In the Footsteps of an Observer – Looking at Edvard Munch in Åsgårdstrand
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4437Sammendrag
This article presents an arts based approach to some of the motifs that Edvard Munch painted during his many stays in the Norwegian town of Åsgårdstrand. The author examines the relationship between Munch’s and her own observations made from the very same vantage points in the landscapes. The theoretical thrust of the article is informed by arts based research as promoted by art education theorists Barone and Eisner (2012) and art therapy researcher McNiff (2013). It is also inspired by Pink’s text “Doing sensory ethnography” (2009), which highlights the multisensory experience and recognises the significance of the researcher’s own presence in the data collection process.
A key tool in the research project was a tablet device (iPad), used both as a camera in the field and as a tool for creative artistic exploration in practice. The method involved digitally painting Munch’s figures onto photos taken from the same places as the artist must have stood when inspired to paint his famous pictures. The author argues that a tablet with artistic software applications can serve as a versatile and handy “portable studio”, facilitating immediate first-hand experience and understanding. The concluding discussion focuses on how this practical arts based approach to the work of a famous artist can be implemented in an art education setting.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Ilmi Gutzeit Mathiesen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.