Å styrke vennskap og forfølge artistdrømmer gjennom uformell musikalsk praksis: Musikalsk aktørskap i en krysskulturell kontekst
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4000Sammendrag
This article builds upon an ethnographic study of how young people growing up in cross-cultural contexts perform their musical agency (Strøm, 2016). The twofold focus of the article concerns the ways in which the pop duo GunnInga perform their collective musical agency as well as how they strengthen their friendship and fulfill their artist dreams through informal musical practices. The theoretical framework of the article builds upon Stones’s (2005) strong structuration theory. The analysis is structured using Karlsen’s (2011) musical agency lens as a point of departure. In line with Liamputtong’s (2010) request to cross-cultural researchers, the analysis also applies a poem as an analytical tool. The term cross-cultural is applied to situate the pop duo in a context characterized by diversity in terms of both nationalities and options when it comes to activities, concerts, projects, workshops and so on, offered by both municipal and private cultural agents attempting to respond to this reality.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.