Musikalsk kompetanse som “mangfold og fordypning”. Kunnskapsdiskurser i Rammeplan for kulturskolen.
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.v6i1.2542Sammendrag
Høsten 2016 forelå rammeplanen Mangfold og fordypning (Norsk Kulturskoleråd, 2016), som erstatter tidligere retningsgivende planer for norske kulturskoler. Planverket søker å legge til rette for et større mangfold i utdanningstilbudet, bedre og bredere rekruttering, felles normer for faglig og pedagogisk kvalitet og felles forventninger om læringsutbytter og kompetanseoppnåelse. I denne artikkelen anlegges et diskursanalytisk perspektiv for å undersøke hvordan kunnskap og kompetanse forstås i det nye rammeplanverket, og hvilke diskurser som muliggjør disse forståelsene. Særskilt er det rammeplanens målsettinger og læringsutbyttebeskrivelser som blir underlagt systematisk analyse, med spesiell oppmerksomhet rettet mot kulturskolens musikkfag, og den grunnlagstenkningen om musikkfaglig kunnskap og kompetanse som kommer til uttrykk i fagplanen for musikk. Fire områder for diskursiv spenning og meningsforhandling blir utforsket. Disse er knyttet til musikkfaglig kunnskap forstått som 1) ytringskulturell kompetanse og ekspressiv interesse 2) fagferdigheter og dannelse 3) mangfold og/eller fordypning og 4) aktivt utøverskap og entreprenørskap.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.