Kunstfaglig metodikk og sosial innovasjon i demensomsorgen
Erfaringer fra kunstintervensjon i eldreomsorgen
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5097Emneord (Nøkkelord):
kulturendring, samskaping, demens, bærekraft, estetisk analyseSammendrag
I denne artikkelen belyser vi hvordan kunstfaglig metodikk på en demensavdeling kan bidra til sosial innovasjon. Vi beskriver hvordan en slik metodikk har potensiale til å bidra til et bærekraftig samfunn der mennesker som lever med demens blir likeverdige medborgere. Artikkelen bygger på et åtteårig kunstintervensjonsprosjekt ved et sykehjem i en by i Nord-Norge. Vi presenterer våre funn langs fire idealtypiske konstruksjoner: beboerperspektivet, kunstnerperspektivet, helsearbeiderperspektivet og lederperspektivet. Vi finner at samskaping på sykehjem er utfordrende fordi en må rigge estetiske møter på tvers av avdelinger, fag, roller og rutiner. Det utfordrende i det samskapende arbeidet handler særlig om: 1) at alle som blir involvert må gå utover sin komfort sone 2) at stell og estetiske opplevelser ikke gjelder som likeverdig i hverdagen på sykehjemmet 3) at kunnskapen om poetisk-sanselige møtesteder ikke er internalisert i staben og 4) at det er lite rom for å utvikle felles forståelse og språk om estetisk praksis. Disse funnene peker på at kunstfaglig metodikk i form av samskapende estetiske prosesser trenger mer oppmerksomhet i sosial innovasjon i eldreomsorgen.
Referanser
ADLab. (2021). Bergsodden Residency Creating Dance with People Living with Dementia During an Two-Weeks Art Residency. https://zenodo.org/record/5729715
Andersen, L. L., Hygum Espersen, H., Kobro, L., Kristensen, K., Skar, C., & Iversen, H. (2018). Demokratisk innovasjon: Teorier og modeller for samskapende sosial innovasjon i norske kommuner. Høgskolen i Sørøst-Norge/Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon. Høgskolen i Sørøst-Norge, Skriftserien Vol. 24
Aure, V. (2011) Kampen om perspektivet: en longitudinell studie der formidling av kunst til barn og unge danner utgangspunkt for kunstdidaktiske diskursanalyser, Stockholm: Stockholms universitet.
Aure, V., Bergaust, K. (red) (2015). Estetikk og samfunn - tekster mellom samtidskunst og kunstdidaktikk, Bergen: Fagbokforlaget.
Basting, A. D., Towey, M., & Rose, E. (red). (2016). The Penelope project: An arts-based odyssey to change elder care. University of Iowa Press. https://www.anne-basting.com/projects
Basting, A. (2020, May 21). How to meaningfully reconnect with those who have dementia. https://www.youtube.com/watch?v=liqQDDfhFXQ
Brodzinski, E. (2010). Theatre in Health and Care, London: Palgrave Macmillan.
Buse, C., & Twigg, J. (2018). Dressing disrupted: Negotiating care through the materiality of dress in the context of dementia. Sociology of Health & Illness, 40(2), s. 340–352. https://doi.org/10.1111/1467-9566.12575
Conmy, S. (u.å.). What does culture eats strategy for breakfast mean? The Corporate Governance Institute. Hentet 5. august 2023 fra https://www.thecorporategovernanceinstitute.com/insights/lexicon/what-does-culture-eats-strategy-for-breakfast-mean/
Crowhurst, M. (2020). Fable-ing/Telling Tales-ing/True Story-ing/Creative Writing: A Critical/Collective/Auto/Ethnographically Informed Process Aiming to Deepen Analysis of What Is and Support Imagining What Might Bes. I M. Crowhurst & M. Emslie (Red.), Arts-Based Pathways into Thinking, (s. 93–122). Springeer. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2F978-3-030-37507-2_7.pdf
Daykin, N. (2019). Arts, Health and Well-Being: A Critical Perspective on Research, Policy and Practice. London: Routledge.
