Changing public spheres – from Eastern European underground to international platforms
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4660Sammendrag
This essay explores the work of at artists from different generations who have dealt with restrained public spheres, counteracted by their work: Russian Ilya Kabakov (b. 1933), Czech Kateřina Šedá (b. 1977) and the collective digital platform Harabel in Albania. Many artists who worked within the Soviet Union were subjected to extremely demanding conditions. All the same several found ways of collaborating in collective strategies, as in the case of Ilya Kabakov, who ‘defected’ in 1989 in New York. In the west the reception of Kabakov´s art has to a large extent been reductionistic in the sense that it was initially culturally biased, tied directly to biography and nationality rather than understood as fundamentally multifaceted. Šedá’s situation is a very different one, working within a social and conceptual conception of art. She has repeatedly engaged a variety of local societies in combining city planning, daily life, politics and the private sphere in her art. In Albania a younger generation of artists has created communication networks across geographic boundaries with a main focus on digital platforms. The question the essay revolves around is the following: How does one conceive of artistic approaches to the collective in the aftermath of totalitarian systems?
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Line Ulekleiv
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.