Tegnmakerens skrivelek: En a/r/tografisk studie av en fireårings tegnmaking i mulighetsrike verksteder
DOI:
https://doi.org/10.7577/if.v6i1.1939Sammendrag
Artikkelen er et kunnskapsbidrag til tidlig litterasitet studert gjennom a/r/tografisk metodologi, i utøverens (a = artist), utforskerens (r = researcher) og utdannerens (t = teacher) (heretter artografi) sammenvevde trippelperspektiv. Blikket er rettet mot en fireårings tegnmaking i verksteder som tilbyr et mangfold av skrivemedier. Videomaterialet viser jentas respons på spørsmål om hun kan skrive, og om hun da vil skrive navnet sitt eller noe annet, så lenge hun har lyst. Artografisk metodologi tillater utvikling av en rhizomatisk analysetekst basert på observasjon, videoopptak, forskernotater og foto. Teksten belyser at jentas tegnmaking er litterasitet preget av en lek med former som samspiller med hennes persepsjoner knyttet til verkstedmiljøenes affordances (Gibson, 1986). Denne skriveleken inneholder mer enn lek med bokstaver, tall og symboler som forberedelse til skriveferdighet. Ytterligere nærstudier av utvalgte grafemer i denne skriveleken, finner at de har narrative, hybride og estetiske trekk som røper jentas interkulturelle kontekst.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.