Fortellingen om «estekster»
Om å utvikle et begrep og utforske det i en forskningsprosess om barnehagens lydlandskaper
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.4984Sammendrag
Denne artikkelen utforsker hvordan «estekster» kan bli til og skape mening i en praksisledet forskningsprosess om barnehagens lydlandskaper. Med «estekster» menes tekster med estetiske kvaliteter, gjerne i ulike modaliteter, som fungerer som redskaper i forskning både i individuelle tankeprosesser og i refleksive samarbeidsprosesser. Estekstene opptrer både som tankeredskaper i utforskingen av forskerroller, som empiri sammen med fotografier og transkriberte gruppesamtaler og som eksempler på analyse. «A/r/tografi», «poetic inquiry» og narrativ analyse er brukt som metodologiske tilnærminger. I artikkelen tas leseren med på utviklingen av estekstene fra verbaltekstlige, poetiske gjengivelser til auditive og visuelle narrativer. Gjennom denne endringen går også estekstene fra å fungere som et redskap i utforskingen av egen forskerrolle til å få betydning som samskapende forskningsredskap i en forskergruppe. Arbeidet viser også at estekster kan egne seg til å uttrykke kompleksitet og subjektive opplevelser som inkluderer det stemningsfulle, og at barnehagens lydlandskaper vokser frem med flere nyanser. I diskusjonen utforskes estekstene videre som kunnskapsressurser innen praksisledet forskning i nært samarbeid mellom barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen.
Foto på webside: "Lyttelinjer" av Tona Gulpinar
Referanser
Barone, T. & Eisner, E. W. (2012). Arts based research. Sage.
Birkeland, L. (1998). Pedagogiske erobringer : om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Pedagogisk forum.
Bjørkvold, J. R. (2008). Å sette fyr på en tanke. Samtale med Jon-Roar Bjørkvold. I M. M. Andersen (Red.), Skriveboka (s. 41-46). Aschehoug.
Bourriaud, N. (2002). Relational form. I N. Bourriaud (Red.), Relational aesthetics (s. 11-24). Presses du réel.
Bresler, L. (2006). Toward Connectedness: Aesthetically Based Research. Studies in Art Education: A Journal of Issues and Research in Art Education, 48(1), 52-69. https://doi.org/10.1080/00393541.2006.11650499
Burroway, J., Stuckey-French, E. & Stuckey-French, N. (2019). Call Me Ishmael. Point of view. I J. Burroway, E. Stuckey-French & N. Stuckey-French (Red.), Writing fiction : a guide to narrative craft (10. utgave. utg., s. 153-179). The University of Chicago Press.
Børli, H. (2020). Beste dikt. Aschehoug.
Cahnmann, M. (2003). The Craft, Practice, and Possibility of Poetry in Educational Research. Educational researcher, 32(3), 29-36. https://doi.org/10.3102/0013189X032003029
Cox, C. (2009). Sound Art and the Sonic Unconscious. Organised sound : an international journal of music technology, 14(1), 19-26. https://doi.org/10.1017/S1355771809000041
Creswell, J. W. & Poth, C. N. (2018). Qualitative inquiry & research design : choosing among five approaches (4th ed. utg.). SAGE Publications.
Deleuze, G. & Guattari, F. (2015). Tusen Platåer (G. Holmbäck, Overs.). Tankekraft Förlag.
Dewey, J. (2008). "Å gjøre en erfaring" fra Art as Experience (1934). I A. Bø-Rygg & K. Bale (Red.), Estetisk teori : en antologi (s. 196-213). Universitetsforl.
Dohn, N. B. (2008). Fordrer adækvat aktionsforskning 'viden i praksis'? Nogle videnskabsteoretiske overvejelser. Res Cogitans, 5(1), 57-85.
Eik, L. T. (2021). Det viktige profesjonsspråket. Barnehagefolk, 3.
