Artistic research in processes of urban change
DOI:
https://doi.org/10.7577/information.4661Sammendrag
Can the figure of the city of knowledge be an inspiration to commissioning of artistic research in contexts of urban change? This article argues that it represents a way beyond the seemingly dead ends that have been forged by the temporary and creative city. This article presents some initial reflections on this subject and reflects upon how artistic research expands the roles ascribed to public art.
The conceptual approach to understand the relations between knowledge and the development of cities applied in this article, draws on the idea that cities are learned developed by urban geographer Colin MacFarlane (MacFarlane, 2011). The article applies MacFarlane’s concept to artistic research in public space and argues that artistic research as public art can move divisions between what is extra-public and public, known and unknown. Drawing on public art projects that have relations to the urban development of Bjørvika, the article argues that artistic research of the city produces new ways to “learn the city” and conceive change.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2021 Charlotte Blanche Myrvold
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.