Barns refleksjoner om forholdet mellom natur og mennesker i litterære samtaler om bildeboka De to gamle og livets tre
DOI:
https://doi.org/10.7577/ar.5242Emneord (Nøkkelord):
bærekraftig utvikling, kritisk tenkning, leseprosjekt, bildebokSammendrag
Denne artikkelen utforsker et leseprosjekt som involverer en gruppe 4-5 år gamle barnehagebarn og den franske bildeboka Les deux vieux et l’arbre de vie [De to gamle og livets tre] av Patrick Fischmann, illustrert av Martine Bourre (2013). Prosjektet var et litterært formidlingsprosjekt, og en del av det kunstneriske forskningsprosjektet Lydhør i Kongsgården, med fokus på temaet frø. Artikkelen fordyper seg i hvordan barna uttrykker sine refleksjoner over forholdet mellom natur og mennesker innenfor konteksten av litterære samtaler med barna.
Prosjektet har relevans for FNs bærekraftsmål nr. 15, "Livet på jorda", som legger spesiell vekt på bevaring og utvikling av skoger. Prosjektet var inspirert av en pedagogisk tilnærming til lesing for barn, med vekt på barnas autonomi og deres evne til å konstruere mening (Solstad, 2015). I tillegg bruker vi den økokritiske analysemodellen kjent som The Phyto Analyzes Map (Guanio-Uluru, 2021) for å kaste lys over det komplekse samspillet mellom trær og mennesker slik det er fremstilt i barnelitteraturen.
Gjennom hele prosjektet viste barna lekne og tankevekkende refleksjoner, spesielt angående de biologiske og ernæringsmessige forholdene som kreves for frøspiring, som presentert i boken. Dessuten genererte de fantasifulle forslag til nye former for interaksjon mellom mennesker og trær, basert på en empatisk tilnærming som tar hensyn til behovene til både trær og mennesker.
Referanser
Broström, S., de Lopez, K. J., & Løntoft, J. (2013). Dialogisk lesing i teori og praksis. Oslo: Pedagogisk Forum.
Fischmann, P. & Bourre, M. (2012). Les Deux Vieux & l’Arbre de Vie. [De to gamle og livets tre]. Paris: Didier Jeunesse.
Glotfelty, C. (1996). Introduction: Literary Studies in an Age of Environmental Crisis. In C. Glotfelty & H. Fromm (Red.), The Ecocriticism Reader: Landmarks in Literary Ecology (xv–xxxvii). Athens (Georgia) and London: University of Georgia Press.
Goga, N. (2019). Økokritiske litteratursamtaler. En arena for økt bevissthet om økologisk samspill? Acta Didactica, 13(2). https://doi.org/10.5617/adno.6447
Goga, N. and Pujol-Valls, M. (2020). Ecocritical Engagement with Picturebook through Literature Conversations about Beatrice Alemagne’s On a Magical Do-Nothing Day. Sustainability 12(18). https://doi.org/10.3390/su12187653
Guanio-Uluru, L. (2021). Analysing Plant Representation in Children’s Literature: The Phyto-Analysis Map. Children’s Literature in Education. https://doi.org/10.1007/s10583-021-09469-2
Hallberg, K. (1982). Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen. I: Tidsskrift för litteraturvetenskap, 3–4, 163–168.
Lydhør i Kongsgården (2019-21). Nettsted: https://lydhorikongsgarden.wordpress.com/lydhor-i-kongsgarden-2019-21/
Høgskulen på Vestlandet. (2021, 18.august). Natur i barnelitteratur og -kultur (NaChiLitCul). Forskergruppe. Nettside. https://www.hvl.no/forsking/gruppe/nachilit/
Høgskulen på Vestlandet. (2023). The NatCul Matrix. Nature in Children's Literature and Culture. Nettside. https://blogg.hvl.no/nachilit/the-natcul-matrix/
Nikolajeva, M. & Scott, C. (2006). How Picturebooks Work. New York: Garland.
Opsahl, T., Seip, E., Tenfjord, J. (2004) (Red.). Jack og bønnestengelen. I: Den store eventyrboka. Illustrert av Harald Norberg. (s. 68-76) Oslo: Aschehoug, s. 68-76
Pettersvold, M. (2018). Lesing i barnehagen – et bidrag til danning og demokrati. I Solstad, T., Jansen, Turid T. og Øines, A.-M. Lesepraksiser i barnehagen. Inn i litteraturen på mange måter. (s. 111-130) Bergen: Fagbokforlaget.
Rhedin, U. (2004). Bilderbokens hemligheter. Stockholm: Alfabeta bokförlag
Solstad, T. (2015). Samtaler om bildebøker i barnehagen. En vei til opplevelse, lek og meningsskaping. Oslo: Universitetetsforlaget
Solstad, T. (2017). Lesing som opplevelse og erfaring. I Solstad, T., Jansen, Turid T. og Øines, A.-M. Lesepraksiser i barnehagen. Inn i litteraturen på mange måter (s. 31-42). Bergen: Fagbokforlaget, s. 31-42
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2023 Atle Krogstad, Lise Hovik
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere som publiserer med dette tidsskriftet må være enige i følgende vilkår:
a) Forfattere beholder opphavsrett, men gir tidsskriftet rett til første publikasjon med arbeidet, samtidig som artikkelen er lisensiert under en Creative Commons Attribution-lisens som tillater andre å dele arbeidet med en anerkjennelse og referanse til forfatterskap og første publikasjon i dette tidsskriftet.
b) Forfattere må ikke inngå separate, ytterligere kontraktsmessige ordninger for eksklusiv distribusjon av artikkelens publiserte versjon av arbeidet (for eksempel legge det til et institusjonelt arkiv eller publisere det i en fagbok), uten referanse en anerkjennelse av hvor artikkelen først ble publisert. Dette gjelder for eksempel artikler som publiseres i Nordisk Barnehageforskning og som senere blir del av et doktorgradsarbeid. Da er det viktig å ha tydelige referanser til hvor og når artikkelen er publisert første gang.
c). Forfattere kan ikke legge inn sine arbeid på nettet eller publisere dem i en doktoravhandling (for eksempel i institusjonelle arkiv eller på en hjemmeside) før eller under innsendings- og fagfellevurderingsprosessen, da dette kan skape uorden i referansesystemet til artikkelen.