Eisner, E. W. (1993). Forms of Understanding and the Future of Educational Research. Educational Researcher, 22(7), 5-11. https://doi.org/10.3102/0013189X022007005
Eisner, E. W. (2008). Art and knowledge. I J. G. Knowles & A. L. Cole (Red.), Handbook of the arts in qualitative research : perspectives, methodologies, examples and issues (s. 3-12). Sage Publications.
Engesnes, N. (2019). Estekster i intra-aksjon, en utforsking av poetisk skriving [Exam text on the course Arts Based Research Processes - An Introduction (PHUV9380)].
Faulkner, S. L. (2017). Poetic Inquiry. Poetry as/in/for Social Research. I P. Leavy (Red.), Handbook of Arts-Based Research (s. 208-230). Guilford Publications Inc. M.U.A.
Fossland, B. (2017). I stormens øye: Eksistensielle utviklingsdialoger i lærerutdanning. I S. M. Gjøtterud, H. Hiim, D. Husebø, L. H. Jensen, T. Steen-Olsen & E. Stjernstrøm (Red.), Aksjonsforskning i Norge : teoretisk og empirisk mangfold (s. 231-250). Cappelen Damm akademisk.
Gadamer, H.-G. (2012). Sannhet og metode : grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk (L. Holm-Hansen, Overs.). Pax.
Haseman, B. (2006). A manifesto for performative research [Paper in: Practice-led Research. Green, Lelia and Haseman, Brad (eds).]. Media international Australia incorporating Culture & policy, (118), 98-106. https://doi.org/10.3316/ielapa.200603420
Haug, K. H. & Jamissen, G. (2015). Se min fortelling : digital historiefortelling i barnehagen. Cappelen Damm akademisk.
Heron, J. (2014). Co-Operative Inquiry. I D. Coghlan & M. Brydon-Miller (Red.), The SAGE Encyclopedia of Action Research (Bd. 1, s. 188-192). SAGE Publications. http://ebookcentral.proquest.com/lib/hioa/detail.action?docID=1712670
Heron, J. & Reason, P. (2008). Extending Epistemology within a Co-operative Inquiry. I P. Reason & H. Bradbury (Red.), 24 Extending Epistemology within a Co-operative Inquiry (2nd. utg., s. 366). London: SAGE Publications Ltd. https://doi.org/10.4135/9781848607934.n32
Hohr, H. (2013). Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken, M. Röthle & G. Abrahamsen (Red.), Småbarnspedagogikk : fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Irwin, R. L., Beer, R., Springgay, S., Grauer, K., Xiong, G. & Bickel, B. (2006). The Rhizomatic Relations of A/r/tography. Studies in Art Education, 48(1), 70-88. https://doi.org/10.1080/00393541.2006.11650500
Irwin, R. L. & LeBlanc, N. (2019). A/r/tography. Oxford research encyclopeia, education, 1-21. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190264093.013.393
Irwin, R. L. & Springgay, S. (2008). A/r/tography as practice-based research. I S. Springgay, R. L. Irwin, C. Leggo & P. Gouzouasis (Red.), Being with a/r/tography. Sense.
Kalleberg, R. (2004). Feltmetodikk, forskningsopplegg og vitenskapsteori. I M. Hammersley & P. Atkinson (Red.), Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning (2. utg. utg., s. 7-28). Ad Notam Gyldendal.
Kisliuk, M. (1996). (Un)doing Fieldwork: Sharing Songs, Sharing Lives. I G. F. Barz & T. J. Cooley (Red.), Shadows in the Field : New Perspectives for Fieldwork in Ethnomusicology (s. 23-44). Oxford University Press.
Krogh, E. (2017). Hvordan og hva aksjonsforskning kan bli til. I S. M. Gjøtterud, H. Hiim, D. Husebø, L. H. Jensen, T. Steen-Olsen & E. Stjernstrøm (Red.), Aksjonsforskning i Norge : teoretisk og empirisk mangfold (s. 111-132). Cappelen Damm akademisk.
