer, E. (2025). How AI feedback supports lesson planning in vocational teacher education: A longitudinal intervention study using an analytical AI platform. Empirical Research in Vocational Education and Training, 17(1), artikkel 26. https://doi.org/10.1186/s40461-025-00202-7
Rosyadi, M., Kustiawan, I., Tetehfio, E. & Joshua, Q. (2023). The role of AI in vocational education: A systematic literature review. Journal of Vocational Education Studies, 6(2), 244–263. https://doi.org/10.12928/joves.v6i2.9032
Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner: How professionals think in action. Basic Books.
Setiyawan, A., Soeharto, S., Wijaya, T. T., Korenova, L. & Lavicza, Z. (2025). Measuring teachers’ competencies for AI integration: Development and validation of the AI-TPACK in vocational education. Computers and Education Open, 9, 100319. https://doi.org/10.1016/j.caeo.2025.100319
Storm-Mathisen, A., Giæver, T. H., Helle-Valle, J., Engen, B. K. & Karstensen, S. (2026). Engagement with AI in teacher education: Discourses, processes of domestication and dynamics of transformation. Frontiers in Education, 10, 1694082. https://doi.org/10.3389/feduc.2025.1694082
Styrelsen for Undervisning og Kvalitet. (2024). Generativ kunstig intelligens i grundfag på erhvervsuddannelser: Anbefalinger til undervisningen. Børne- og Undervisningsministeriet.
Willermark, S. & Carlsson, S. (2025). Envisioning vocational teacher knowledge in the era of GenAI. Discover Education, 5(1), artikkel 35. https://doi.org/10.1007/s44217-025-01040-1
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Steinar Karstensen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer i SJVD, godtar følgende vilkår:
- Forfatteren(e) beholder opphavsrett og gir journalen rett til første utgivelse av arbeidet som samtidig er lisensiert under en Creative Commons Attribution License som tillater andre å dele arbeidet når forfatterskap og første utgivelse i SJVD anerkjennes.
- Forfatteren(e) kan inngå separate, ekstra kontraktsmessige ordninger for ikke-eksklusiv distribusjon av tidsskriftets publiserte versjon av arbeidet (for eksempel sende det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en bok) med en bekreftelse på førsteutgivelsen i SJVD.
- Forfatteren(e) har anledning til og oppfordres til å legge ut sitt arbeid på Internett (f.eks. i institusjonelle arkiv og eller på egen hjemmeside) før og under innleveringsprosessen, da det kan føre til nyttige meningsutvekslinger, samt raskere og økt sitering til det publiserte arbeidet.