Pop Music for Kids: Sonic Markers as Narrative Strategies in Children’s Music
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.v6i2.2277Sammendrag
Whilst the creative handling of recording technology has played a major role in the development of popular music, there has been little research into the role of production in music promoted explicitly for a child audience. The term “tween” is most often applied to describe children just before they become teens, referring to children aged 9–12 years. In more recent years, however, the tween category has come to comprise children as young as 4 and up to 15 years of age. Based on the premise that there is a growing tendency for children to be “youthified” at a far younger age than occurred previously, I am keen to investigate the extent to which music plays a part in this process. Through close readings of three songs from different eras in the history of children’s music, I will explore the role of sonic markers as narrative strategies in children’s music. The overall aim is to discuss the extent to which the relationships between lyrical content, vocal performance, and production aesthetics may play a role in the youthification of child performers and audiences.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.