Lafton, T. & Furu, A. (2019). Studenters læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen – en problematisering av erfaringslæringens plass. Nordisk barnehageforskning, 18(1). https://doi.org/10.7577/nbf.3428
Lahman, M. K. E., Geist, M. R., Rodriguez, K. L., Graglia, P. E., Richard, V. M. & Schendel, R. K. (2010). Poking Around Poetically: Research, Poetry, and Trustworthiness. Qualitative inquiry, 16(1), 39-48. https://doi.org/10.1177/1077800409350061
Lenz Taguchi, H. (2010). Bortenfor skillet mellom teori og praksis : en introduksjon til intra-aktiv pedagogikk i barnehagefeltet. Fagbokforlaget.
Liestøl, G. (2006). Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse. Nordic journal of digital literacy, 1(4), 277-305.
Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Pax.
Mäkelä, M. & Nimkulrat, N. (2018). Documentation as a practice-led research tool for reflection on experiential knowledge. Formakademisk, 11(2). https://doi.org/10.7577/formakademisk.1818
Nerland, M. H., H. . (2017). Sosiomaterielle perspektiver på profesjonskvalifisering: kunnskapsressursenes betydning. . I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforl.
Nilsen, A. M. (2021). Miljøets tilbydelser beveger. En estetisk-teoretisk synliggjøring av begrepet affordance som aktivt tilstedeværende i barnehagen [Masteroppgave, OsloMet - Storbyuniversitetet].
Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. International Journal of Qualitative Studies in Education, 8(1), 5-23. https://doi.org/10.1080/0951839950080103
Postholm, M. B. (2007). Interaktiv aksjonsforskning: Forskere og praktikere i gjensidige bytteforhold. I M. B. Postholm (Red.), Forsk med! : lærere og forskere i læringsarbeid. Damm.
Raen, F. D. (2017). Organisering og utbytte av praksisopplæringen. I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 106-117). Universitetsforlaget.
Rasmussen, B. (2013). Fra erfaring til refleksiv kunnskap. Sentrale premisser i drama og i praksisledet forskning. I A.-L. Østern, G. Stavik-Karlsen & E. Angelo (Red.), Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling (s. 261-272). Universitetsforlaget.
Riessman, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. Sage Publications.
Ruud, E. (2005). Lydlandskap : om bruk og misbruk av musikk. Fagbokforlaget.
Schafer, R. M. (1977/1994). Our sonic environment and the soundscape. The tuning of the world. Destiny Books.
Schryer, C. (2009). Sonic images. I M. Ulvaeus & D. Rothenberg (Red.), The Book of Music and Nature: An Anthology of Sounds, Words, Thoughts (2nd ed. utg.) (Music/culture). Wesleyan University Press.
Schwencke, E. (2017). Kritisk Utopisk Aksjonsforskning (CUAR) og utfordringer i deltakende prosesser. Hvordan kan frirom og estetisk holdning bidra til å videreutvikle validiteten i aksjonsforskning? I S. M. Gjøtterud, H. Hiim, D. Husebø, L. H. Jensen, T. Steen-Olsen & E. Stjernstrøm (Red.), Aksjonsforskning i Norge : teoretisk og empirisk mangfold (s. 357-377). Cappelen Damm akademisk.
Springgay, S., Irwin, R. L., Leggo, C. & Gouzouasis, P. (2008). Being with a/r/tography. Sense.
Trevarthen, C. & Malloch, S. (2009). Musicality: Communicating the vitality and interests of life. I C. Trevarthen & S. Malloch (Red.), Communicative musicality: exploring the basis of human companionship. Oxford University Press.
Vist, T. (2009). Følelseskunnskap – kunnskapsområde i musikkfaget? NMH-publikasjoner, 11, 185-205.
Vist, T. (2023, under fagfellevurdering). Research From the Eye of the Hurricane: Slow Sensitivity as Resilient Re-engagement in Research After Physical Trauma. I S. M. Griffin & N. Niknafs (Red.), Trauma Resisted and (Re)engaged: Inquiring into Lost and Found Narratives in Music Education. Springer Nature.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Nina Engesnes
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.