Det å gi form til noe skjer aldri i et vakuum

Abstract

I dette essayet fokuserer vi på oppgaver vi gjennom sirka 10 år har gjort med lærerstudenter. Arbeidet har gått ut på å skape kniv og slir. Som et analytisk grep har vi koblet inn nymaterialistisk og posthumanistisk teori og «lest dette sammen» med studenters knivarbeider og eksamenstekster. Ved å identifisere og etablere seks handlingsskapende agenter som sterkt påvirker studentenes knivskaping, forsøker vi å konkretisere innholdet i deres besvarelser. Ved hjelp av denne teorien har vi oppfordret studentene til, i en utforskende og undersøkende prosess, å fabulere fram sine egne tradisjoner og tolkinger av muligheter og uttrykk. Vi har åpnet opp for at de kan trekke inn elementer og meningsbærende uttrykk fra sine egne liv, slik menneskene i de førindustrielle folketradisjonene gjorde det i utformingene av sine artefakter og ornamenter. Det diffraktive tenkesettet er essayets bærende element. Den danner en rhizomatisk struktur bestående av de konkret handlingsskapende agentene som får noe til å skje. En underliggende tilleggspåvirker, spesifikk for oss som er i dette undervisningsarbeidet, er en uro for alt dette levende som omgir oss. Den berører et ubehag knyttet til den retningen det naturnært menneskeskapte synes å ta i vår tid, der teknologiens makt synes å overstyre alle verdier.

Keywords: knivskaping, handlingsskapende agenter, rhizome, uro, førindustrielle folketradisjoner