Skulptøren som rytmeanalytiker
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.4788Sammendrag
En skulptør er en praktiker, og i denne studien er skulptørens praksis som prosess i fokus. Gjennom studien blir praktikeren som rytmeanalytiker også forsker på sin egen praksis. Arbeidsprosessen er knyttet til en skulptur av fotballtreneren Nils Arne Eggen. Studiens analytiske spørsmål er: Hvordan kan en skulptørs prosess med form, bevegelse, materiale, og tidrom forstås i et rytmeanalytisk perspektiv? Begrepet rytme er forstått slik filosofen Henri Lefebvre har beskrevet begrepet som verktøy i rytmeanalyse. Analysen er gjennomført ved å flette sammen utdrag av skulptørens tanketekster, samtaler, bildecollage og teoretisk-filosofisk lesning av begreper knyttet til rytme og agentisk realisme. Det er rytme i form, bevegelse og materiale, det er rytme i skulptørens kroppslige intra-aksjon med skulpturen, samt (i) den stedsspesifikke rytme og det tidrom som skapes gjennom plassering av skulpturen på en sokkel utendørs. Gjennom å lese de rytmiske aspektene i skulptørens tanketekster, og i samtale med ham gjennom begreper fra agentisk realisme, analyseres valg i arbeidsprosessen. De analytiske poengene samles i fire flettverk. Rytme som ‘meta-sense’ synliggjør performative potensial artikulert som sammenflettinger omfattende skulptørens tenkning, kroppslige affekter og energi, samt materialiteten i arbeidsprosessens tidrom.
Forsidebilde: Ole Martin Wold/ NTB.
Referanser
Arlander, A. (2013). Artistic research in a Nordic context. I R. Nelson, Practice as research in the arts. Principles, protocols, pedagogies, resistance (s. 152–162). PalgraveMacmillan. https://doi.org/10.1057/9781137282910_9
Barad, K. (2007). Meeting the universe halfway. Quantum physics and the entanglement of matter and meaning. Duke University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv12101zq
Chen, Y. (2018). Practising rhythmanalysis. Theories and methodologies. Rowman & Littlefield.
Danbolt, G. (2014). Frå modernisme til det kontemporære, tendensar i norsk samtidskunst etter 1990. Det norske samlaget.
Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst. Abstrakt forlag.
Gali, A. (2023). Kunst i offentlig rom- formidling og kommunikasjon. I M.K. Flåtter (Red.), Kultur for kunst – Trondheim kommunes kunstsamling (s. 73 –77). Orfeus publishing.
Høgseth, H. B. (2007). Håndverkerens redskapskasse. En undersøkelse av kunnskapsutøvelse i lys av arkeologisk bygningstømmer fra 1000-tallet. (Doktoravhandling, NTNU). NTNU Open. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/242854
Juelskjær, M. (2019). At tænke med agential realisme. Nyt fra samfundsvidenskabene.
Jusslin, S. (2020). Dancing/Reading/Writing Performative potentials of intra-active teaching pedagogies expanding literacy education. (Doktoravhandling), Åbo Akademi University.
Krauss, R. E. (2002). Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter. Pax Forlag.
Kruse, B. (2015). Den tenkende kunstner. Komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Fagbokforlaget.
Lefebvre, H. (1991). The production of space. Wiley-Blackwell. (Først utgitt 1974).
Lefebvre, H. (2019). Rhythmanalysis. Space, time and everyday Life. Bloomsbury. (Først utgitt 1992 på fransk; oversatt til engelsk 2004 av Stuart Elden og Gerald Moore og utgitt på Continuum).
Lyon, D. (2021). Rhythmanalysis. Research methods. Bloomsbury.
Mørstad, E. (1992). Skulpturleksikon, begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Ad Notam Gyldendal.
Nelson, R. (2013). Practice as research in the arts. Principles, protocols, pedagogies, resistance. Palgrave and MacMillan. https://doi.org/10.1057/9781137282910
Sørum, E. von Hanno Bast & Sørum, H. von Hanno Bast (2012). Plassering av skulpturer i offentlige uterom. Masteroppgave, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for landskapsplanlegging. https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/188301?show=full
Sørum, E. von Hanno Bast & Sørum, H. von Hanno Bast (2014). Plassering av skulpturer i offentlige uterom. Fakta, årgang 11 (1). https://fagus.no/wp-content/uploads/2017/09/2014_1-FF-Sørum-Skulpturer-plassering-2.pdf
Troelsen, A. (red) (2002). Synsvinkler på skulpturen. Antologi om skulpturanalyse. Aarhus Universitetsforlag.
Ugelstad J. S. (2014). Portretter 1814- 2014. Sem & Stenersen Forlag.
Ørskov, G. (1995). Om skulptur og skulpturoplevelse. (1. utg, 2. opplag) Borgen.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Errol Fyrileiv, Anna-Lena Østern
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.