Møter gjennom mønster i filt. Narrativ og poetisk dokumentasjon som utgangspunkt for og pådriver i kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst

Sammendrag

I denne artikkelen søkes det, fra et kunstdidaktisk perspektiv, å belyse forbindelser mellom kunstpraksis og utvidet omsorgsarbeid i en helsekontekst. Hensikten er, gjennom å beskrive, analysere og konstruere kjennetegn ved praksis, å bidra med kunnskap om hvordan en relasjonell og sosialt orientert kunstpraksis konstitueres med demente beboere og helsepersonell over tid på to sykehjem. Forskningsspørsmålet tar for seg hvordan narrativ og poetisk dokumentasjon påvirker didaktiske valg og hvilken betydning det får i utviklingen av kunstnerens praksis. I artikkelen resonneres det med at en gjennomgående og systematisk bruk av narrativ og poetisk dokumentasjon fører til en refleksiv kunstdidaktisk praksis som åpner for affektive møter gjennom materialer, integrering av levd kropp og aktørenes mulighet til å være i det kommende sammen. Disse aspektene forståes som vitale kvaliteter som kan ha overføringsverdi til sansebaserte strategier i et utvidet omsorgsarbeid. Kunstnerens dokumentasjonspraksis løftes fram som en strategi for å lyssette den etiske dimensjonen når personer med redusert eller manglende samtykkekompetanse inkluderes i kunstpraksis. I en refleksiv forskningsprosess som har en kunstledet, narrativ og praksisledet tilnærming utforskes visuelle metoder. Resultatene av studien formidles både som teoretisering i artikkelform og gjennom utprøving av undervisningsopplegg for sykepleiere, helsefagarbeidere og studenter med fokus på samarbeid mellom aktører i helsefeltet, forskeren og kunstneren.