Dalby, K., Mittner, L., & Gürgens, R. (in print). Consent as an aesthetic process. Nordic Journal of Arts, Culture and Health.
de Medeiros, K., & Basting, A. (2014). “Shall I Compare Thee to a Dose of Donepezil?”: Cultural Arts Interventions in Dementia Care Research. The Gerontologist, 54(3), s. 344–353. https://doi.org/10.1093/geront/gnt055
Edvardsen, N. K. & Gjærum, R. G. (2021). The aesthetic model of disability. In P. Janse van Vuuren, B. Rasmussen & A. Khala (Eds.), Theatre and democracy: Building democracy in post- war and post-democratic contexts, s. 193–215. Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/ noasp.135.ch10
Eimhjellen, I. (2018). Refleksiv institusjonalisering. Nytt frivillig engasjement i brytningen mellom endring og stabilitet. I B. Enjolras & I. Eimhjellen (red.), Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge (s. 211–234). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.45.ch8
Eggebø, H. (2020). Kollektiv kvalitativ analyse, Norsk sosiologisk tidsskrift, s. 106 – 122, https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-02-03
FN-Sambandet. (2023, 1. februar). Bærekraftige byer og lokalsamfunn. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/baerekraftige-byer-og-lokalsamfunn
Gautun, H. (2020). En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien, rapport 14., Oslo: Nova – OsloMet.
Gjøra, L., Strand, B. H., Bergh, S., Borza, T., Brækhus, A., Engedal, K., Johannessen, A., Kvello-Alme, M., Krokstad, S., Livingston, G., Matthews, F. E., Myrstad, C., Skjellegrind, H., Thingstad, P., Aakhus, E., Aam, S., & Selbæk, G. (2021). Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimer’s Disease, 79 (3), s. 1213–1226. https://doi.org/10.3233/JAD-201275
Haugland, B. Ø. (2012). Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien Forskning, 1, s. 40–47. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0030
Heidegger, M. (1927/2007). Væren og tid, Oslo: Pax forlag.
Hveem, P. (2021). Bruker nytt verktøy i demensplanleggingen i kommunen, https://www.aldringoghelse.no/bruker-nytt-verktoy-i-demensplanleggingen-i-kommunen/
Ingrid Tranum Velásquez. (2019). Happy end. DRAMA - Nordisk Dramapedagogisk Tidsskrift, 2(2), s. 20–23. https://doi.org/10.18261/issn.2535-4310-2019-02-06
Lea, E. (2021). Møter med kunst som kulturelt medborgerskap: En kasusstudie av personer med demens sine møter med kunst på tilrettelagte omvisninger i kunstmuseum. [Doktorgradsavhandling] VID vitenskapelige høgskole.
