Den kulturelle skolesekken: Passiv tilstedeværelse eller aktiv danning?
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.v1i2.21Sammendrag
Med utgangspunkt i erfaringer med Den kulturelle skolesekken – en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag – ser denne artikkelen nærmere på kunst som estetisk erfaring. På bakgrunn av filosofene Jacques Rancières og John Deweys tekster, undersøkes danningspotensialet i estetisk erfaring som resepsjon, eller mottagelse. Fra henholdsvis et politisk og et evolusjonistisk perspektiv, peker både Rancière og Dewey på at den estetiske erfaring handler om en indre aktivitet som både er skapende og kritisk. Kunsterfaringen kjennetegnes ikke bare av harmoniske stunder av samsvar, men er også er en prosess som betinges av spenningsfull rekonstruksjon og tolkning av det følte og sansede. Slik tilbyr publikumsrollen mulighet for aktiv danning.
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.