Encounters with the World through Cultural Schoolbag Workshops for Teacher Students
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4449Sammendrag
This article raises some questions about encountering the world and subjectivation in art educational practices. Gert Biesta recently criticised the continuing emphasis on expressive and self-centred approaches and pedagogies in art education (2017, 2018). Biesta calls for a world-centred approach to education in general, as well as art education practices that move the focus from oneself to a greater openness towards the world.
In my own art education practice, I attempt to enable this shift from what I see as an emphasis on merely the self to an emphasis on the world—a more sustainable approach to art education. I practise turning students towards the world that explores the possibility for subjectivation: that is, for subjects to come into existence. I frame this teaching strategy as educational dissensus (Skregelid, 2016, 2019a, 2019b, 2020a, 2020b, 2020c).
This article discusses the notion of world-centredness in relation to the initial stages of a pilot study involving teacher students in The Cultural Schoolbag (TCS) workshops. The TCS workshop Teiporama, by the artist Sandra Norrbin, had an explorative character and was oriented towards process rather than focused on developing skills and an artistic object. At first glance, what happened in the workshops might seem like the expressive approach to art education that Biesta criticizes. However, I still believe the workshop revealed something more. This leads me to asking: How can an art practice having the self, the I, as a point of departure at the same time be a world-centred educational practice?
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Lisbet Skregelid
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.