Skape nye rom, ny tid og nye bevegelser
Tverrfaglig undervisning i kunstfag i barnehagelærerutdanningen
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5131Emneord (Nøkkelord):
kunstfag, barnehagelærerutdanning, tverrestetikk, estetiske opplevelser, bærekraftSammendrag
Artikkelen knytter seg til FNs bærekraftsmål 4 som omhandler god utdanning, og retter seg mot utdanning av barnehagelærere innenfor kunstfagene forming og drama. I beskrivelse av estetiske læreprosesser knyttes gjerne estetikk til det å ta alle sansene i bruk i skapende arbeid. Estetikkbegrepet knyttes i denne artikkelen til sansing av rom, tid, materialer og bevegelse, men også til hvordan denne sansingen inngår i og fører til skapende praksis der vi berører og lar oss berøre. Vi undersøker hvordan god utdanning i kunstfag kan utvikles gjennom å åpne opp for den estetiske dimensjon for studenter i undervisningen. Bærekraftig utdanning i kunstfag handler om at studentene skal forstå den estetiske dimensjon som betydningsfull i egen profesjonsutøvelse, og se den didaktiske verdien av denne i møte med barn i barnehagen. Artikkelens materiale er skapt sammen med en gruppe studenter som spesialiserer seg i enten drama, forming, eller musikk og har fellesemnet Kunstfaglig utviklingsarbeid i barnehagen (KKK-200). Sammen med studentene har vi lekt og utforsket bevegelse med nøster i ute- og innerom, og assosiert over hva begrepene rom, tid, materialer og bevegelse betyr i deres respektive fag. Undersøkelsen viser at en integrert tverrfaglig tilnærming og en utforskende undervisningsform kan bidra til god utdanning i kunstfag fordi det åpner for studentenes sanseerfaringer og estetiske opplevelser gjennom å bryte med det vante og utsettes for risiko.
Referanser
Bale, K. (2009). Estetikk. En innføring. Pax forlag A/S.
Barad, K. (2007). Meeting the Universe halfwway: Quantum physics and the entanglement of matter and meaning. Duke University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv12101zq
Baumgarten, A. G. (2008). Fra Aesthetica (1750). I K. Bale og A. Bø-Rygg (red.), Estetisk teori: En antologi (s. 11-16). Universitetsforlaget
Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget.
Biesta, G. J. J. (2017). Letting art teach: art education 'after' Joseph Beuys (Bd. vol. 2). ArtEZ Press.
Biesta, G. J. J. (2018). What if? Art education beyond expression and creativity. I G. B. Christopher Naughton, David Cole (Red.), Art, Artist and Pedagogy: Philosophy and the Arts in Education. Routledge. Taylor and Francis Group. https://doi.org/10.4324/9781315143880
Biesta, G. J. J. (2021). World-Centred Education: A View for the Present. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003098331
Biesta, G. J. J. (2022). Art keeps us in and with the world [Interview]. I L. Skregelid & K. N. Knudsen (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch1
Dewey, J. (2008). «Å gjøre en erfaring» fra Art as experience (1934). I K. Bale og A. Bø-Rygg (red.), Estetisk teori: En antologi (s. 196-213). Universitetsforlaget
FN-Sambandet. United Nations Association of Norway. https://www.fn.no/
Gadamer, H.-G. (2008). Fra Die Aktualität des Schönen. Kunst als Spiel, Symbol und Fest (1977). I K. Bale og A. Bø-Rygg (red.), Estetisk teori: En antologi (s. 355-370). Universitetsforlaget
Goul, P. E. (2021). Disse syv prosjektene fikk FoU-midler i lærerutdanningnene. Universitetet i Agder. Hentet 29. mai 2023 fra https://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/nyheter-lu/disse-syv-prosjektene-fikk-fou-midler-i-laererutdanningene
Haseman, B. (2006). A manifesto for performative research. Media International incorporting Culture and Policy, theme issue «Practice-led research», no. 118, 98-106. https://doi.org/10.1177/1329878X0611800113
Illeris, H., Knudsen, K. N. & Skregelid, L. (2022). A/r/tografi som tilgang til udvikling af en sanselig bæredygtighedsdidaktik i kunstfagene. Nordic Journal of Art & Reseach, 11(1). https://doi.org/https://doi.org/10.7577/information.5067
Jørgensen, D. (2018). Hvad er æstetik? I M. B. Johansen & L. Østerlind (Red.), Æstetik og pædagogik (s. 23-38). Akademisk forlag.
Kant, I. & Østergaard, C. B. (2005). Kritik af dømmekraften. Det lille forlag.
Klungland, M. (2021). Materiell-kollektiv praksis. En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet: Veve i åpne dører [Universitetet i Agder]. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch4
Klungland, M. (2022). Materiell-kollektiv praksis som pedagogisk tilnærming for kunst og håndverk. I L. Skregelid & K. N. Knudsen (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm AS. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch4
Kukkonen, H. M. (2022). Abstraction in Action: Post-Qualitative Inquiry as an Approach to Curating. I L. Skregelid (Red.), Kunstens betydning?: Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge (s. 319-342). Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch14
Liene, A.-M. (2007). Cellokjolen. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 02/07.
Liene, A.-M. (2014). Cellisten i bevegelse. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 03/14.
Liene, A-M. (2017). Motstand som kvalitet: Skjøre papirformer i møte med småbarnslek. Kan det gå bra? Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 01/17
Liene, A.-M. (2019). Målgruppetenkning som konflikt og ressurs: Et spenningsfylt møte mellom visuell kunstner og to-åringer. I S. Böhnisch og R. M. Eidsaa (Red.), Kunst og konflikt: Teater, visuell kunst og musikk i kontekst. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215032344-2019-9
Murris, K. (2022). Karen Barad as educator: Agential realism and education. Springer. https://doi.org/10.1007/978-981-19-0144-7
Skregelid, L. & Knudsen, K. N. (2022). Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.163
Svingen-Austestad, A. (2022). Nullpunktet? I L. Skregelid & K. N. Knudsen (Red.), Kunstens betydning?: Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge (s. 69-93). Cappelen Damm akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch3
Øksnes, M. & Hangaard Rasmussen, T. (2017). Lek. Cappelen Damm akademisk.
Østern, T. P. (2017). Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1/5, 7-27. https://doi.org/10.23865/jased.v1.982
Østern, T. P., Jusslin, S., Nødtvedt Knudsen, K., Maapalo, P. & Bjørkøy, I. (2021). A performative paradigm for post-qualitative inquiry. Qualitative research: QR, 146879412110274. https://doi.org/10.1177/14687941211027444
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Monica Klungland
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.