Haugerudbekken: Community Improvement through Socially Engaged Art
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.3745Sammendrag
Haugerudbekken is the collective title of a series of art projects where two local artists (the authors of this article) collaborate with pupils from local schools in Haugerud to create public art installations in the neighbourhood. Haugerudbekken may be considered a practical exploration guided by principles in the fields of socially engaged art (SEA), teaching artists (TA) and community artists (CA). The project is being undertaken within the broader context of a government run local improvement initiative in the Oslo suburbs of Haugerud and Trosterud. A growing demand for art entering a societal context (like urban development) calls for approaches emphasizing dialogue, communication and local affiliation. As this demand grows, so does the need for best-practice guidance for initiating artists as well as for policymakers and others inviting artists to contribute. Furthermore, our approach as independent artists working within a community setting might also benefit from clarification of theory and framework in this field.
This article therefore aims to share knowledge gathered through our three years (and still ongoing) working on Haugerudbekken, pinpointing what we believe to be key success factors as well as challenges in our project. Findings are discussed in relation to existing theory and relevant practice in SEA, TA and CA informing existing guidelines as well as terminology.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Katja Høst, Liva Mork
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.