I kjønneste orden?

Kvalitet og betydningen av kjønn i vurdering av professor- og dosentkompetanse i kunstfagene

Sammendrag

Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet kvalitet slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en analyse av dybdeintervjuer med fem erfarne komitémedlemmer i kunstutdanningsfeltet i Norge. Vår analyse av datamaterialet ledet til tre sentrale diskurser: kvalitetsdiskursen, kjønnsdiskursen og elitediskursen. Studien viser at komitémedlemmene operasjonaliserer sin kvalitetsforståelse med utgangspunkt i markører som arena, publikumstype, nyskaping, samarbeidsrelasjoner og egenart. Samtidig framhever informantene at kvalitetskriteriene i forskriften er for uklare. Disse vage kriteriene for opprykk, sammen med et dominerende elitistisk kunstsyn i kunstutdanningsfeltet, fører ifølge informantene til at de som allerede har definisjonsmakt fortsetter å forvalte rådende definisjoner av kvalitet. Informantene forteller at det er de spesifikt kunstfaglige kriteriene som er vanskeligst å konkretisere. Komitémedlemmene mener at kjønn har en betydning både for måten en bedømmer kvalitet på og måten en fremskriver kvalitet på i egen søknad. Studien viser et eksplisitt behov for tydelig artikulerte kriterier i forskriften for hva som konstituerer kvalitet i utøvende kunst på professor-/dosentnivå i Norge.