Å ta spørsmål om form på alvor

Abstract

I dette essayet vil jeg prøve å vise hvordan Åpen forms metode, som ble utviklet i Bergen på 1970-tallet, og som senere har blitt brukt i undervisninga ved Bergen arkitekthøgskole, også kan anvendes som verktøy i faget kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanninga. Åpen form undersøker et intersubjektivt og innovativt rom, tuftet på individets erfaringsverden, egenverdi og skapende mot. I et deltakende samspill kan Åpen form kommuniseres inn i en felles forståelse, tolket, utført, vist og avklaret gjennom praktiske handlinger og øvelser. Jeg tar utgangspunkt i 1) Viktor Papaneks tilnærming med at det å forme i seg selv er en grunnleggende menneskelig aktivitet, går videre til Hansjörg Hohrs «estetiske læreprosesser» og fortsetter med 2) Oskar Hansens begrep om «Open Form», praktisert og utviklet av Svein Hatløy og arkitektgruppa Gult Felt gjennom ulike symposier og prosjekter på Vestlandet. Den åpne tilnærminga til form blir belyst spesielt med 3) «Warszawa-spelet» og med et lite eksempel fra egen didaktisk praksis. For videre å underbygge en kunstdidaktisk tilnærming, tolker jeg 4) Åpen forms metode i et fenomenologisk perspektiv og avrunder essayet med min overbevisning om 5) «det estetiske som kunnskapsform» i forlengelse av definisjonen til pedagogene Austring og Sørensen og min egen erfaring fra praksis som kunstner og som lærer i arbeid med form.

Åpen form som metode har referanser i kunstfeltets mangfoldige estetiske praksiser. Denne tenkinga kan la seg utvikle og bruke som en didaktisk formel også i mer almendannende undervisning. Som lærerutdanner med kunstfaglig bakgrunn, ser jeg her en mulighet til å styrke og synliggjøre estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanninga. Metoden representerer en åpen og praktisk undersøkende holdning til form i et materielt og romlig uttrykk. I et forsøk på å løfte fram dette enkle men anvendelige tenkesettet, vil jeg trekke inn både biografiske og selvbiografiske elementer, referanser fra ulike estetiske praksiser og noe filosofisk teori som jeg mener kan belyse og inspirere. Essayet plasserer Åpen forms metode i en vitenskapsteoretisk sammenheng. Det inneholder også noe utdypende teori som samtidig belyser det estetiske som en allmenn kunnskapsform.