Public art as research in the open
Thoughts on Alfredo Jaar’s Studies on Happiness as situational knowledge production
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4658Sammendrag
In 1979, the Chilean artist Alfredo Jaar staged his first public intervention in the context of military dictatorship. His inquiry on states of happiness anticipated a working method that Jaar has been following since. In taking Studies on Happiness as an early example of social aesthetics, this article will show that the work itself is not only seen as the product of making (poïesis), but that the process itself is seen as the embodiment of knowledge, the dwelling and outcome of an intended action. However, this action is not simply an act in the everyday (praxis), but as an intended action it is intelligent in itself and calls for the practical wisdom of acting (phronesis). As soon as the project includes a relational process and forms of participation, both in nature of unforeseeable outcome, the aim is no longer the production of a (common) object; rather, it is the social relation itself, established through the aesthetic or “boundary” object that puts into action the relation as well as the reflection on the conditions of its becoming. We will assess how play and phronesis can mediate between research and art by creating a situational knowledge, that is both critique and contributory: a research in the open.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Marion Hohlfeldt
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.