“This one Grandma knew, too, exactly this one!” Processes of Canonization in Children’s Music
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.v6i2.2279Sammendrag
Processes of musical canonization occur at different levels of culture and society. People have a strong propensity to categorize, differentiate, and evaluate the music that is important to them, and music is ascribed value in action by people in real-life settings. Based in these premises, the article discusses two questions: First, how does the idea of a canon of children’s music influence the daily musical activities and repertoires used in children’s day care facilities and family homes? Second, in what ways is music legitimized in the everyday lives of children? Our data is collected by observation and interviews conducted in two pedagogical day care facilities and nine family homes. Children, day care staff and parents participated in the study. We find that a discussion of canonization in children’s music along the following four paths of legitimation is meaningful: the “good, old stuff,” the need for renewal, the inclusion of other types of music other than that aimed at a child audience, and the need for a wide array of genres and sentiments. Finally, we argue that although the legitimation and canonization in children’s music obviously involve considerations of musical aspects, separating these canonization processes from the prevailing socio-cultural ideas of childhood and children’s best interest is impossible.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.