Contemporary Art as Democracy Education
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.3742Sammendrag
Democracy education, which is a fundamental part of the Norwegian school model, has in recent years become especially significant in national and international political climates, which have been characterised by an increased polarisation. As seen through the lens of Hannah Arendt’s political theory conceived in the wake of World War II and affected by the anxiety of totalitarianism, excessive polarisation of political debates leads to the disappearance of a free public space where different voices can be expressed and heard. According to Arendt, a free and public space is an essential condition for democracy to exist. In order to maintain a democratic social model, the school system needs to facilitate these open spaces for dialogue, where students can acquire knowledge, develop the skills and values they need to become active democratic citizens and receive practical training in exercising them. This article aims to explore how an art institution can become a genuine open and public space, where students’ encounters with contemporary art can contribute to democracy education. The argumentation is based on research from a case study at Kunstnernes Hus, where students from an upper-secondary school encountered artworks by Vanessa Baird.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Inger Fure Grøtting
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.