Radiografers oppfatninger av suboptimale henvisninger innen konvensjonell røntgen - en kvalitativ studie

Sammendrag

Sammendrag:

Innledning: Kvaliteten på henvisninger innen konvensjonell røntgen er avgjørende for å kunne gjennomføre og rapportere resultater av undersøkelsen. Likevel tyder mye på at suboptimale henvisninger er et problem som bildediagnostiske avdelinger må forholde seg til. Det er lite kunnskap om hvordan henvisninger vurderes og håndteres i radiologisk avdeling, særlig er radiografens rolle i dette udokumentert. Målet med denne studien er å undersøke hvordan radiografer forstår, erfarer og forholder seg til suboptimale henvisninger og hvordan dette kan påvirke deres arbeid.
Metode: Kvalitativ forskningsmetode ble anvendt. En semistrukturert intervjuguide ble utarbeidet og individuelle intervjuer med 5 radiografer fra et sykehus i Østlandsregionen ble utført. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse metode.
Resultat: Fem kategorier ble identifisert utfra intervjuene. 1) Henvisningskvalitet hvor omfanget av suboptimale henvisninger oppfattes som stort, hvor kliniske opplysninger ofte mangler, særlig ved kontrollundersøkelser. 2) Kommunikasjon, hvor erfaring med innhenting av supplerende informasjon fra pasient, kolleger og leger beskrives som avhengig av erfaringsnivå. 3) Konsekvenser av suboptimale henvisninger, hvor informantene vektla tidsbruk, unødvendige undersøkelser og egen arbeidsopplevelse. 4) Radiografens ansvar for optimalisering og berettigelse av røntgenundersøkelser. 5) Forbedring av henvisningskvalitet ses som en ledelsesoppgave, men også et felles ansvar, noe som tilsier at det er behov for økt samarbeid mellom radiografer, radiologer og henvisere.
Konklusjon: Suboptimal henvisningskvalitet erfares som hyppig forekommende. Det påvirker radiografenes yrkesutøvelse, kan gi helsemessige konsekvenser for pasienten og økonomiske konsekvenser for samfunnet. Økt tverrfaglig samarbeid vil kunne bidra til å heve kvaliteten på henvisninger til røntgenundersøkelser.