Practice-led Research in the Art Museum
Research on Education Practices Led by the Practitioners
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.3769Sammendrag
As art museum education practices get more ambitious in form and content, and to a higher degree inform the overall audience strategies, the need for a research framing is required. The art museum is facing new and high expectation from society and policy makers in terms of being a relevant social and democratic platform inclusive for everyone. To manifest the changes, the institution must draw on all the different museal knowledges, not least the one about the audience. There has been a history of professional hierarchy and knowledge hegemony inside the art museum, where the object-based knowledge has trumped the practice-based. An important reason for this imbalance has been the lack of adequate practice related research methods and a theoretical framing within art museum education. Research in art museum has to a large extent operated within the classical art historical field, but more and more museums are looking to and are drawing on other models outside the museum disciplines to develop new adequate research standards. One of the museums that have undergone a profound change much due to a change in how they think about practice and research, is Tate with research leader Emily Pringle in the lead. Inspired by models within the arts and school system, they have developed a practice-led research method. In this article I will reflect on how and why it is important for art museum educators to do research on their own practice, drawing on both the Tate model and my own experience from working at the National Museum for over ten years.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Line Engen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.