Dramaturgies of reality – shaping and being shaped by things
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4659Sammendrag
New dramaturgy expands beyond the theatre and stage, working on the ways in which things in each time and space are organised and produce meaning. I link this to object-oriented ontology (Morton, 2013; 2016; 2018) and the ethics of relating to things (Benso, 2000) in my discussion of three works of art in public space: House of Commons (2015) by Marianne Heske, Movimento HO (2016) by Eleonora Fabião, and The Viewer (2019) by Carole Douillard. All three works temporarily introduce specific material into a public space, working with time to open up the ‘thingliness’ (Heidegger, 2001/1971) of the material, thus changing the dramaturgy of the place and how people relate to it. The works subtly introduce the potential of experiencing reality in new ways, changing narratives through a reciprocal process of shaping and being shaped by things. This is the result of the fact that every thing is always in motion, morphing without purpose or direction. ‘Things rock’, as Timothy Morton puts it. I use Morton’s concept of tuning, and Silvia Benso’s concept of tenderness when discussing how the materials in the three works – a house, bricks and human bodies – tune into a place, and how the viewer also tunes through what Benso calls ‘tender touch’, sometimes touching the material concretely, at other times touching the common ground or breathing the same air.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Camilla Eeg-Tverbakk
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.