Lea, E., Hansen, C., & Synnes, O. (2020). Kunsten å ta kunsten på alvor: Personer med demens på kunstmuseet. Nordic Journal of Arts, Culture and Health, 2 (01), s. 51–67. https://doi.org/10.18261/issn.2535.7913-2020-01-05
Lindbekk, T. (2009) Max Weber: Metodebegrepene og deres teoretiske rekkevidde, Sosiologisk tidsskrift, Vol.17, s. 381-394. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2009-04-05
Livsglede for Eldre. (u.å.). Livsgledehjem. Livsglede for Eldre. Hentet 5. august 2023 fra https://livsgledeforeldre.no/vart-arbeid/sykehjem/
Lukic, D. (2019, 26. august). #2 Gylne øyeblikk: Samskapende kreative samlinger | ADLaBlog. ADLabBlog. https://site.uit.no/adlablog/2019/08/26/gylne-oyeblikk-samskapende-kreative-samlinger/
Meld. St. 14. (2020-2021). Perspektivmeldingen 2021. Finansdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20202021/id2834218/?ch=4
Mittner, L., & Gjærum, R. G. (2022). Research Innovation: Advancing Arts-based Research Methods to Make Sense of Micro-moments Framed by Dementia. Nordic Journal of Art and Research, 11 (1). https://doi.org/10.7577/information.5065
Mittner, L., Dalby, K., & Gjærum, R. G. (2021). Re-conceptualizing the gap as a potential space of becoming: Exploring aesthetic experiences with people living with dementia. Nordic Journal of Arts, Culture and Health, 3(01–02), s. 63–74. https://doi.org/10.18261/issn.2535-7913-2021-01-02-06
Mittner, L., & Lotherington, A. T. (2021). Artful Dementia Research Lab: Progress report 2017-2021. Septentrio Reports, 13, Article 13. https://doi.org/10.7557/7.6399
Mittner, L. (2021). Resonating moments: Exploring socio-material connectivity through artistic encounters with people living with dementia. Dementia, https://doi.org/10.1177/14713012211039816
NOU 2011: 11. (2011). Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-11/id646812/
Igarashi, Y., Okada, M. (2015) Social innovation through a dementia project using innovation architecture, Technological Forecasting and Social Change, Vol. 97, s. 193-204, ISSN 0040-1625, https://doi.org/10.1016/j.techfore.2015.01.001.
OECD. (u.å.). Dementia and Health Innovation. Hentet 5. august 2023 fra https://www.oecd.org/innovation/inno/dementia-health-innovation.htm
Simonhjell, N., & Hellstrand, I. (2019). «De skrev henne ned». Tidsskrift for omsorgsforskning, 5(02), s. 1–14. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2019-02-03
Sinnes, S. (2021) Utdanning for bærekraftig utvikling, Oslo: Universitetsforlaget.
Tanggaard, L., Wegener, C. (2016). Why novelty is overrated. Journal of Education and Work 29(6), s. 728-745.
Totcheva, C. Øverås, Vedeler, J. S., & Slettebø, Å. (2019). Forutsetninger for vellykket sosial innovasjon i sykehjem: ledernes perspektiv – en kvalitativ intervjustudie. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 15(1). https://doi.org/10.7557/14.4645
Ursin, G., & Lotherington, A. T. (2018). Citizenship as Distributed Achievements: Shaping New Conditions for an Everyday Life with Dementia. https://munin.uit.no/handle/10037/12510
Vasionytė, I., & Madison, G. (2013). Musical intervention for patients with dementia: A meta-analysis. Journal of Clinical Nursing, 22(9–10), s. 1203–1216. https://doi.org/10.1111/jocn.12166
Vesterlid Strøm, R., Eiksund, Ø. J., & Balsnes, A. H. (2022). Samsang gjennom livsløpet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Walander, B. (2018). Vil motvirke ensomhet hos eldre, https://www.aldringoghelse.no/vil-motvirke-ensomhet-hos-eldre/
Weber, M. (1904). Methodology of Social Sciences: Max Weber. Transaction Publishers.
Willumsen, E., Sirnes, T., & Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd - sosial innovasjon. Bergen: Fagbokforlaget
Willumsen, E., & Ødegård, A. (2015). Innovasjon ‒ et konsept i endring. IE. Willumsen & A. Ødegård (Red.), Sosial innovasjon ‒fra politikk til tjenesteutvikling, s. 17-24. Bergen: Fagbokforlaget.
Zeiling, H., Tischler, V., van der Byl Williams, M., West, J., Strohmaier, S. (2019) Co-creativity, well-being and agency: A case study analysis of a co-creative arts group for people with dementia, Journal of Aging Studies, Vol. 49, June 2019, s. 16-24, https://doi.org/10.1016/j.jaging.2019.03.002
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Rikke Gürgens Gjærum, Lilli Mittner, Elina Plucker, Ingrid Tranum Vélasquez
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.